Kraftig økning i verdens gjeld siden 2007

14

Verdens gjeld har økt med 57.000 milliarder dollar til 199.000 milliarder fra slutten av 2007 til midten av 2014 i følge en studie fra McKinsey Global Institute. Dette dreier seg om samlet gjeld for husholdninger, selskaper og regjeringer. Det betyr at gjelda nå utgjør 286% av verdens BNP mot 269% i 2007.

Den største økninga har skjedd i form av regjeringers gjeld som økte fra 33.000 til 58.000 milliarder dollar, eller med 75%. Selskapenes gjeld har bare økt med 5,9%, men er likevel på 56.000 milliarder, eller 80% av verdens BNP.

2007 var jo året før den såkalte finanskrisa slo til for fullt, og den startet som kjent med at en gjeldsboble sprakk i USA. Etter det var det mye snakk om behovet for gjeldsreduksjon, men fakta viser at den samlede gjelda tvert om har økt kraftig. Mer enn en tredel av den totale gjeldsøkninga kan Kina notere seg for, nemlig hele 20.800 milliarder dollar.

Se også verdens gjeldsklokke

 

KampanjeStøtt oss
DEL
Forrige artikkelTrøbbel i Kina?
Neste artikkelEurope’s House of Cards
Pål Steigan
Jeg er Pål Steigan, sjefredaktør for steigan.no.

14 KOMMENTARER

    • Til sjuende og sist tror jeg svaret er at vi skylder dem til framtida. Stater, selskaper og folk låner av bankene og bankene skaper penger av tynn luft. Forventninga er at produksjonsvekst skal innhente gjelda slik at den kan håndteres. Det skjer nok ikke. Da kollapser systemet på et eller annet tidspunkt – til glede for våre etterkommere.

      • Ja men dette er da helt vanvittig. Jeg kan ikke forstå annet enn at Tverberg må ha rett:

        – The Problem of Debt as We Reach Oil Limits: http://ourfiniteworld.com/2015/02/11/the-problem-of-debt-as-we-reach-oil-limits/

        Produksjonsveksten kan ikke komme uten billig energi, det har vi ikke lenger. Egentlig trenger vi jo billigere energi enn før, da kostnadene ved alle former for gruvevirksomhet hele tida øker. Effektivitetsmulighetene er vel allerede stort sett oppbrukte, slik Tverberg ser det.

        Gjeld er et løfte til framtida. Kan ikke løftet innfris kollapser systemet. Hvorfor går folk amok og skriker dommedagsprofet til Tverberg, når alt hun gjør er å analysere fakta og påpeke konsekvensene av disse?

        Dette er surrealistisk. Vi har jo ingen mulighet til å klare oss selv her oppe på berget uten den internasjonale økonomien. Uten denne kan vi ikke engang klare å lage så mye som en brødrister, ikke engang på nasjonalt nivå.

        Det hjelper da ingenting med nok arbeidskrefter, slik noen påstår, uten tilførsel av energi, metaller, kunnskap og råvarer. Alt dette stopper opp hvis gjelda ikke kan innfris. Selv det å smelte om bilvrak til økser og spader, vil det være tvilsomt om vi klarer. De gamle smedene er jo utdødd.

        Jeg tror det beste man kan gjøre nå er å grave sin egen grav. For man kan jo ikke regne med at andre vil ha energi til dette når systemet kollapser, langt mindre tilstrekkelig med hakker og spader.

        De som ikke ser at systemet kollapser, er de stein dumme? Hva slags sprø kognitive mekanismer gjør så ikke folk innser at det er over nå? For det er det jo, det hele er over.

        Så får du sloss videre, selv om du vet like godt som meg at slaget er tapt. Tverbergs eneste håp er en form for guddommelig inngripen. Svaret fra Davos er mer av det samme:

        – A world of ‘sharing and caring’ won’t begin in Davos: http://blog.p2pfoundation.net/a-world-of-sharing-and-caring-wont-begin-in-davos/2015/02/13

      • Ja men dette er da helt vanvittig. Jeg kan ikke forstå annet enn at Tverberg må ha rett:

        – The Problem of Debt as We Reach Oil Limits: http://ourfiniteworld.com/2015/02/11/the-problem-of-debt-as-we-reach-oil-limits/

        Produksjonsveksten kan ikke komme uten billig energi, det har vi ikke lenger. Egentlig trenger vi jo billigere energi enn før, da kostnadene ved alle former for gruvevirksomhet hele tida øker. Effektivitetsmulighetene er vel allerede stort sett oppbrukte, slik Tverberg ser det.

