Angrepet på rubelen i desember (svar på spørsmål)

8

Julaften 2014 skrev jeg en blogg under tittelen Vesten mislyktes med juleangrepet på rubelen. Siden ingen andre norske medier har formidlet noe liknende, har jeg fått spørsmål fra noen lesere som spør om hvorfor jeg kunne trekke en sånn konklusjon. Her er et svar på dette som jeg tror kan interessere flere lesere.

rubelkræsj

Spørsmålene som blir stilt

En leser formulerer det slik:

Har lest ditt siste nyhetsbrev. Interessant, fordi det gir et annet bilde enn mainstream media. I «tordenskyer II» skriver du om et vestlig angrep på den russiske rubelen i desember: «Dette ble helt tydelig 15. og 16. desember da det ble satt inn et samordnet angrep på rubelen som var så kraftig at det må ha vært koordinert med Federal Reserve og noen av de største spekulantene i verden, av type George Soros.»

Leseren viser til artikkelen i The Guardian som erklærte: “Russland har nettopp tapt den økonomiske krigen med Vesten.”

Avisa skriver at 16. desember var den dagen denne krigen ble tapt. I artikkelen julaften skrev jeg:

I slutten av november lå kursen på rubel på 50 for en dollar. Så begynte angrepene, som må har vært svært kraftige og samordnet. I løpet av to uker falt rubelen til 74 mot dollar. Rubelen mistet altså en tredel av sin verdi, og verst var det fra 15. til 16. desember. Da så det ut til at den russiske valutaen var i fritt fall.

Jeg hadde da studert kursutviklinga mellom dollar og rubel og funnet ut at det måtte ha skjedd noe veldig stort i dagene rundt Beethovens fødselsdag. (Uten at akkurat det har noe som helst med saka å gjøre.)

angrepene på rubelen

Dette var bare første ledd i mitt resonnement, fordi den største nyheten var det neste som skjedde:

Mandag 22. desember gikk Kinas utenriksminister ut og sa at “Hvis Russland ønsker det vil vi stille den nødvendige støtten til rådighet ut fra vår kapasitet.  Kina stilte altså sin enorme økonomiske kapasitet som garanti for Russland. Og dermed hadde spekulantene og USA tapt spillet. Ikke bare i denne runden, men også i tida som kommer. Mediene har ikke gjort noe poeng av denne begivenheten. Den er av verdenshistorisk betydning.

Finnes det dekning for min konklusjon?

Jeg må innrømme at jeg i innspurten til jula ikke hadde hatt tid til å pløye dypt i materien. Det er min hang til å «følge pengene» som satte meg på ideen om å prøve å finne ut hva som kunne ha fått The Guardian til å trekke en så kategorisk og sensasjonell konklusjon, for det var ingenting ellers i markedet som skulle tilsi dette. Jeg rakk å skumme noen analytikere på nettet og så at de antydet at det hadde foregått et intenst og koordinert angrep. Artikkelen i The Guardian gir forresten en nøkkel til; den sier: «For å si det enkelt, dette var Moskvas Norman Lamont-øyeblikk.»

Norman Lamont-øyeblikk viser til den voldsomme spekulasjonen mot det britiske pundet på «Black Wednesday» i 1992 som George Soros sto i spissen for (og tjente en milliard dollar på). Det viser at redaktøren av avisa mente at Russland måtte ha vært utsatt for noe liknende, sjøl om han ikke sa det med så klare ord.

Etter at jeg publiserte min artikkel har det kommet stadig flere artikler som trekker samme konklusjon som jeg gjorde, og som har langt flere detaljer.

En fondsforvalter i Washington som heter Mahdi Darius Nazemroaya skriver:

Noen kan tro at fallet i den russiske rubelens verdi er et resultat av markedets egne bevegelser, mens andre som innser at det har vært en manipulasjon av markedet kan tenkes å legge skylda på den russiske regjeringa og Vladimir Putin. Men denne prosessen har tvert imot vært styrt av USAs intriger. Den er ikke ganske enkelt et resultat av at markedet har fungert på egen hånd eller av Kremls politikk. Den er et resutat av at USA mål og politikk med vilje sikter mot å destabilisere og ødelegge Russland. … Det er tydelig at USA prøver å manipulere Kreml til å svi av Russlands ressurser på å bekjempe en devaluering av rubelen som Washington har framprovosert.

