Der er noget råddent i Danmarks rige

0
Missil skutt ut fra skip

«Uacceptabelt», «vanvittig» og «uhørt» er blant reaksjonene fra danske politikere på en avisartikkel av Russlands ambassadør til Danmark, Mikhail Vanin. Vanins artikkel ble trykt i Jyllandsposten og var en kommentar til den danske regjeringas plan om å slutte seg til NATOs missilforsvar.

Missil skutt ut fra skip
Missil skutt ut fra skip

Vanins artikkel

I omtalen av Vanins artikkel står det i Politiken at han har skrevet følgende:

»Jeg tror ikke, at danskerne helt forstår konsekvenserne af, hvad der sker, hvis Danmark tilslutter sig det amerikansk-styrede missilforsvar. Sker det, bliver danske krigsskibe mål for russiske atommissiler«

Det samme sitatet står i Jyllandsposten.

Men der står også Vanins originalartikkel. Og der finnes ikke dette «sitatet». Jeg finner det ikke. Prøv sjøl. Les artikkelen her. Hva har skjedd? Har Vanin sagt dette noe annet sted, i et intervju eller noe? Jeg kan ikke finne det. Er da «sitatet» en rein forfalskning? Og foregår debatten i Danmark på grunnlag av et forfalsket sitat?

Det vi har å forholde oss til er hva Vanin faktisk har skrevet. Han tar utgangspunkt i det som brukes som argument for missilforsvaret, nemlig at det er et «defensivt system» som skal brukes mot eventuelle «missilangrep fra skurkestater». Vanin skriver:

Kære læser, kan De forestille Dem, at en ”fejlslagen stat”, som vores amerikanske partnere kalder enkelte lande, vil affyre missiler mod EU? Mange europæiske lande er medlemmer af Nato, og Atlantpagtens artikel 5 virker jo stadig.

Dermed er det let at forestille sig konsekvenserne af et sådant angreb og alliancens reaktion. Man kan godt være negativt indstillet over for politiske ledere i nogle lande, men det giver ikke automatisk anledning til at mistænke disse lande for at nære hemmelige planer om at bruge sin missilkapacitet mod Vesten.

Vanin har utvilsomt et poeng når han trekker i tvil sjølve premisset for missilsystemet. Hvorfor skulle en «feilslått stat» avfyre missiler mot EU? Og hva ville ikke konsekvensen ha blitt dersom den gjorde det? Den ville ha fått hele NATOs vrede mot seg og blitt bombet ut av historien. Premisset er søkt. Det Vanin ikke skriver, men som burde være opplagt for enhver, om enn kanskje ikke for den gjengen som kaller seg Danmarks ledende politikere: Missilsystemet er rettet mot Russland. Det Vanin sier om dette er:

Det er samtidig en ubestridelig kendsgerning, at enhver opbygning af ”forsvarspotentiale” vil ramme den strategiske stabilitet i Europa. Den planlagte forbedring af kvalitative og kvantitative kapaciteter af antimissiler udgør en direkte trussel mod den eksisterende nukleare ligevægt. Det er klart, at handlinger, der underminerer tilliden mellem lande, uundgåeligt vil fremprovokere et modsvar.

Dette burde være innlysende. Dette kjenner vi fra den forrige kalde krigen. Når den ene atommakta bygger opp et rakettsystem, så svarer den andre med å bygge opp et rakettsystem som kan matche det. Dette kalles rustningskappløp, og danske politikere burde ha hørt om det i hvert fall.

Vanin peker på det innlysende, nemlig at dette vil bli veldig dyrt for danske skattebetalere, som kanskje har andre prioriteringer enn å kjøpe amerikanske våpensystemer. Det eneste han skriver som kan utlegges som en antydning til en trussel, er følgende:

Imidlertid råder Ruslands strategiske arsenal allerede nu over missiler, som garanteret kan gennemtrænge det nuværende og fremtidige globale missilforsvarssystem.

Det han sier her er at dersom dere tenker på dette som et våpensystem rettet mot Russland, så vær klar over at vi har våpen som kan slå ut dette systemet.

Dette har Vanin sannsynligvis helt rett i. USAs missilprogram bygger ikke bare på falske forutsetninger (forsvar mot «feilslåtte stater»). Det bidrar til et nytt våpenkappløp. Det er veldig kostbart. Og det er utdatert.

Men hva går det av politikerne på «Borgen»?

Det er altså flertall i Folketinget for at Danmark skal bli med på NATOs (les USAs) missilforsvar. Er de vel bevarte? Om ikke Vanin har skrevet det, så vil jeg skrive det: Dermed gjør dere disse danske skipene til et mulig mål for russiske missiler. Og dere er med på å øke faren for en atomkrig.

Sett at det blir avfyrt et par slike missiler retning øst. Hvordan skal den russiske overkommandoen vite at målet for disse rakettene er et sted i Midt-Østen og ikke Moskva eller St. Petersburg? De vil ha minutter på seg til å ta avgjørelsen. De vil sitte med fingeren på atomknappen og skal bestemme seg: Er vi under angrep eller ei?

En nesten-katastrofe ved Norge

25. januar 1995 skjøt norske og amerikanske forskere ut en rakett fra rakettskytefeltet på Andøya for å studere nordlyset. Det de ikke var klar over var at firetrinnsraketten fløy gjennom nøyaktig samme korridor som den et amerikansk Minuteman III-missil med atomstridshoder ville ha fulgt under et eventuelt angrep på Russland. Da raketten ble oppdaget på russiske radarer ble det satt i gang forberedelser for å svare med et atomangrep fra russisk side, ettersom forskningsraketten ble antatt å være en atomrakett. Den berømte atomkofferten ble brakt til Boris Jeltsin, som da var klar til å starte et motangrep mot USA. I følge den russiske ledelsen var dette det nærmeste de har vært å iverksette et atomangrep. Dette kalles raketthendelsen på Andøya.  Wikipedia skriver:

Militæret ble satt i umiddelbar beredskap, og den berømte atomkofferten ble brakt til president Boris Jeltsin. Ettersom en Trident-rakett kunne nå den russiske hovedstaden på 10 minutter ble det satt en deadline på nettopp 10 minutter, hvor man skulle klargjøre, og ta stilling til hvorvidt man skulle gjennomføre et motangrep.

