Ukraina: Høyre sektor nekter å godta våpenhvilen

9
Dmitro Jarsoj i koseintervju med NRKs Hans Wilhelm Steinfeld dagen etter Odessa-massakren.

Dmitro Jarosj, lederen av den fascistiske gruppa Høyre sektor i Ukraina, sier at de ikke vil respektere våpenhvileavtalen som ble inngått i Minsk. I følge ham er avtalen et brudd på Ukrainas grunnlov, og derfor ikke bindende for Ukrainas innbyggere. Høyre sektor er kjent for å ha spilt en sentral rolle under massakren i Odessa 2. mai 2014, og Jarosj var den som gikk opp på podiet på Maidan og fordømte det kompromisset som var inngått mellom den valgte presidenten Janukovitsj og partiene i parlamentet 21.2.2014, og som dermed bidro til å utløse det statskuppet som fant sted umiddelbart etterpå. Så Jarosj har vist evne til å torpedere avtaler før.

I følge enkelte nyhetsrapporter skal Jarosj ha sagt at han har «17 bataljoner» under sin kommando, som ikke vil adlyde Ukrainas overkommando, og som vil fortsette kampene. Bloggeren som kaller seg Colonel Cassad, og som har vist seg å ha mye faktisk informasjon om militære forhold, trekker denne påstanden i tvil. Han mener at Jarosj overdriver sin styrke.

Men uansett vil USA og Kiev-juntaen ha et ypperlig redskap i Jarosj og Høyre sektor, hvis og når de ønsker å torpedere våpenhvileavtalen. Det er bare å la Jarosj & co angripe separatistene, og så er kampene i gang, og man kan på nytt legge ansvaret på Russland og gå videre med å væpne Ukraina og bygge opp til en mye større krig.

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. Det sier ikke rent lite om hva USA er villig til å godta, når godeste Jarosj er på Interpols «Most Wanted»-liste. At han står oppført der har ingen betydning for dem. Samtidig sitter Julian Assange i ambassadeasyl fordi både Sverige, England og USA vil ha tak i han. Selv om Assange ikke står på Interpols liste. Er det bare jeg som syntes det lukter vondt av hele opplegget…?

    Forøvrig; Takk for en god blogg, Pål.

  2. «Men uansett vil USA og Kiev-juntaen ha et ypperlig redskap i Jarosj og Høyre sektor, hvis og når de ønsker å torpedere våpenhvileavtalen. Det er bare å la Jarosj & co angripe separatistene, og så er kampene i gang, og man kan på nytt legge ansvaret på Russland og gå videre med å væpne Ukraina og bygge opp til en mye større krig.»

    – Her tror jeg du har helt rett, Steigan.
    Dessuten kan Høgresektoren torpedere våpenhvilen uavhengig av hva USA og juntaen ønsker. Det har vist seg gang på gang at junaten ikke kontrollerer Høgresektoren og beslektede fenomener. Den Kholomoisky-eide Azov-bataljonen lagde jo nylig opptøyer i Kiev.

    Det nyeste nå er vanlige folks skjebne i Ukraina, også innen den junta-kontrollerte delen av landet. Informerte mennesker vet fra før hvordan tilstanden er innen den opprørskontrollerte sonen etter at juntaen stoppet pensjonsutbetalinger og liknende.
    Krøplinger, psykiatriske pasienter og andre hemmede samt enslige eldre dør som fluer. Den eneste humanitære hjelpen kommer fra Russland.
    Denne tilstanden kommer nå til resten av landet, på toppen av tapet av en generasjon unge menn som går til kanonføde.
    Horehus rundt om i verden vil nok snart få påfyll av fortvilte kvinner som ikke kan livnære seg og eventuelle barn på annet vis enn ved å selge seg, etter at fedre og ektemenn har blitt ofret på juntaens og USAs alter og der ikke finnes arbeid noe sted.

    100 norske kroner er idag om lag 300 hryvnia.
    Svigermor – som nå går ut i pensjon etter mange år som ekspeditrise i butikk – vil motta en pensjon på hele 280 kroner måneden.
    Det er noe sånt som 700 hryvnia eller om lag 40 dollar.
    Svigerfar – som mister jobben om en måned pga at fabrikken legges delvis ned – har ei lønn på rundt det samme. Han kan ikke motta pensjon før neste år, da han fyller 60. Der er ingen trygd for ham i mellomtida.
    Vår familie bor rett utenfor den såkalte «ATO-sonen» og tordenen fra artilleriilden høres hver dag sammen med lysglimtene som på nattestid ruller over himmelen.
    På toppen av dette kommer «tilpasningene» til IMF-kravene, der Jatsenjuk kommer til å kutte pensjonene med opptil 40%.