Dette er naturligvis ikke noe bevis, det er en analyse, men det er i hvert fall en indikasjon på at folk som følger valuta- og finansmarkedet nøye trekker samme konklusjon som jeg gjorde.

Jacques Sapir, som er direktør for École des Hautes Études en Sciences Sociales i Paris, og som har spesialisert seg på russisk økonomi, skriver:

Russland har stått overfor et sterkt spekulativt angrep. Rubelen har hatt noen svært vanskelige dager siden torsdag 11. desember. Dette åpnet muligheten for at et stort antall vestlige medier kunne begynne en desinformasjonskampanje mot Russland. Men angrepet mislyktes og en sterk trend i retning styrking av rubelen reverserte det hele onsdag 17. desember.

Sapir har innsikt i den russiske økonomien som ikke jeg har, og han burde jo ha det, siden han også foreleser på Moscow School of Economics. I tillegg til vurderinga er han også i stand til å kvantifisere angrepet, altså vise hvor svært det var. Han viser at det den 15. desember ble handlet 10 milliarder dollar i rubler, hvorav over 7 milliarder i futures, som jo er typisk spekulativt. De to neste dagene ble det handlet for omlag 8 milliarder hver dag.

Tidligere viseøkonomiminister i USA, Paul Craig Roberts, er av samme oppfatning, og setter bjella på katta:

Han sier at angrepet på rubelen kan være en krigshandling:

Dette er ikke noen uavhengig virkning av markedet. Så det er enten hedge funds, valutaspekulanter som Soros, eller det er en krigshandling på vegne av USAs regjering itført av Federal Reserve eller Exchange Stabilization Fund,eller muligens av hedge funds som har jobbet på lad med USAs regjering.

Så konklusjonen overfor leseren er at min analyse fra julaften ser ut til å holde, og det er flere og flere fakta og vurderinger som peker i samme retning.

Russerne sier de vet hvem det var, men de sitter jo på enorme datamengder om valutakjøp og salg ned på millisekunder, så de har sjølsagt helt andre forutsetninger til å si noe om dette. Når de ikke har offentliggjort det ennå, så får det meg til å tro at også oligarker i Russland kan ha vært med på dette, og at regjeringa ønsker å bruke det mot dem. Men dette siste er bare en spekulasjon fra min side.

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. En av dem,Sergey Shelin,skriver for eksempel :

    The fact that Russia’s economy has entered a pre-crisis phase became evident two years earlier. Over the two-years, from the first quarter of 2012 to the first quarter of 2014, Russia’s GDP grew by only 2.5%. External debt for the years 2012-2013 has increased from $ 539 billion to $ 729 billion. Since 2012 the trade balance has gradually deteriorated and from 2013 went down ;foreign exchange reserves began to decline.

    State Firm Bailouts Are Killing Russia’s Ruble | Opinion

    Skriv en kommentar …

    Skriv en kommentar …

  2. Og Guriev:

    PARIS — In recent weeks, the fall in the Russian ruble and Russian stock markets closely tracked the declines in global oil prices. But everything changed on Dec. 15. The oil price remained stable, but the ruble and the stock price indexes lost 30 percent in the subsequent 24 hours. An unprecedented effort by Russia’s Central Bank in the wee hours of Dec. 16 to stabilize the ruble, by hiking the interest rate from 10.5 percent to 17 percent, proved useless.

    The cause of Russia’s «Black Monday» was readily apparent: the government bailout of state-owned Rosneft, the country’s largest oil company. Usually, bailouts calm markets, but this one recalled early post-Soviet experiments, when the Central Bank issued direct loans to enterprises — invariably fueling higher inflation. The Central Bank’s governor at the time, Viktor Gerashchenko, was once dubbed the world’s worst central banker.

    In 2014, the Central Bank is more constrained than it was in Gerashchenko’s era: It cannot lend directly to firms. Yet it has also become more sophisticated at achieving the same ends that Gerashchenko sought.

