– En ufattelig sammensvergelse

27

I forrige uke inngikk de fire amerikanske storbankene Citigroup, Barclays, JP Morgan Chase Royal Bank of Scotland og UBS et forlik med amerikanske myndigheter, der de må betale 41 milliarder kroner (5,4 milliarder dollar) i bøter for å ha drevet kartellvirksomhet for å manipulere valutamarkedet.
De fire førstnevnte bankene har operert det de selv omtalte som «kartellet» («The Cartel»).

Det er Anders Holth Johansen som skriver dette i Dagbladet 25.05.2015.

– Bankene har tatt del i en skamløs oppvisning i kartellvirksomhet og manipulering av markedet. Taperne har vært utallige konsumenter, investorer og institusjoner verden over, sier den amerikanske justisministeren Loretta Lynch til CNN.

banksters

Bankene innrømte altså å ha begått økonomisk kriminalitet i en astronomisk størrelsesorden. – At vi aldri tidligere har gitt bøter i denne størrelsesorden sier sitt om denne ufattelige sammensvergelsen, sier Loretta Lynch.

I denne tilfellet dreide det seg altså om valutafiksing. Bankfolkene var så klar over at de drev med kriminell virksomhet at de kalte chattegruppene sine for The Cartel, The Mafia og The Bandits Club. Men vent ikke at the banksters havner i ei fengselscelle med det første. De er naturligvis too big to jail.

Eller som en amerikansk kommentator skriver:

Here we have a staggering series of crimes that did very real damage to thousands of people all over the world. Here we have a staggering series of crimes, but not a single identifiable criminal. Who rigged the markets? The bank buildings?

Knapt toppen av isfjellet

Men på tross av sitt enorme omfang, så er valutafiksinga bare en flik av den virkelige sammensvergelsen. USAs storbanker er et kartell. De eies av de samme menneskene, de eier hverandre og de eier i fellesskap alt som teller i amerikansk økonomi fra rustningsindustri til hypermarkedskjeder og merkevarer. Det var de samme storbankene og noen få til som skape finanskrisa i 2008, og det var disse bankene som plyndret amerikanske skattebetalere for at de sjøl skulle redde skinnet etter krisa.

Fem finansinstitusjoner hadde bygd opp en gjeld på 4100 milliarder dollar i 2007. Det var Lehman Brothers , Bear Stearns, Merrill Lynch,  Goldman Sachs og Morgan Stanley. Sammen hadde de skapt de mekanismene og instrumentene som skapte gjeldsbobla og spredde den over hele verden.

Av de fem amerikanske finansbankene som skapte grunnlaget for den formen og størrelsen krisa fikk gikk Lehman konkurs, alle de andre fire fikk støtte av den amerikanske staten for å overleve.

De største Wall Street-bankene fikk hemmelige lån fra det amerikanske Federal Reserve på 1200 milliarder dollar meldte Bloomberg.

Den største låntakeren i denne hemmelige operasjonen var Morgan Stanley, som fikk så mye som 107,3 milliarder. Citigroup fikk 99,5 milliarder og Bank of America 91,4 millarder. Etter finanskrisa har 93% av all inntektsøkning i USA gått til de 1% rikesteMen det var de superrike, de 0,01% som forsynte seg med 37% av dette igjen.

Jeg har skrevet om dette flere ganger og klipper her friskt fra min egen artikkel fra 8. november 2013:

Merkevarene er bare fronter

Forbrukerne får inntrykk av at det finnes en hel skog av forskjellige, konkurrerende merkevarer å ta av. Det pleier å være et vanlig trumfkort fra folk som liker kapitalismen, nemlig at den angivelig gir oss valgfrihet.

I virkeligheten er det en bløff. Valgfriheten er en illusjon. De kjente merkevarene er bare «cover», fronter for større kapitalgrupper som står bak dem. Se bare på denne figuren som viser eierskapet til de største matvaregigantene:

foodchoice

Klikk for større utgave.