        Gjeld er et løfte til framtida. Kan ikke løftet innfris kollapser systemet. Hvorfor går folk amok og skriker dommedagsprofet til Tverberg, når alt hun gjør er å analysere fakta og påpeke konsekvensene av disse?

        Dette er surrealistisk. Vi har jo ingen mulighet til å klare oss selv her oppe på berget uten den internasjonale økonomien. Uten denne kan vi ikke engang klare å lage så mye som en brødrister, ikke engang på nasjonalt nivå.

        Det hjelper da ingenting med nok arbeidskrefter, slik noen påstår, uten tilførsel av energi, metaller, kunnskap og råvarer. Alt dette stopper opp hvis gjelda ikke kan innfris. Selv det å smelte om bilvrak til økser og spader, vil det være tvilsomt om vi klarer. De gamle smedene er jo utdødd.

        Jeg tror det beste man kan gjøre nå er å grave sin egen grav. For man kan jo ikke regne med at andre vil ha energi til dette når systemet kollapser, langt mindre tilstrekkelig med hakker og spader.

        De som ikke ser at systemet kollapser, er de stein dumme? Hva slags sprø kognitive mekanismer gjør så ikke folk innser at det er over nå? For det er det jo, det hele er over.

        Så får du sloss videre, selv om du vet like godt som meg at slaget er tapt. Tverbergs eneste håp er en form for guddommelig inngripen. Svaret fra Davos er mer av det samme:

        – A world of ‘sharing and caring’ won’t begin in Davos: http://blog.p2pfoundation.net/a-world-of-sharing-and-caring-wont-begin-in-davos/2015/02/13

  1. «Til sjuende og sist tror jeg svaret er at vi skylder dem til framtida»

    Det vi skylder framtida, – for å ta Norge som er vår nasjon, er å passe på å ha nok arbeidskrefter til eget hjemmemarkeds produksjon av det vi ønsker å ha/forbruke. – Av matproduksjon, offentlige bygg & vedlikehold, veier, strøm og vann.
    Penger , eller «pensjonsutgifter» eller «gjeld» er kun tall. Tall som må forankres i reel produksjon.
    All produksjon bør spesialiserers og effektiviseres og bygges i glede slik at produsert materiell og tjenesteytende velstand står i balanse med ønsket forbuk, med størst mulig «arbeidsløshet» og fri tid.
    Hva vi har av «gjeld» eller «penger på bok» er av mindre interesse. Men det er viktig at minst mulig aktivitet går med til «arbeid»/system-mat, og mest mulig til arbeid og virkelig aktivitet til materiell velstand.

  2. Jeg har også problemer med disse gjeldsstatistikkene.
    Er det slik at all gjeld fra privat og offentlig virksomhet summeres uten hensyn til den økonomiske situasjonen i de enkelte enhetene?
    Da er det vel slik at banker låner penger ut og inn. En «sunn» bank kan ha store lån og store utlån uten at det er et problem.
    En «sunn» bedrift kan ha store lån, men samtidig ha god dekning for dette i virksomheten. Det jeg tror er problemet, er når når det hele blir uoversiktlig. Finanskapitalen flyr hit og dit og når det skjer noe på et sted, får det konsekvenser et annet sted. Man låner på rotne lån. Det trykkes penger osv. Jeg synes dette er vanskelig å forstå, men jeg tror ikke det er gjelda som er problemet, men størrelsen og finanskapitalens akrobatikk.

