– Hellas har en plan B

9

Panos Kammenos, forsvarsminister i Hellas og leder av Syrizas koalisjonspartner Uavhengige grekere, sier til Reuters at dersom ikke EU gir Hellas en fornuftig avtale, så kan landet se andre steder etter hjelp.

Vi ønsker oss en avtale. Men dersom vi ikke får den, slik vi håper, og hvis vi ser at Tyskland er for rigide og ønsker å sprenge Europa i stykker, så har vi plikt til å gå til Plan B. Plan B er å få støtte annet steds fra, det kunne fortrinnsvis være USA, det kunne være Russland og det kunne være Kina eller andre land.

Dermed er frontene skjerpet før de kommende forhandlingene.

 

 

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. Eller er det slikt samarbeid («») og avtaler noen ønsker?
    «Totalt har 187 personer siden 2007 lettet sin forhåpentligvis dårlige samvittighet for penger de har hatt på hemmelige kontoer i land som Sveits. Summen er på 2,3 milliarder kroner i våre to kommuner «
    http://www.budstikka.no/900_millioner_kroner_i_d_rlig_samvittighet-5-55-25427.html

    Istedet for å se at det velstand alltid kommer av hoder og henders aktivitet, der penger er et verktøy ingen eier og uten egenverdi.
    Glemmer man dette er det fritt frem for spekulasjon, manipulasjon og forveksling mellom virkelig velstandsvekst og pengevekst.
    Og makt til de som styrer triksingen, lokalt og globalt.

    «Flesteparten hadde glemt den virkelige rikdommen som omga dem. Den fruktbare jorda, de store skogene,
    metallet og kuene. De kunne bare tenke på pengene som det alltid så ut til å være for lite av.
    …..Lønningsmottakerne var overbevist om at sjefene tok for mye
    fortjeneste. Sjefene sa at arbeiderne var late og ikke gjorde en ærlig dags arbeid, og alle skylte på
    hverandre.»
    http://www.relfe.com/plus_5_norsk.pdf

  2. Hellas er ikke et fritt land så lenge det er underlagt Troiken og så lenge den greske sentralbanken er underlagt EUs sentralbank. Det må den være så lenge Hellas er med i eurosonen. Ellers kunne Hellas løse alle problemer ved å trykke opp tilstrekkelig mange nye euro og betale all gjeld med dem. Syriza må ha en plan B i tilfelle EU ikke går med på de kravene de har stilt: Slutt på kuttpolitikken og lettelser i lånevilkår pluss nedskriving av en del av gjelda. Inntil de kan få en avtale om dette trenger de en overgangsordning. Men det må skje fort, ellers går de greske bankene tom for penger og går konkurs. Dessuten skjer det sjølsagt en kapitalflukt fra greske banker som bare gjør problemet verre.

    Om ikke EU går med på kravene, må Hellas kutte ut euroen og gjenopprette drakmene som nasjonal valuta. Da kan de devaluere og kvitte seg med tilstrekkelig mye av gjelda. Tapet er det banker og stater i resten av EU som må ta. Det kan de nok klare. Men det store problemet for EU er at om Hellas dropper euroen, står hele eurosamarbeidet i fare for å forlise. Andre land kan følge i grekernes fotspor. For å unngå dette forlanger EU at Hellas skal fortsette kuttpolitikken som Syriza gikk til valg på å avslutte. Finansminister Yanis Varoufakis hevder at grekerne ikke noen mulighet til å betale gjelda slik Troikaen vil. Men om Hellas går ut av eurosonen og gjenoppretter drakmene, må de ha lån andre steder fra til drakmene blir akseptert som ny gresk valuta. Ellers har de ingenting å betale importvarer med.

    De har ikke så mange å velge mellom. Kanskje må Hellas gå til Russland eller Kina. Eller kanskje til USA? Kan USA være tjent med at EU rakner i sømmene? USA vil iallfall være tjent med at Kina og Russland ikke får økonomisk innpass i et EU-land.