Ti megakorporasjoner kontrollerer omtrent alt du kjøper fra husholdningsvarer til dyrefôr til jeans.

Enda så avslørende og voldsomt dette er, så er virkeligheten enda mange hakk verre. Disse ti selskapene eies og kontrolleres igjen av ei lita gruppe finanskapitalister, som dessuten eier hverandre.

Jeg har bare tilgang til åpne kilder, så det er helt sikkert forbindelser jeg overser. Men med det verktøyet jeg som amatør har, kan jeg se at åtte av disse ti selskapene eies av noe som framtrer som ei svært tett sammenvevd (superconnected) gruppe av finanskapitalister.

Kjernen i figuren burde se sånn ut:

finanskapital og mat

Oljefondet er største eier i BlackRock, som troner på toppen av denne lista.

(Metode: Jeg har gjennomgått eieroversiktene til disse selskapene på morningstar.com og tatt ut de ti største eierne i hvert selskap. Så har jeg rangert dem etter hvor ofte de forekommer. Mars og Unilever har jeg ikke klart å finne ut av ennå.)

Disse ni finansselskapene er største eiere i de åtte matvaregigantene. Men de er også største eiere i de største bankene og finansinstitusjonene i verden:

Sju finansgiganter inngår i et finansielt supernettverk.

Den moderne forbruksvareindustrien framstår som mangfold, men er i virkeligheten mer eller mindre et globalt monopol, styrt av en bitteliten gruppe ultrakapitalister.

De fire største exchange trade funds (ETF):

I følge Morningstar dette de fire største ETFs:

  1. BlackRock
  2. State Street
  3. Vanguard
  4. Fidelity

De er alle sammen storaksjonærer i alle disse bankene, slik figuren viser. Dessuten er de storaksjonærer i de megakorporasjonene som eier de fleste merkevareprodusentene i verden.

Les Hvem er Larry Fink og hva er BlackRock?

Når forbindelsene er så tette og makta er så stor, er denne ultrarike, bittelille eliten naturligvis i stand til å overkjøre enhver regjering og rigge spillet akkurat som det passer dem selv. De 5,8 milliarder dollar bankene ble dømt til å betale, vil de ta igjen fra samfunnet, aksjonærene og forbrukerne før vi får snudd oss.

 

 

——————

 

Hvis du liker denne bloggen og ønsker å hjelpe til med å spre den til flere, så går det an å gi en stor eller liten gave via PayPal.

KampanjeStøtt oss

27 KOMMENTARER

  1. «Disse ti selskapene eies og kontrolleres igjen av ei lita gruppe finanskapitalister, som dessuten eier hverandre.»

    Så er det betimelig å spørre:
    Hvem skylder egentlig Hellas penger til? ( Eller andre land i «økonomisk krise»)

    Og dette dreier seg nok ikke om » de rike». Dette dreier seg om å kontrollere det økonomiske systemet i verden . ( Med rente og rentesrente og kontroll med andre nasjoners valuta.)
    Derfor var ødeleggelse av Tyskland viktig. Derfor var ødeleggelsen av Libya viktig. Derfor må BRICS-landenes økonomi og nasjoner ødelegges.
    «De som kontrollerer det økonomiske systemet kontrollerer politikken».

  2. Utrolig interessant sammenstilling – Steigan er sannsynligvis like over målet. Resultatet vil i så fall være mer «flack».
    Neste runde bør være å researche hvilke familiedynastier som kontrollerer disse eierstrukturene – og hvem disse er og var gift med opp gjennom tidene….

    Ser frem til fortsettelsen!

    • Takk. Jeg er kommet et stykke, og jeg tror jeg skulle klart å komme til bånns hvis jeg hadde et par gode graverassistenter og tilstrekkelig datakraft. Det må gjøres en helsikes krysskjøring av tilgjengelige datalister, og så må det finnes et par lister som ikke er umiddelbart tilgjengelige. Det lar seg gjøre, men det er ikke enmannsarbeid.