    Som min fortvilte svigerfar sa til meg i telefonen: «Vi må betale gass- og lysregningene. Disse øker jamnt og trutt og snart spiser de opp alt hva vi tjener. Hva mener jævlene i Kiev at vi skal spise? Gress? »
    Nå er også den siste mobiliseringesbølgen kommet og også min svigerfar har fått brev om mulig innkalling til tjeneste. Han er snart 60 år og har dårlig helse slik som mange aldrende menn i Ukraina har. Stedet de bor – en liten by rett utenfor kampsonen – er totalt kontrollert av juntens militære. Slike som min svigerfar kan neppe stikke av til Russland for å slippe innkallingen. Tilbake vil svigermor og gamle babusjka på 85 sitte, helt alene, dersom han faktisk blir hentet av MP’ene.
    Hadde de bodd innenfor de opprørskontrollerte delene, så kunne de muligens ha flyktet til Russland, men babusjka tåler nok ikke en slik flukt og vil sannsynligvis vandre heden av en slik påkjenning.
    Måtte Gud straffe dem som står bak denne elendigheten!

  3. «Måtte Gud straffe dem som står bak denne elendigheten!»

    Så har de ironisk nok streket opp «ondskapens akse», og plassert seg selv hos guden.

  4. Takk, Steigan for sida di og takk, Væringen, for denne grusomt ærlige beskrivingen av hvordan lidelsen til folk er en times flytur fra Bodø. Jeg leser fortvilelsen bak ordene.

    Men hvor er folk? Det norske folk har et varmt hjerte. Vi går mann av huse og samler inn penger til øst og vest når katastrofene inntreffer. Når det er elendighet i verden gir vi til det svir. Vi har Nansen og en stolt humanitær tradisjon sittende i ryggmargen. Men ikke nå. Når det gjelder Ukraina er det helt stille. Og bryr vi oss er vi moralsk indignerte på Russland (!) som okkuperte Krim. Og det kan vi kanskje ha rett til. Men det er ikke hele historien. Men vi bryr oss ikke om den andre Nå er vi bare sjokkerende kaldhjertet.

    Underlig. Nå er vi opptatt av at katter blir plaget og sauer dør. Hva kan det komme av? Og våre politikere tør dra på statsbesøk til kuppregjeringa og det som verre er, og slipper å forsvare sine handlinger etterpå.

    Etter å ha fått kjeft fra min samboer, ei ellers oppegående dame, for å se på RT, russisk propaganda får jeg vite, tror jeg kanskje at noe av svaret er, som Steigan har nevnt tidligere, narrativet vi blir foret med, styrken i det. Indoktrineringen på femti og sekstitallet sitter fremdeles som et microchips inne i oss, at vi ikke greier å fri oss fra det. De gode mot de onde, de snille mot de slemme. Selv om den onde kommunismen er borte så er han der fortsatt.

    Jeg greier å forstå at vanlige folk, som ikke er så veldig interesserte, som bare leser Dagbladet og VG blir tankefanget av det de leser, men jeg forstår ikke at alle de andre stemmene i det norske samfunn som er vant til å hente inn alternative kilder, er tause som østers. Det er som om alle har gått fra vettet, som en russer sa. Men det har de jo ikke. Så hvorfor reagerer de ikke? Det er som om en gigantisk konspirasjon eksisterer.Det er som om en er kommet til feil klode!

    Og verden går svanger med krig, og de to største atommaktene vender seg mot hverandre. Hvis jeg var russisk militærstrateg ville jeg bombe alle radaranlegg rettet inn over landet, og vi har masse av dem i Norge. (Jeg bor 3 km fra ett) Og som ikke dette er nok planlegges det militærøvelser i Finnmark, bare mil unna den største russiske flåtebasen.

    Under Vietnamkrigen greide folk å mobilisere. Jeg vet ikke, men det virker som om vi ikke greier/kan/tør å gjøre det nå. Og imens lider og dør folk,verden er taus og vi kan ikke håpe på at vi har sett det verste.

    Ps. Hvordan tar en opp kampen om folkemeninga? Det er bare så synd at så få folk får lese slike beskrivelser. Ikke alle greier eller ønsker eller kan å finne fram til steigan.no. Mange av innlegga og kommentarene skulle stått som leserbrev i alle lokalaviser i landet og vært på alle facebooksider.

    • Takk til Hermann for fyldig kommentar.
      Jeg kunne ikke annet enn å le av dette med plagede katter og døde sauer, selv om det jo er dypt tragisk at det er slik.
      Interessant forøvrig er at jo mer urbaniserte og utdannede vi blir, jo mer vind i seilene får diverse variasjoner av Bambi-sammenslutninger. Det nærmeste de kommer liv og død er en pent innpakket biff i kjøleren på Rimi.