  3. Disse begrepene «gjeld» , «fortjeneste»og «profitt» ser ut til å å så forskjellig innhold at det er ingen fast grunn for å skape noen plattform for politisk arbeid. Hvis man må være skolert marxist eller ha penge-økonomisk utdanning for å engasjere seg i den viktigste siden av en samfunnsutvikling, bør man stikke fingeren i jorda.
    Hva skaper velstand i et samfunn som har beveget seg fra jordbruk og primærnæring til et (industri)samfunn der maskiner og mennesker lett kan produsere materiell overflod og arbeidsløshet («») ? Penger eller arbeid?
    Er målet resultatet av arbeidet? – Eller arbeidsplasser, uansett hva som «produseres» bare det akkumulerer penger?
    Hvis man ikke ser forskjell på penger/byttemidler og virkelige verdier, og spesielt rente og rentes galskap, nytter det lite med politisk kamp. Enten man kaller det kapitalisme, fascisme, sosialisme, kommunisme eller nasjonalsosialisme.
    Da blir det akrobatikk og konstruerte interessemotsetninger uansett. Der alle løper omkapp med Faaan for å tjene en tier.
    Og man gir våpen- valget til det folkeslaget som har flere hundre års erfaring i penge-økonomisk manipulasjon.

  4. «- Dersom mange kutter i forbruket for å redusere gjelden, rammes hele økonomien. Det kan i sin tur gi bedriftene betalingsproblemer. Da risikerer vi at økte tap i bankene kan forsterke nedgangen, sier Olsen.  «

    http://www.dagbladet.no/2015/02/12/nyheter/okonomisk_politikk/innenriks/sentralbanksjefens_arstale/37682378/

    Det vår sentralbanksjef (!) sier, er at hvis folk betaler ned på sin gjeld – for å bli frie, som blir mulig fordi rentene er på riktig nivå- i forhold til indeks, så lønnen ikke brukes til å betale mer – gjennom renter, enn man har lånt. – Eller til ( et oppskrudd) forbruk , – så «rammes økonomien».
    Hva er så samfunnsøkonomi? Er det EN penge-økonomi, og EN samfunnsøkonomi?
    Man ville opplevd det samme «krise» hvis forbruksvarer blir produsert til å vare lengre, – eller at stabburene begynte å bli fulle, at folk ble materielt mette.
    Man får altså god økonomi, «gode tider», hvis man MÅ arbeide mer, arbeidsplasser mer en resultatet av arbeidet, i stedet for omvendt.
    Hva er samfunns-velferd? Oppskrudd produksjon, forbruk og økte statsfinanser og skatter, eller forutsigbarhet og mer fri tid for den enkelte.
    Er det «kapitalister» som er ulven her, eller er det vår fantasi-forestilling om penger?

  5. Jamvel om Statssosialisme har fungera dårleg, så kan ein ikkje dermed sei at marknadsøkonomien fungerar bra. Og om marknadsøkonomien fungerar dårleg så kan ei ikke dermed sei at statssosialisme og kommunisme kan fungere bra. På fleire område fungerar marknaden dårleg. Og bustadmarknaden kan nok vanskleg fungere bra. Ein mangel på tomtegrunn vil mange stader føre til auka pris. Utan at ein dermed får eit auka tilbod av tomtegrunn, då ein ikkje har meir av dette. Jamfør tilhøva i Oslo. Trengs det det fleire sko i ein marknad, vil nokon kunne lage fleire sko for å selje. Prisane på sko vil dermed kunne halde seg nede. Ein kan ikkje lage meir tomtegrunn. Og dermed stig bustadprisane i mange område. Ved aukande bustadprisar vil ein truleg og få ein sjølvforsterkande verknad. Der fleire folk ynskjer å ta del i oppgangen. Dermed stig bustadprisane enno meir. Og ein har ei gjeldsboble.

  6. Gjeldsdiskusjonen blir fort veldig abstrakt, og i alle slike diskusjoner rundt gjeld, ser jeg nesten aldri noen som påpeker at det også finnes kreditorer, ikke bare debitorer. Penger er nå engang bare elektroniske byttemidler som ved et tastetrykk blir skapt ut av intet etter bankenes eget forgodtbefinnende, for å dekke deres eksponentielt økende bonuser og utestående fordringer.