      • Hva med å gjøre dette til et fritt og sosialt prosjekt på plasser for deling og samarbeid rundt kildemateriale, for eksempel github?

        Jeg tror mange dugelige mennesker, kanskje fra hele verden, vil hjelpe til dersom de får mulighet. Kanskje noe sånt kan rulle seg stort?

      • Hvem som eier hva, er ikke enkelt å finne ut av, og du blir for sett på som gal, hvis det blir for mye data for leseren å sette seg inn i.

        Det er vanlige arbeideres pensjonsfond som er de virkelige store spillerne her, og det var fordi nordeuropeiske og amerikanske pensjonsjonfond hadde lånt ut penger til både Hellas og Wall Street, at vestlige politikere ikke så noe annet valg enn å redde finanskapitalen.

        De med mye penger visste at så lenge de hadde fått med seg pensjonsfondene på spekulasjonen, så var det fritt frem, da ingen vestlig politiker eller politisk parti vil overleve at disse gikk konkurs mens de hadde makten.

        Svindelen funger ved å lage så ødeleggende samfunnskonsekvenser om veddemålet skulle slå inn feil, at politikerne kommer inn å redder taperen fra tap. Slik overinvestering som dette fører til, er skadelig i første omgang gjennom boble-blåsingen og feilallokeringen den fører til, men den er direkte ødeleggende for rettferdighetsfølelsen i samfunnet, hvis det blir tydelig at ultrarike kan bruke menigmann som gissel, til å få menigmann til å erstatte spekulasjonstap over skatteseddelen.

        For mye fokus på hvem som eier hva, trekker fort vekk fra at slik type svindel mye er mulig, fordi investorene vet at finansaktørene er «too big to fail».

      • Et uselvisk kompetansenettverk og en «vigilant» i samfunnet bør vel snart komme på dagsorden. Jeg har studert dette miljøet over lengre tid og det vil bli en gedigen skuffelse for folk når de etterhvert ser og forstår hva bankene bedriver. Finansoperasjoner (kjøper og selger til seg selv for rentegevinst) og kartellvirksomhet som i tillegg subsidieres av den norske stat for å fremme interessene til vårt globale børsmonster, NBIM.

  3. Ja, Steigan er nok like over målet, og nå er det kanskje på tide å gå enda litt lavere så vi med høyere oppløsning kan se hvem «ei lita gruppe finanskapitalister» faktisk består av. Steigan har gjort et solid arbeid med å finne fram til selskaper. Nå bør tida være inne til å se på hvem menneskene som trekker i alle disse trådene er. Hva annet kan det være som knytter disse sammen enn hensynsløst profittjag og fravær av skrupler mot å begå kriminalitet? Det eneste navnet som framkommer her er i lenken til en annen artikkel Steigan har skrevet, en Larry Fink, som er av jødisk herkomst. Det florerer på nettet med påstander og konspirasjonsteorier (og muligens fakta som må etterprøves) om at det er mennesker med samme bakgrunn som Fink som styrer det meste her i verden. Nå har Pål Steigan kommet så langt i sitt utredningsarbeid når det gjelder finanskarteller og multinasjonale korporasjoner at det bør være mulig å gå disse anklagene etter i sømmene, uavhengig av den vel begrunnede frykten for dermed å bli gjort til gjenstand for en hetskampanje som selv denne bloggens eier aldri har vært ute for.

  4. En liten kommentar på fakta i artikkelen. Det er ikke riktig at fire av de fem storbankene som var hovedaktørene i finanskrakket i 2008 overlevde. Bear Stearns hadde i februar det året en kurs på $93 dollar, men den kursen var havnet på $10 dollar da banken i mars ble kjøpt av J.P. Morgan. Så i realiteten overlevde ikke Bear Stearns.