      Du er virkelig inne på noe når du nevner dette med din bedre halvdel og den angivelige russiske propagandaen Jeg er selv i samme situasjon med mine foreldre og eldre deler av den øvrige familen. De kan rett og slett ikke få kaldkrigstankegangen ut av hodet og går langt i å antyde at jeg mer eller mindre lyger når jeg beretter hva svigerfamilien forteller om de faktiske forhold, selv om de naturligvis ikke sier dette rett ut.
      Det at svigerfamilien min – som min familie selv kjenner godt men som de av språklige grunner ikke kan snakke direkte med – har regelmessig kontakt med andre venner og øvrig familie inne på område til Donetskrepublikken som stadig hevder at dette med titusentalls russiske stridsvogner og soldater er bare tull og forbannet vrøvl, det kan rett og slett ikke mine egne foreldre se for seg. De klarer ikke å omstille hjernen, å begripe at det verdensbildet de har og som blir næret av norske nyhetssendinger, faktisk kan være fordreid og feil. Jeg sliter rett og slett med å nå inn til dem.
      Narrativet – Fortellingen med stor F – har enorm makt.
      Mine skilte foreldre og deres ektefeller er velutdannede, intelligente mennesker med både kunnskap og hjertelag. Likevel henter de all sin informasjon fra norsk MSM. RT vet de vel ikke en gang om at eksisterer.

      Jeg husker min egen begynnende «oppvåkning» i sen ungdom hva gjaldt Israel-Palestina. En god venn drog til Libanon som soldat. Vi var begge den gang fanget i det jeg kaller «den falske dikotomien», dvs at som drønn konservative «måtte» vi støtte Israel siden Blitz og liknende vesener støttet palestinerne. Min venn kom hjem igjen etter recap og et års tjeneste og på spørsmål som jeg ventet et svar på som bekreftet mine egne fordommer, så svarte han stille at «det er ikke slik som vi trodde det var».
      Jeg husker blikket og stemmen hans da han sa det. Det lå mye bak uttrykket og ordene hans den gangen. Det hører med til historien at jeg først «gikk bedrøvet bort» slik som den rike mannen Vårherre fortalte at for å følge Ham måtte han gi all sin rikdom til de fattige, men min venn hadde sådd et frø og det frøet vokste.
      Denne lille historien leder meg til neste punkt.

      Til ditt PS, så vil jeg vel svare at jeg tror det viktigste er å slå en kile inn i den grenseløse tilliten de mange – som mine foreldre – har til styresmaktene og deres informasjonskanaler. Kan en bare greie å så en slags tvil der, en gryende følelse hos dem av at noe ikke stemmer, så er mye gjort. Jo flere som leser alternative medier, som f.eks denne bloggen, jo mer tvil blir sådd. Jo flere som møter et menneske med ei alternativ oppfatning, jo bedre.
      Det interessante å merke seg er at f.eks russerne er MYE mer kritiske til all statskontrollert informasjon enn hva vestlige mennesker er.
      Russerne VET at der er mye løgn ute og går, både i egen og særlig nå i vestlig «informasjon».

      • «slå en kile inn i den grenseløse tilliten de mange – som mine foreldre – har til styresmaktene og deres informasjonskanaler.»

        Er ikke det første vi bør forlange en rett til fri diskusjon og lenke/informasjonsdeling?
        Vi har latterliggjort bokbrenningen på 1940-tallet i Tyskland i 75 år nå. Allikevel godtar vi at noe informasjon blir utestengt i nettdebatter. Vi godtar at det karakteriseres som «hat-kriminalitet» når vi er NYSGJERRIGE på «Holocoast» og andre fortellinger om 2. verdenskrig. Altså ikke «trolling»/utskjelling av motdebatanter, ikke «betviling», men lyst til å diskutere/undersøke offisiell historie.

        «Nei, DET kan vi ikke diskutere , det er sant, og «noen kan bli såret».- Sier «informasjonskanalene».
        Som om samtale om hendelser og politiske retninger i tidligere tider vil føre til at det skjer igjen? Det er omvendt!
        Godtar vi sensur på noe, godtar vi sensur på alt. ( «først tok de, .. så tok de…»)
        I et slikt klima, en slik kultur er det ikke rart vi bringes til taushet lett.

  5. Det er jo lite snakk i norske media om Ukraina, og jeg undres over Nato og EU sin støtte til de sterkt høyrevridde i denne krigssonen.
    Nå som det Brenner under føttene til mange omreisende krigere i Syria og omegn, har flere av disse blitt mottatt med åpne armer av «bataljonene» i Ukraina som kriger mot Putin. Slik flytter IS krigere seg til nye jaktmarker, og de er vel snart tilbake til sin spede begynnelse i Jugoslavia?
    Norske fremmedkrigere i Telemark Bataljon og andre vervede elementer har en spennende fremtid i øst, og det er interressant å se hvor lite reflektert Jens er i forhold til å respektere andre nasjoners ønske om å bestemme over eget territorium.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.