    • Så kom det et svar mens jeg holdt på med å snakke med meg selv. Hyggelig. Jeg synes det er for lite samtale i denne ellers så fortreffelige nettavisen. Uten samtale til/etter artikler i avisene blir vi lettere utsatt for konsensus-propaganda.

      » Ellers kunne Hellas løse alle problemer ved å trykke opp tilstrekkelig mange nye euro og betale all gjeld med dem. »

      Hellas har vel ikke tilgang til å produsere euro? FED ( bakmennene som styrer) kan trykke dollar, og styrer på denne måten verdens-valutaen og rentene. Hvem trykker («») euro-tall? Kanskje samme luringer?
      Men selvfølgelig burde hvert land holde sin egen valuta, når verden er et rotte-reir styrt av pengemafiaen. Et overskudd av egen produksjon i materielle verdier er det som regel alltid noen andre samfunn som har behov for i bytte. F.eks. turisme. Om ikke annet for vare-variasjonens skyld. Men eget hjemmemarked er uansett et samfunns viktigste marked. Penger blir da bare tall i et
      (dugnads-)regnskap. Alle land bør , og kan, produsere sin egen materielle velstand.

      » Men det må skje fort, ellers går de greske bankene tom for penger og går konkurs.»

      Det som eventuelt gjør at et samfunn går konkurs i virkelig materiell forstand er om det ikke utnytter sine arbeidskrefter på å produsere virkelige verdier, men bruker de til system-administrasjon eller sender produsentene eller produksjonen ut av landet.
      Penger i et samfunn er bare tall i et dugnads-regnskap, enten i form av stemplede metall eller papir-biter eller plastkort.
      Det er vår forblindede tro på pengesystemets mystikk som holder oss i slaveri.

  3. Tre innlegg.Ja, ja. Det har ikke vært så stor interesse for samtale, så da får jeg samtale med meg selv som andre gale.

    Hellas har visst 3000 milliarder i «gjeld». Og har blitt beskyldt for å «leve over evne», Slik er det ikke bare innad i et samfunn man setter opp folk mot hverandre, men også mellom land , av de som styrer verdenskapitalen.
    Hvor stor del av dette er syltet ned i skatteparadiser av enkelte fattigdoms-redde grekere? Hvor stor del av dette skyldes det kriselånet, med ekstra høy rente, Hellas ble oppfordret/truet til å ta, av verdensbanken? Hvor mye skyldes renter ( og altså tyveri hvis det er renter over lønns og prisutvikling)?
    Hellas har vel omtrent 10 millioner innbyggere nå.
    Da burde vel «gjelden» bli 300 000 pr. innbygger i gjennomsnitt. (?)
    Så burde man tro at produksjonen gikk for fullt i Hellas? Ledige arbeidskrefter, – og fortvilelse, er det vel nok av?
    Matproduksjon for å mette egne innbyggere og turister burde gå for fullt. Vin- og matolje-produksjon. Veibygging og bygging og utbedring av boliger. Kanskje utnyttelse av termisk solvarme og elektrisk sol-celle på alle hus, – for å gjøre hver innbygger uavhengig av både stats-«beskatning av produksjon» og kjøp av olje-energi fra andre land? Hellas er jo et solrikt land. Sol er deres «fosser»/arvesølv.
    Nok av arbeidskrefter til å bygge ut turisme i en periode burde det ihvertfall være i Hellas nå. Nok til å betale tilbake det de skylder, til å produsere velstand til eget hjemmemarked og bygge landet videre. Så burde gjelden være betalt på max 10 år. Mens de samtidig utviklet landet og arbeidskreftene.
    Så stoppes heller mesteparten av produksjonen i Hellas, folk sulter og tvinges til å flytte arbeidskreftene sine til andre land, fordi de ikke har tall i Hellas ?! Spikersuppe-eventyret på ny!
    Fordi man forveksler penger (tall) og virkelige materielle verdier. Og gir makten til de som styrer tallene, systemet, (parti)politikken,
    – og bakmennene som styrer verdensvalutaen.
    Menneskenes utvikling er den menneskelige overbevisnings utvikling.