    In October, Rosneft issued $11 billion worth of ruble-denominated bonds (an unparalleled amount for the Russian market, equivalent to 70 percent of the total value of corporate bonds issued in Russia this year). The coupon on these bonds was actually 1.5 percentage points below sovereign bonds of similar maturity, which is also unusual, especially given that Rosneft currently is subject to Western sanctions.

    Then, unnamed investors (allegedly the largest Russian state banks) benefited from the Central Bank’s decision on Dec. 12 to allow these bonds to be used as collateral for three-year Central Bank ruble loans at the policy rate. Moreover, the Central Bank scheduled a special auction for such loans on Dec. 15 — with the total amount of the loans similar to that of Rosneft’s bond issue. Thus the Central Bank would be able to provide a massive pile of rubles to Rosneft at below-market rates. So why did the deal trigger a panic?

    At first glance, this deal was intended to meet contemporary Russia’s most important economic challenge. Sanctions have cut off Russian banks and companies from Western financial markets. Russian companies have to repay or refinance about $300 billion of debt over the coming two years. Some of this debt is owed to Russian companies’ offshore owners, who will certainly be happy to roll it over. But in most cases, firms’ liabilities comprise real debt owed to major international banks.

    The best example is Rosneft, which borrowed about $40 billion last year to buy its competitor, TNK-BP. About $10 billion of this debt has to be repaid in the fourth quarter of this year, including a $7 billion payment on Dec. 21 ($20 billion more will have to be repaid next year).

    Financial market investors have been waiting patiently for the government to announce a strategy for addressing the issue of external corporate debt. The Central Bank did introduce a 12-month dollar facility for up to $50 billion, but this will barely last until the end of 2015.

    Investors clearly wanted a bigger and bolder solution, given that the price of oil is likely to remain low, Asian financiers — even the Chinese — do not seem eager to refinance Russian companies, and sanctions are unlikely to be lifted. Rosneft had repeatedly asked for $40 billion from Russia’s sovereign wealth fund. But with that money already committed to other purposes, the government opted for a non-transparent and non-market-based solution that would have made Gerashchenko proud.

    Unfortunately, this solution poses several immediate problems. For starters, the risk of Rosneft defaulting — as well as the cost of providing subsidized loans — rests with the bondholders. If the bondholders are indeed the largest state-owned banks, the deal actually hurts the banking system: It increases the concentration of risk and implies additional losses from buying bonds with below-market interest rates.

    Second, because Rosneft must repay its external debt, it is likely to use its bailout cash to buy dollars, which can only result in further downward pressure on the ruble. Rosneft has denied this publicly, but the markets nonetheless seem to expect that the newly printed rubles will flood the currency markets.

    Third, the non-transparent structure of the deal undermines trust in the Central Bank’s integrity and independence. The day after Black Monday, Economy Minister Alexei Ulyukayev said the Central Bank should have increased interest rates sooner. This immediately raised suspicion that the Central Bank delayed the interest-rate hike to complete the deal at the lower rate.

    Finally, this bailout fails to answer the question it was supposed to address. Investors do not know whether the Rosneft bailout is a one-off deal and, if it is not, which companies can hope to receive similar treatment from the Central Bank. Thus they do not understand how (and whether) Russian corporate debt will be repaid or refinanced — or how much trust they can place in the ruble.

    Sergei Guriev, a former rector of the New Economic School in Moscow, is a professor of economics at Sciences Po.

    • Fra ubekreftete skilder har jeg fått vite at russiske oljeselskap fikk store lån fra russiske myndigheter som de umiddelbart vekslet til dollar like før cracket. Enkelte russiske journalister regner dette som en sterkt medvirkende årsak til fallen av rubelens verdi…

      • Jeg har også lest dette. Dette er antakelig sammensatt. Men den russiske sentralbanken bør kunne sitte med nøyaktige data om dette ved å studere datastrømmene i denne perioden.

    • Hudson pleier å være en skarp analytiker, og det er han også her. Skulle tro han abonnerte på steigan.no 😉

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.