  5. Det som går att ta på allvar är statistik som visar på en tydlig förändring. Anekdoter tillför ingenting. Visst finns i historiska ögonblick när grupper av personer kan tillgripa sig ett övermått av makt. Vad nu denna grupp ska påstås ha för egenskaper är en politisk fråga. Att förutsätta att alla av en viss kategori för alltid tillhör denna kategori och att det bakom en viss benämning som «kommunist», «jude», «norrman», «svensk» etc finns vissa bestämda inneboende egenskaper är intellektuell slapphet.

    Av texten ovan tycks framgå att Rotschilds i början av 1800-talet skaffade sig en överväldigande makt i flera länder, långt större makt än flera av dagens banker har trots den maktkoncentration som råder. Det kan mycket väl vara så att andelen av s.k. judisk ägandeskap av banker minskat sedan Rotschilds främst dominerande dagar för att inte tala om att de som påstås vara en jude som ett enhetligt begrepp inte är det.

    Teorier om en lite grupps helt avgörande makt som därtill tillskrivs en etnisk identitet är att man undviker alla de förgreningar som ekonomiska maktförhållanden har i vardagen. Det är inte Rotschilds som orsakat att skattebetalarna i Stockholm förlorat 55 miljarder kronor, det är medelklassens drömmar om att slippa jobba sig till pengar och istället bli förmögen på att spekulerar i sin bostad. Tiotusentals lägenheter i allmännyttan såldes ut och Dagens Nyheter har beräknat att det ledde till en vinst på 55 miljarder som motsvarar två årsinkomster av skatter i Stockholm.

    Felet Pål Steigan och hans kritiker ovan gör är att isolera ekonomin från det sociala, ekologiska och politiska. Follow the money räcker inte, än mindre att räkna påstådd etnicitet hos personer som avgörande. Förhållandet är inte bara i ena riktningen, allt utgår inte från den mindre grupp som äger och styr så mycket. Det handlar också om maktförändringar i vardagen där en del väljer att stödja system där vissa kan trampa på andra i hopp om att själv bli vinnare. Därav röstningen på de partier som tvingade fram privatiseringen av allmännyttan i Stockholm till stora vinst för några få och skada för många. Det är en social och politisk kamp och inte bara en ekonomisk, de flesta förlorar på det som de väljer inte pga av några banksters någonstans manipulerar dem utan pga av att de anser sig ha intresse av att utöva den makt som en lyckosam bostadskarriär sponsrad av det offentliga med både skatteregler och utförsäjning till vrakpriser innebär.

    Visst kan det vara bra att synliggöra att mycket får äger allt större delen av väldens förmögenhet, men inte utan en rejäl samtidigt satsning på att kämpa från det lokala till det globala i en mängd frågor, inte minst mot företagens makt i internationella systemet och lokalt. Slå på dismantle the power of corporations så kan ni hitta mer information om ett sätt att bekämpa storföretagens makt som enar folk istf för att det handlar om att titta vad märkvärdig jag är som kartlägger alla personnamnen fpå storägare i näringslivet för att bevisa att en viss etnisk kategori har den avgörande makten.

    Det är bra att statistiken lyfts fram men påstående om follow the money som det centrala bli lätt till ideologi. När USA:s giftbeslruting under Vietnamkriget skulle diskuteras i samband med FN_konferensen om miljö i Stockholm 1972 betalades resorna för de mest kvalificerade vittnena från USA av CIA pengar visade sig efteråt. Det är alltid de konkreta sammanvägda faktoerna som avgör, inte enbart den ekonomiska i led efter led, eller det etniska.

