NY Times: – A Diplomatic Victory for Putin

Møtet mellom USAs utenriksminister John Kerry, Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov og president Vladimir Putin i Sochi 12. mai 2015 er knapt nevnt i norsk presse – og langt mindre analysert. Det virker nesten som om redaksjonene ikke tør å kommentere dette, siden de ikke vet hva de skal si. Så det tryggeste er nok å late som om møtet ikke har funnet sted. John Kerrys uttalelser etter møtet lar seg nemlig ikke forene med den rådende narrativen i norsk og vestlig presse. Kerry nevnte ikke Krim, han la vekt på Minsk-avtalen, han advarte alle parter mot å starte nye kamphandlinger, og det var åpenbart at Kerry ikke trodde at han møtte “Hitler”. Kerry la tvert om vekt på behovet for å samarbeide med Russland på en rekke områder.

Så vidt jeg kan se er steigan.no det eneste massemedium i Norge som har brakt en fyldig omtale av dette møtet. (1)

The New York Times har derimot analysert møtet, og deres analyse er: A Diplomatic Victory, and Affirmation, for Putin.

For Russia, victory came three days after Victory Day, in the form of Secretary of State John Kerry’s visit this week to the Black Sea resort city of Sochi. It was widely interpreted here as a signal of surrender by the Americans — an olive branch from President Obama, and an acknowledgment that Russia and its leader are simply too important to ignore.

Since the seizure of Crimea more than a year ago, Mr. Obama has worked aggressively to isolate Russia and its renegade president, Vladimir V. Putin, portraying him as a lawless bully atop an economically failing, increasingly irrelevant petrostate.

Mr. Obama led the charge by the West to punish Mr. Putin for his intervention in Ukraine, booting Russia from the Group of 8 economic powers, imposing harsh sanctions on some of Mr. Putin’s closest confidants and delivering financial and military assistance to the new Ukrainian government.

In recent months, however, Russia has not only weathered those attacks and levied painful countersanctions on America’s European allies, but has also proved stubbornly important on the world stage.

USA fikk sine vestlige undersåtter til å krenke minnet til de millioner av russere som ofret alt for å knuse nazismen ved å utebli fra seiersdagen i Moskva. Også Erna Solberg fulgte lydig ordre fra sine egentlige sjefer, enda det var Den røde armé som frigjorde Finnmark. Og så: tre dager etter den skammelige boikotten, legger Kerry ned krans for de falne i Sochi. Det er nok ment, slik NYT skriver, som a gesture interpreted as an attempt to make some amends for skipping the Moscow events. Men det slår beina under hele boikotten, for hvis man kan minnes de falne sammen med Putin i Sochi, hvorfor kan man ikke gjøre det i Moskva? NYT skriver videre:

Some officials in Ukraine and in Europe said they believed the Obama administration’s outreach to Russia reflected a rising concern in Washington that the European Union would not be willing to renew the economic sanctions against Russia when they expire in July.

Men NYT refererer andre analytikere som mener at USA er mer opptatt av sine egne behov:

Mr. Kremenyuk and other analysts, however, said they believed the major motivation of the United States was to seek Russia’s assistance on other more pressing problems.

Gjennom statskuppet i Kiev, som ble styrt av Kerrys eget utenriksdepartement, og gjennom sanksjonene og alle straffetiltakene har USA tvunget Russland til å gå inn i en bred allianse med Kina. Tidligere administrasjoner i Washington har alltid prøvd å spille de to landa mot hverandre. Nå har man lykkes med å forene sine to viktigste rivaler. Dette er en så stor strategisk blunder at den også må være åpenbar for de mest kyniske maktpolitikerne i den amerikanske “djupstaten”.

(1) Oppdatering:

Det opplyses at Stavanger Aftenblad har hatt en større kommentar til Sochi-møtet. Takker for info. Den ligger tydeligvis bak en betalingsmur og dukker ikke opp i vanlige nettsøk.

  17 kommentarer til “NY Times: – A Diplomatic Victory for Putin

  1. Øyvind Holmstad
    17. mai 2015 klokka 07:47

    Takk! Etter alt dette er du den eneste som står tilbake med integritet. På linje med James Howard Kunstler og en rekke andre amerikanere.

  2. 17. mai 2015 klokka 08:17

    Stavanger Aftenblad har en leder over 2 sider om møtet.

  3. Fredrik
    17. mai 2015 klokka 08:34

    Må være pinlig for Obamaadministrasjonen.
    Skulle vært flue på veggen der nå.