    Et mer interessant spørsmål er vel hvorvidt planeten vår har nok fysiske ressurser til å gi 7,3(++) milliarder mennesker gode liv — uten at det går på bekostning av artsmangfoldet. Nå for tiden utrydder vi ca 200 arter hver dag, og jeg tør påstå at en hel del mennesker også har relativt lav livskvalitet (ihvertfall materielt). Da spørs det om det hjelper at det blir 230 000 flere mennesker hver dag.

    Kanskje folk bør tenke seg om før de setter barn til verden, med mindre de er sadister som ønsker at barna og barnebarna skal måtte lide — og ty til kannibalisme for å overleve i en krigsherjet verden uten andre pattedyr enn mennesker?

    • «Kanskje folk bør tenke seg om før de setter barn til verden, med mindre de er sadister som ønsker at barna og barnebarna skal måtte lide — og ty til kannibalisme for å overleve i en krigsherjet verden uten andre pattedyr enn mennesker?»

      Dette har du da helt rett i. Hva skal vi med barn for å drive økonomien videre, uten at de har tilgang på energi, råvarer, teknologi og kunnskap?

      «Penger er nå engang bare elektroniske byttemidler som ved et tastetrykk blir skapt ut av intet etter bankenes eget forgodtbefinnende, for å dekke deres eksponentielt økende bonuser og utestående fordringer.»

      Her tror jeg du undervurderer litt, da det er pengene som henter råvarene opp av jorda. Disse pengene må på et eller annet vis pøses inn i systemet for å gi profitt til de selskapene som driver med dette. Kollapsen vil starte med flaskehalsprodusenter, som leverandører til energisektoren og gruveselskapene, ved at disse ved manglende fortjeneste faller bort. Deretter imploderer verdensøkonomien som en dome av leonardostikker: http://ourfiniteworld.com/2015/02/11/the-problem-of-debt-as-we-reach-oil-limits/

      Innen et par-tre tiår er det hele over. Men vi har i alle fall berget klimaet!

  7. Kommentar av Gail Tverberg om de tre forutsetningene for at gjeld skal fungere: http://ourfiniteworld.com/2015/02/11/the-problem-of-debt-as-we-reach-oil-limits/comment-page-2/#comment-53793

    «There certainly is some difference in debt based on the philosophy of governments. Communist governments did not make much use of debt, so growth was lower. Countries wanting to grow as fast as possible tended to use a lot of debt. It seems like the thing that made debt work was the availability of the combination of resources needed to put that debt to work. This would include (1) a cheap source of energy that could be extracted or purchased with more debt (2) workers who were not at full capacity (or could be moved away with increased automations of their current jobs), (3) adequate resources of other types so that the economy is not up against, say, water limits, or arable land limits, or pollution limits, that affect how much the economy can expand in a new direction.»

    Så langt jeg kan se har alle disse tre forutsetningene falt bort. Vi lever derfor på lånt tid. Det er kun et spørsmål om tid før grunnen forsvinner under føttene våre.

    Alle bør nå spørre seg hvordan de vil tilbringe disse siste tider, lik en mann som vet han snart skal dø av sykdom.

  8. Tverberg anbefaler nå folk å tømme bankkontoene og heller investere pengene i kveg og lignende: http://ourfiniteworld.com/2015/02/11/the-problem-of-debt-as-we-reach-oil-limits/comment-page-2/#comment-53819

    «In some ways, it takes fossil fuels to provide the stable situation that allows people to depend on future promises. I have heard that in some parts of Africa, wealthy people keep their wealth in herds of cattle. In many ways, this seems more sensible than keeping the money in a bank account that could disappear if something goes wrong. Perhaps we could learn something from Africa. I have sometimes remarked that perhaps the Peace Corps worked the wrong direction.»

  9. Interessant kart. Legg f.eks. merke til Afrika generelt, Libya spesielt.

    Land Vesten/USA bestemmer seg for å bombe, er gjerne land med lavt gjeldsnivå. Målet med alle invasjonene er kanskje å sette flere land i bunnløs gjeld til IMF og Verdensbanken?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.