    • Hei Tord
      Jeg er enig i din kritikk av disse spekulasjonene, og jeg er ikke på denne jødene har makta greia, som du kan se hvis du leser mine tekster. Men din kritikk av meg holder ikke mål. Sorry.
      Eierskap til kapital er faktisk det grunnleggende i kapitalismen. Krysseierskap og kontroll er helt avgjørende for at la oss si en Wallenberg kan få så stor makt som han har fått. Wallenberg sa i sin tid at han ikke trengte å eie mer enn 6-7 % av et selskap for å få kontroll. Du sier at man må føre lokal kamp. Javisst. Når sa jeg noe imot det? Jeg ønsker å bidra til å skape en bevegelse. Men jeg er ikke en bevegelse. Det jeg kan gjøre er å drive med analyse og hjelpe folk til å se hvem som faktisk har makta. I Norge er det f.eks. fire mann som kontrollerer 98% av detaljvareomsetninga. Tror du at det er uvesentlig? Tror du at det er uviktig å gjøre folk oppmerksom på det? (Og siden du nevner Vietnamkrigen, det var Monsanto og Dow Chemical i spiss. Hva gjør de i dag, og hve eier dem? Har det noe å si at jeg har påvist at det norske oljefondet er storeier i Monsanto?)

  6. Veldig bra og dagens kapitalisme er sagt med humor kommunisme fast der kun et fåtall spillere får alle penger:) Summering er at vi kan alle bli riktige kommunister da alternativet er monopol som eies at et fåtall private aktører. Var det ikke Marx som spådde noe sådant?

  7. Rothschildene var faktisk også sentrale i opprettelsen av Israel. Det høres selvsagt ut som en konspirasjonsteori, men det er sant. (Sjekk Wikipedia o.l.)

  8. Når du allerede lider av et svært skrudd verdensbilde, burde du iallfall la være å skrive om teamer du åpenbart ikke forstår.

    Gjeldsboblen ble ikke skapt av investeringsbankenes finansielle instrumenter – de laget produkter av eksisterende gjeld. Gjeldsveksten var først og fremst drevet av politiske beslutninger, ikke bankenes strategi. Det var ikke produktene som forårsaket at boblen sprakk, men når den da gjorde det var eksponeringen spredt gjennom flere lag av det internasjonale finanssystemet.

    Ellers kan det jo nevens at Vanguard driver passivfond som igjen eies av millioner av forskjellige investorer – alt fra pensjonsfond til småsparere. De eier altså kun aksjene på vegne av andre for å replikere indekser. Flere av de andre «storkapitalistene» du nevner forvalter først og fremst pensjonsfond, så i realiteten er det pengene til vanlige arbeidstakere (eller «proletariatet», som du antagelig kaller dem) som er investert i de store globale selskapene.

    Deretter kommer vi til ETFer. Hadde du brukt 15 sekunder på å faktisk sette deg inn i hva en ETF er, hadde du innsett at de også kun er passive strukturer som igjen først og fremst eies av småsparere. En ETF er kun et børsnotert fond – fondet kjøper en bred portefølje av aksjer slik at små investorer kan få tilgang til en veldiversifisert portefølje ved kun å kjøpe ETFen (som handles som en vanlig aksje).

    Dessuten er det kun Citigroup og JP Morgan som er «amerikanske storbanker» – Barclays og RBS er britiske, mens UBS er sveitsisk. Det var først og fremst Dagbladets feil, men noe du burde lagt merke til dersom du faktisk visste hva du snakket om.

    Det sier seg selv at en som fortsatt lever i en kommunistisk boble ikke bør skrive om internasjonal finans. Forresten – ønsker ikke du egentlig en verden uten finansmarkeder? Sånn sett skulle man tro at du var glad for at bankene hjelper til med å svekke markedets integritet på egen hånd…

    • Takk for kritikk.
      Når det gjelder gjeldsbobla mener jeg at du åpenbart tar feil. At det var politiske beslutninger som ga åpning for denne typen spekulasjon betyr ikke at bankene ikke sto bak de politiske beslutningene. Den amerikanske kongressen er styrt av pengeinteresser hele veien, og stemmegiving kjøpes regelmessig.
      Når det gjelder disse fondene, innrømmer jeg at jeg har mye å lære. Men det du sier utelukker ikke maktkonsentrasjon. Det ble i sin tid sagt at «The one-pound share is the basis of the British Empire». Konsentrert kapital, sjøl om den formelt eies av småsparere, blir maktredskaper i hendene på forvalterne. Jeg har ikke sett så mye på Vanguard, men jeg har sett på BlackRock og deres leder Larry Fink, og han omtales i finanspressa som en av de mektigste i dagens system.
      Jeg tror din beskrivelse ser bort fra forvalternes makt i et sånt system, men jeg innrømmer gladelig at jeg har mye igjen å lære.