  4. 17. mai 2015 klokka 08:48

    Pepe Escobar leverer nok en briljant analyse: http://www.doomsteaddiner.net/blog/2015/05/16/u-s-wakes-up-to-new-silk-world-order/

    “Once again, the real Masters of the Universe seem to have done the math. Can’t reduce Russia to ashes. Can’t win in the New (Silk) World Order. Might as well sit down and talk. But hold your (geopolitical) horses; they might still change their mind.”

  5. Henrik Slagsvold.
    18. mai 2015 klokka 11:17

    Ser at Victoria Nuland er i Moskva som nyforvandlet fredsdue mens hennes mann fortsetter å tvitre krigsretorikk overfor russerne. Jeg ville vente med å feste større tillit til amerikanernes nye linje og metamorfose før jeg ser konsekvensene. Det smaker av forvirringsstrategi noe som er eldgammel strategi mellom stridende parter både på og utenfor slagmarken.

    Ligner ikke dette på ditt referat av amerikanernes nye strategi overfor Kina?

  6. 18. mai 2015 klokka 11:45

    Kina er den eneste stormakten som virkelig kan utfordre USAs verdenshegemoni. Så derfor skulle en tro at den mest tjenelige strategien for USA måtte være å prøve å samle alle andre krefter i en felles front mot Kina. Innvarsler Kerrys sjarmoffensiv et strategisk linjeskifte? Eller er det bare et taktisk trekk for å få Putin til å senke guarden? Det kunne være interessant om noen som har lest oppslagene i Stavanger Aftenblad, kunne gjengi innholdet i korte trekk.

  7. Ullern
    18. mai 2015 klokka 16:55

    Hei Steigan,

    Fortsatt takk for alle de gode – eller ihvertfall viktige – emnene du tar opp.

    En liten kommentar til: “Tidligere administrasjoner i Washington har alltid prøvd å spille de to landa mot hverandre. Nå har man lykkes med å forene sine to viktigste rivaler. Dette er en så stor strategisk blunder at den også må være åpenbar for de mest kyniske maktpolitikerne i den amerikanske «djupstaten».”

    Dette er ikke nødvendigvis grunnet en “strategisk blunder” – selv om USAnterne gjør ubegripelig mange av dem.

    Tilnærmingen Russland/Kina skyldes mer to andre vesentlige forhold, i tillegg til at Russland og Kina er de største landene på “Verdensøya” (World-island/Hearland Theory/Mackinder) og ligger naturlig til rette for samarbeid:
    1. Putin er en ekte dyktig, pragmatisk og fredsorientert statsmann, og
    2. Kineserne med sin over 4-5000 år gamle kultur, som bl.a. har fostret Sun Tzu (“Art of war”), er svært gode på pragmatisk tålmodighet og politisk kløkt – uansett hva man måtte mene om deres demokrati-koeffisient. Kineserne ser ut til å ufortrødent holde på med sitt, som er handel – samt å gjøre som best de kan, som for tiden er å ivareta sammenheng og levestandard i sin rundt 1,4 mldr. store befolkning (nær 5 ganger USAnternes, som likevel er i full oppløsning).

    Samt, joda, 3. USAnterne er litt tjukke i hue av arroganse, banalt beskrevet.
    De tror jo offisielt bl.a. at strategier/handlemåter kan bekjempes med vold, bomber og krig – som i “krigen mot terror”.
    – Som å bekjempe lumske ørefiker ved å banke opp eller drepe alle med hender.
    Man blir ikke populær i skolegården eller andre menneskesamfunn av sånt…

    Den fordypede kontakten Russland/Kina er m.a.o. et samarbeid som har ventet på å skje. Trass i Nixons forpurringer i Kina fra 1972. Og Reagans mot Russland få år senere.

    Bare fåglarna – de som ser alt fra luftperspektiv – må vite hvordan USAnterne har kunnet tro at de kunne forvalte 4-7 milliarder mennesker i et verdensherredømme via de korporatistiske løgn- og voldsstrategiene de har basert seg på de siste 50 år. – Gå’kke det, vøttø. Men det har ikke de skjønt. Riktig ennå.

    Det viktige nå er hva vi skjønner (Nordmenn, Norge, EU) og forfekter. Europeisk befolkning med Norge, trenger å vokse med fornuft inn i tomrommene av at USA svekkes – og Russland/Kina m.fl. konsolideres.

Legg inn en kommentar