  4. For å presisere: At et land skylder 300 000, – pr.innbygger burde ikke sende et land ut i krise. Hvis de da ikke blir forledet til å styrte til banken for å ta ut hele sin oppsparte kapital ( en bank kan som kjent låne ut 10 ganger så mange tall som innsatt), da blir det naturlig nok kaos og frykt i landet. – I alle land som tror på pengenes magi. ( Et triks pengemafian har brukt i land etter land,- for å skape kaos.)

  5. Hvorvidt den nye greske regjeringa har en plan B er et åpent spørsmål. Kammenos er kjent som en frittalende høyrepopulist og hans utspill er ikke nødvendigvis autorisert av Tsipras. Under valgkampen serverte Syriza-lederen en rad motstridende utsagn. Ledende representanter for høyrefløya i Syriza – som på samme tid har vært partiets ledende økonomiske talspersoner; Giannis Dragasakis og George Stathakis – har til og med antyda at de kan være tilbøyelige til å forlenge memorandumet. Kritikken fra venstrestrømninger i Syriza peker på ambivalensen som et stort problem.

    Og allikevel…. Spørsmålet om entydige linjer i spørsmålet om EU og EMU troner ikke øverst på den greske venstresida sin dagsordenen nå. Det viktigste er at regjeringa holder fast på løftene om betydelig nedskriving av gjelda og bærekraftig restrukturering av resten. Dessuten at den avviser memorandumet og nedskjæringsprogrammet som troikaen har påtvunget Hellas.

    Tsipras og finansminister Varoufakis’ oppsummering av diplomatiet de har bedrevet i Europa de siste dagene og regjeringsprogrammet som blei lagt fram søndag vitner om at venstreregjeringa står fast. Den viker ikke unna konfrontasjonen som EU-eliten varsler. Tvert imot.

    Sammensetninga av regjeringa rommer også positive signaler. Utnevninga av Varoufakis (og omgåelsen av Dragaskis og Stathakis) til finansminister er et sånt tegn. Han beskriver seg sjøl som «frihetlig marxist» (hva nå det måtte være) og står klart til venstre for de som har konstituert det økonomiske teamet i partiet sia 2012. Finansministeren har ei nøkkelrolle og Varoufakis sees av mange på som arkitetekten bak strategien som regjeringa har staka ut.
    Det er også oppmuntrende at den ubestridte lederen for den såkalte ‘Left Platform’, Panagiatos Lafazani, går inn i rolla som energiminister. Left Platform er en del av venstreopposisjonen i Syriza og mener at brudd med troikaens regime etter alt å dømme er uforenlig med fortsatt medlemskap i EU og EMU. Ledende talspersoner for denne strømninga har sagt at deltaking i regjering er et spørsmål om hvilke politiske linjer den hamrer ut. At deres leder velger å gå inn tegner derfor lyst.

    Brudd med EMU i regi av ei Syriza-regjering stiller store krav til fleksibel og raffinert taktikk. De aller fleste grekere ønsker å bli værende og prokolamatoriske standpunkter ville derfor være ensbetydende med politisk sjølmord for regjeringsprosjektet. Grekerne stemte ikke syriza inn i regjeringskontorene for å bringe landet ut av euroen,

    Denne tilstanden følger av særegne hiistoriske omstendigheter. Helt sia grekerne tok til våpen mot det osmanske veldet i 1821 har landet \definert segi forhold til «den vesteuropeiske sivilisasjonen». Det går som en rød tråd gjennom hele landets uavhengige historie. En av hjørnestolpene i den greske borgerlighetens ideologiske hegemoni er at medlemskapet i EU og inngangen i eurosona har omdanna Hellas til et ‘moderne vesteuropeisk stat’ og sikra en utvikla økonomi.

    Euroen har stor symbolsk betydning for mange og det er ikke tilfeldig at det nettopp er i den søreuropeiske periferien av EU at den felles valutaen har hatt størst støtte i opinionen inntil de siste åra.