    • «men når den da gjorde det var eksponeringen spredt gjennom flere lag av det internasjonale finanssystemet….
      …eies av millioner av forskjellige investorer – alt fra pensjonsfond til småsparere. »

      Vi er opplært til å spille det rentebaserte penge-økonomiske slavesystemets spill. Der de internasjonale bakmennene deler ut kortene og lager reglene.
      Der vi forveksler byttemidler ( tall) og virkelige verdier. Der renter (tall av tall) sidestilles med potetknollevekst i jorda eller korn på akset.
      Der vi ikke ser at penger kun er byttemidler. Slik at spesialister kan verdisette innsats og bytte mot andre spesialister (oss alle). Det er denne spesialiseringen og effektiviseringen av hoder og henders innsats som gir et samfunn velstand.
      Penger/valuta/gull har ingen egenverdi, og renter ( utover indeksregulering) er tyveri.
      Så har vi (slavene) blitt lurt til å løpe omkapp med Faan for å tjene en seddel. Der nasjoner (Afrika/Europa) sulter midt i grøtfatet og vi ikke ser at det er arbeidskrefter som er et samfunns virkelige gull. – Og at eget hjemmemarked er det viktigste markedet for en nasjon.

    • Lenge siden jeg har lest en mer nedlatende skivebom enn dette. Drivkraften bak det internasjonale finansmiljøet og deres karteller er bonuser, opsjoner (aksjeutmerkelser) og lønn satt etter resultatgrad og avkastning til investorene. I 2013 ble Blankfein i GS belønnet med 19,9 mill dollar, en økning på 6,6 mill dollar fra året før da bankens netto inntekter hadde vokst med 22%. Kan nevne at det ble storbråk i «borgen» da Goldman Sachs fikk kjøpt seg kraftig opp i det danske statskontrollerte energiselskapet Dong. Vi er på tuftene til å gjøre det samme her hjemme.

      Norges «sosial kontor» NBIM er representert i over 9000++ finans&industrikonglomerat. Her finner du også familiedynastier samt private enkeltinvestorer av større format med «foretak» som har utspring i «skatteparadiser». I tillegg har man pensjonsfond o.a. «spareprodukter» integrert på eiersiden fordelt på mange mennesker uten makt og innflytelse. «Småsparere» på børs blir i slike sammenhenger benevnt som «loppemarkedet». Det er dette lokket Steigan nå forsøker å løfte på hvor skjevhet og dominans har økt såpass kraftig, at markedet kontrolleres av èn sammensveiset elite med felles mål: Bli enda mer søkkrik og mektigere i det globale terrenget.

      Det spiller liten rolle hvor en global storbank har sitt utspring, når eierkonsentrasjonen stort sett er de samme med varierende størrelser. Du nevner her UBS som en «Sveitsisk bank». Den er mer «norsk-amerikansk» mht eierstruktur. Banken opererer i 50 land hvorav nesten 40% av arbeidsstokken jobber i USA. UBS var opprinnelig en forkortelse for Union Bank of Switzerland (1800-tallet) men har i moderne tid fusjonert med en rekke andre banker. Norges Bank er en av de største aksjeholderne sammen med det amerikanske finansmiljøet. RBS derimot bekler tittelen «britisk» hvor 61% av eierskapet fortsatt tilhører finansdepartementet. Foruten dette eies banken også av private institusjoner og fond som forvalter formuende investorers plasseringer i nevnte fond og institusjoner.