Etter 5 minutter ble russiske u-båter beordret om å innta kampposisjon, og å forberede et motangrep hvis ordre ble gitt. Russiske strategiplaner tillot et motangrep selv før en eventuell missil skulle treffe russisk territorium. I 4 minutter ventet u-båtmannskaper på motangrepsorderen. Men 8 minutter etter at alarmen først gikk falt raketten ned i Barentshavet. Ordren om å iverksette et motangrep ble aldri gitt.

Den amerikanske våpeneksperten Theodore Postol advarte nylig om at en tilsvarende episode i dag ville den lett ha kunnet utløse en kjernefysisk katastrofe.

Fem eller seks minutter kan være tilstrekkelig, hvis du har tillit, hvis du har kommunikasjoner og hvis du kan sette i gang dette maskineriet, sa den tidligere russiske utenriksministeren Igor Ivanov under sikkerhetskonferansen i München. Dessverre, fortsatte han, så er dette maskineriet svært dårlig i dag, og det hersker en stor mistillit.

Fare for atomkrig

Lærdommen fra 1995 er at en rakettutskytning i retning en av atommaktene vil bety at man befinner seg et lite antall minutter fra en atomkrig. Andøya-raketten falt ned. Katastrofen ble avverget. Men hva med østgående missiler fra NATO som ikke faller ned? Har politikerne på Borgen levd så lenge i sin egen boble at de ikke skjønner hva som skjer her ute i den virkelige verden? Missiler er ikke leketøy. Dette er blodig alvor. Er ikke danske politikere voksne nok til å skjønne hva de holder på med? (De er nok ikke det, men om det kan være noen trøst, så har de følge av norske politikere, som heller ikke burde ha fått lov å gå ut av barnehagen uten hjelm.)

Les Faren for atomkrig er større i dag enn under den kalde krigen.

Det finnes ingen begrenset atomkrig

William R. Polk var en av tre medlemmer i den “Crisis Management Committee” som ble opprettet for å gi råd til Kennedy. Han satt ringside under hele Cuba-krisa og var med på å skrive Kennedys tale som han holdt 22. oktober 1962, der han sa at dersom det ble skutt en kjernefysisk rakett fra Cuba mot USA eller noe annet land på den vestlige halvkula, så ville USA svare med et totalt kjernefysisk angrep på Sovjetunionen.

I artikkelen Ukraine War: A Reverse Cuban Missile Crisis  skriver Polk om Cuba-krisa og han viser til urovekkende likheter mellom Cuba-krisa og dagens krise i Ukraina. Etter at krisa var avverget 28. oktober 1962 holdt Council on Foreign Relations et oppsummeringsmøte med alle de ledende deltakerne i krisehåndteringa. Han skriver at artikkelen hans gjengir det som var konsensus i denne gruppa:

Hovedkonklusjonen deres var at det finnes ikke noe slikt som en «begrenset kjernefysisk krig». Ingen regjering i en atommakt vil la være å gjengjelde et kjernefysisk angrep. Om en slik regjering fantes ville den blitt revet i filler av sine landsmenn. Og deretter ville den opprinnelige angriperen måtte gjengjelde – og så har man den totale krigen.

Les – Det finnes ikke noe som heter en begrenset atomkrig

Danske og norske politikere må våkne, og hvis de er for djupt inne i NATO-narkosen, bør velgerne deres våkne. Det er krig i Europa. Vi balanserer på kanten av en krig mellom NATO og Russland. Det blir ikke noen sånn Nintendo-krig, det blir den store utslettelsen. Theodore Postol sier at en av grunnene til at dommedagsklokka nå står på tre minutter på tolv er verdens ledere ikke har evnet å gjøre det som krever for å beskytte menneskeheten mot en potensiell katastrofe. «Denne manglende evnen til politisk ledelse truer hvert eneste menneske på jorda.»

USA driver et høyt spill

På nettsidene til US Department of Defense finner man en god oversikt over de offensive militærøvelsene USA gjennomfører eller har gjennomført tett opp mot Russlands grense. Hver enkelt nål på kartet representerer en militærøvelse, og på nettsidene er kartet interaktivt, slik at du kan klikke på dem og får flere opplysninger om øvelsene.

USA-aggresjon

Prøv å snu dette rundt. Prøv å tenke deg at det var Russland som gjennomførte slike militærøvelser i Mexico, på Cuba og i Canada. Hva ville USAs reaksjon ha vært? I 1962 holdt det på å bli atomkrig da Sovjetunionen var i ferd med å plassere raketter på Cuba. Det er et høyt spill USA driver.

For dem som har ansvaret for å hindre at Moskva og andre russiske byer utslettes av et atomangrep betyr all denne aggressive aktiviteten at reaksjonstida er blitt kortere og faren for å gjøre en fatal feil er blitt desto større.

Hvor lenge skal norske og danske velgere akseptere at våre politikere drar oss inn i Ragnarokk som dopete søvngjengere?

 

 

 

 

Forrige artikkelFrankrike: Fra Charlie Hebdo til «Storebror ser deg»
Neste artikkelsteigan.no og verden
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).