    Dette speiler seg også i Syriza. Flertallet har opphav i eurokommunistiske strømninger (store utbrudd fra det gamle KKE i 1968 og -91) og er influert av det tyske Linke. Det tyske partiet har forøvrig ei «gresk avdeling»: Rosa Luxemburg Institute» som spyr ut analyser og strategidokumenter. Strømninger som har opphav i massebevegelsen i 2010-11 er til en viss grad inspirert av størrelser som Negri og Hardt.
    Deres linje er at det er fullt mulig å skjelne mellom EMU på den ene sida og håndtering av gjelda og nedskjæringsprogrammet på den andre.

    Vi vender det blinde øyet mot Hellas om vi – i våre vurderinger av situasjonen og Syrizas linjer – unnlater å ta inn over oss disse forholdene. Ei venstreregjering må kunne si til sitt eiga folk at: «Våre krav var rettferdige, enkle og helt nødvendige, men de stengte døra for oss. Derfor er vi tvunget til å gå ut»

    Derfor er det kravet om gjeldssanering og opphevinga av memorandumet som er nøkkelleddet. Det er erfaringene fra homgangen de har gått inn i som vil avgjøre hvorvidt en strategi for å forlate EMU har muligheter for å lykkes.

    Det er to scenarier i forhold til brudd med EMU:

    1. utgang basert på avtale med EU
    2. at landet kastes ut hals over hode.

    Det siste scenariet er det mest sannsynlige. I så fall vil det utløse kaos og enorme overgangsproblemer.

    I begge tilfeller vil alt henge på gjenoppvekking av massebevegelsen og skjerpe klassekamp. Den greske massebevegelsen har ligget i dvale de siste tre åra. Fagbevegelsen er kraftig svekke. Håpet er at den nye regjeringa bryter ned fatalismen og demoraliseringa som har fulgt i kjølvannet av nederlagene de sister årene. bare det at de har fått en politisk ledelse som, prater deres sak og ikke vender ryggen til dem slik ND og PASOK gjorde og tiltak som gjeninnføring av grunnleggende arbeiderrettigheter kan tjene til å utløse sosial flom.

    I alle fall fortjener grekerne vår støtte. Akkurat nå er det i Hellas at de store slagene om den europeiske framtida utspiller seg.

    Hvis de vinner kan deres seier være begynnelsen på innledninga av en ny epoke. Den amerikanske statsviteren Fukuyama erklærte – da Berlinmuren falt – at ‘historia er slutt’. Miton Friendmans apostler fryda seg og slo fast at ei ny evigvarende verdens ordning så dagens lys.

    Grekerne kan være med å sørge for at verdensordninga deres tvert om blir den mest kortliva verdensordninga i verdensordninges historie.

    • Takk for informasjon og analyse. Jeg er kritisk til Syrizas analyse og politikk, men jeg følger dette mes stor interesse og jeg unner grekerne all framgang de kan oppnå. Jeg trakk fram denne uttalelsen ikke fordi den nødvendigvis er representativ, men fordi den bidrar til å trekke opp de taktiske og kanskje strategiske posisjonene. Den nye greske regjeringa har allerede lykkes i å øke splittelsen blant EU-toppene og skape rom for manøvre. Det har vært sagt at de kommer til å kapitulere for EU. Vi får se. De er vel i alle fall den første greske regjeringa på svært lenge som får en massedemonstrasjon i Aten til fordel for seg.

  6. Ikke noen vet men Syriza må nok ta hensyn til eliten i Hellas og militæret men systemet er konkurs og det vet nok mange. Litt vanskelig å bestikke mennesker kanskje nå når det ser ut som hele korthuset raser om litt og tilliten til systemet er nok ikke stor. Det blir sikkert en slags avtale men hvorfor stanna som gjeld slav når det finnes alternativer om litt som nå Syriza hinter om

    Vi alle burde kanskje kun fokusere på at stoppa private aktørers rett til og skape penger og skape en media som er uberoende først. Hvorfor i hel… skaper private aktører penger forresten. Det er jo helt sykt.

    https://www.youtube.com/watch?v=4l06RhFoLE4

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.