      Arbeidsmetodene er videns kjent for å oppnå profitt. Manipulasjon av varelager for å «skape» etterspørsel, rentemanipulering, finansoperasjoner og syndikatlån hvor de kontrollerer hele næringskjeden, fra råvare til sluttprodukt. Slike operasjoner går gjennom flere prosesser, og starter ofte med oppkjøp via riggede «budgivere» til et privat kapitalfond, før den blir fordelt til «strategiske» investorer på børs, og videre ut i annehåndsmarkedet. Manglende ressurser og kompetanse i tilsynsorganer samt sløve politiker uten kunnskap rundt dette feltet, ofte med springbrett til styreverv og lukurative stillinger har gjort dette mulig, hvor overklassen og «solkonger» deler markedene seg imellom. Noen «forenklede forelegg» (kartellbøter) har aldri hatt noen preventiv effekt. Slike «tiltak» har isteden avlet korrupsjon og i de senere år er dette blitt såpass gjennomsyret at det truer både rettsikkerhet og ytringsfrihet. Folk klarer snart ikke å skille mellom propaganda og fakta.

  9. «Månedene før 1. verdenskrig hadde den hvite rase aldri sett lysere på tilværelsen. Oppfinnelsene sto i kø, velstanden økte med kvantesprang. Optimismen for fremtiden var stor»

    Etter det jeg har skjønt, ved å lese annet enn vinnernes versjon, var dette også Nasjonalsosialistene/Hitler sin oppfatning. ( Og ingeniørene/teknologene i i NS i Norge)
    Og politikken de ville føre var å fri verden/vesten fra kapitalen ( og rentenes) makt over verdensutviklingen. Og det penge/rente-slaveriet som bakmennene styrte verden med. Derav «arbeid macht frei».
    Nå ser det ut til at vi alle (omsider?) har lært å tenke som de som bruker religion og jøde-organisasjoner for å holde verden i sjakk, – og vi løper gjerne omkapp med Faan for å få høyest rente på byttemidlene våre.
    Et samfunn som vil tjene på hverandre istedet for å tjene hverandre.

  10. Vanguard, BlackRock, State Street og Fidelity forvalter tilsammen nærmere 12 000 milliarder US$ ifølge Wikipedia. En kjempekapital, kan sammenliknes med den totale gjelda i USA som i 2011 var på ca 14 000 milliarder US$. BlackRock som er det største, omtrent dobbelt så stort som hver av de tre andre, forvalter ca 4 600 milliarder. Det kan godt hende det er en del småsparerkapital i dette, men om andelen er mer enn en brøkdel, må det være veldig mange småsparere! Den totale gjelda i USA var 16 800 milliarder US$, og bare 1000 US$ var til enkeltpersoner, meglere o.a. (http://www.npr.org/sections/money/2013/10/10/230944425/everyone-the-u-s-government-owes-money-to-in-one-graph)

    Jeg har også funnet fram til følgende:

    The eight largest U.S. financial companies (JP Morgan, Wells Fargo, Bank of America, Citigroup, Goldman Sachs, U.S. Bancorp, Bank of New York Mellon and Morgan Stanley) are 100% controlled by ten shareholders, and we have four companies always present in all decisions: BlackRock, State Street, Vanguard and Fidelity. In addition, the Federal Reserve is comprised of 12 banks, represented by a board of seven people, which comprises representatives of the “big four,” which in turn are present in all other entities.

    In short, the Federal Reserve is controlled by four large private companies: BlackRock, State Street, Vanguard and Fidelity. These companies control U.S. monetary policy (and world) without any control or “democratic” choice.
    (http://www.whydontyoutrythis.com/2013/09/the-large-families-that-rule-the-world.html?m=1. Kilden ser ut til å være Pravda via RealNews24.)

    En liten kommentar til om forvaltningsfond. Etter min oppfatning foregår det slik: En bank oppretter et fond, og inviterer sparere og andre til å kjøpe andeler. Om Bill og Mary Smith har 10 000 US$ som de vil spare for å sikre alderdommen, kan de kjøpe andeler i Crook-fondet for pengene. Da får fondet pengene og Smith-ene andelen. Pengene er da Crook-fondets eiendom. De kan gjøre med dem hva de vil. Fondets eneste forpliktelse er å betale innskuddet med renter tilbake innen ei viss tid. Finansverdenen blir ikke noe mindre fåmannsvelde av at det er mange småsparere. Uansett, Black Rock og de andre spekulerer og hersker for andres penger, og ikke minst for penger som de har lagd sjøl. Går det på dunken, er det innskyterne og skattebetalerne som må bære tapet.

    • Korrigering, jeg hadde litt tekniske problemer og det gikk litt fort i svingen. I det første avsnittet skal det stå at «bare 1000 milliarder US$ var til enkeltpersoner». Navnet mitt ble feil også.

  11. «Teorier om en lite grupps helt avgörande makt som därtill tillskrivs en etnisk identitet……» Ja hvorfor hele tiden bruke menneskers herkomst som noe viktig? Det må da være greit å bruke navn og bare det. Jeg har ingen tro på noen slags jødiske konspirasjoner mot resten av verden. (Jeg påstår ikke at de andre som kommenterer her gjør det) En annen ting er for eks. makthaverne i Israel og deres politikk. Den er det all grunn til å ta avstand fra. Det samme er USAs politikk. USA er som kjent et land hvor befolkningen består av mange med ulik bakgrunn. Kapitalisme er kapitalisme uansett etnisitet. Det finne da sannelig folk uten jødisk bakgrunn som har greid å skaffe seg enorme formuer. Henri Ford eksempelvis. Han var som kjent jødehater.
    Ellers vil jeg berømme Pål Steigan. Han gjør en fantastisk flott jobb som jeg og andre har stor nytte av!

  12. Er det denne gjengen som styrer verden?
    De styrer en råtten dollar.
    Vil tro de har full kontroll i USA. De styrer verdens største militærmakt og bestemmer over krig og fred.
    Sikkert stor økonomisk innflytelse over alt hvor dollaren dominerer.
    Men Kina er i ferd med å passere USA økonomisk, og det må vel bety at de har sterk innflytelse også.
    Hvem er det som styrer økonomien der i gården?
    Den kinesiske stat. – Ja, hvor mye? Kinesiske private selskaper. – Hvor mye?
    Hvor stor er lojaliteten mellom stat og private kapitalister?
    I hvor stor grad er kinesisk kapital involvert i disse dominerende dollarbankene?
    Gjennom aksjeposter kan de vel ha stor kontroll, eller?
    Hva med andre valutaer?
    Jeg synes dette er kompliserte greier.
    Er det noen på denne bloggen som kan bidra til oppklaring er jeg svært takknemlig.

    • Jeg skal se mer på Kina. De kinesiske bankene er nå de største i verden, og de begynner å kjøpe opp disse andre selskapene. Jeg ser tendenser til at klanen forsøker å integrere kinesisk kapital i dette systemet, men jeg har ikke inntrykk av at de er kommet så langt. Så jeg tror det fortsatt er riktig å se på dette som to rivaliserende systemer.

  13. «De kinesiske bankene er nå de største i verden, og de begynner å kjøpe opp disse andre selskapene. »

    Kina har vært i Opiumskriger med vesten tidligere, da England ble brukt som finanssentrum, og har forhåpentligvis (?) lært spillet med sølvdollaren.
    Men disse bakmennene har nok også ønske om å trekke i trådene i Kina, og prøver nok å destabilisere kinesisk økonomi og lure seg inn bakveien. Så kan man lure på hva de vil bruke som Opium denne gangen, og/eller om de igjen ikke greier det uten angrepskrig på ny.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.