Sekstimersdagen – ikke bruk feil argumenter

4

Jeg var innom en interessant diskusjon om sekstimersdagen for et par uker siden. Der så jeg at enkelte av deltakerne la til grunn en prognose fra Statistisk sentralbyrå som sa at norsk økonomi vil være tre ganger så stor i 2050 som i dag. Det er en uheldig måte å argumentere på – ikke minst fordi det aldri kommer til å skje. Og dersom det hadde skjedd, hadde det vært en katastrofe.

Hvis økonomien skal vokse seg tre ganger så stor på 35 år forutsetter dette en vekst på 3,2% i året. Det har ganske riktig vært tilfelle mellom 1950 og 1985, men å gå ut fra at det vil bli gjentatt mellom 2015 og 2050 er svært fjernt fra realitetene. 3,2% vekst betyr at økonomien skulle bli 23 ganger så stor som i utgangspunktet på 100 år. De råvarene, den matjorda, den energien og de råstoffene finnes ikke. Og når vi vet at Norge allerede i dag har et økologisk fotavtrykk som er bortimot tre ganger så stort som det økologiske fotavtrykket verden tåler i gjennomsnitt, ser vi at dersom det hadde vært mulig, så hadde det vært forferdelig. Grafen nedenfor viser hva 3,2% vekst er for noe.

vekst 100 år

Kampen for sekstimers dagen er viktig. Jeg støtter den helhjertet. Men den kan ikke baseres på villedende argumenter. Det blir ingen vekst på 3,2% i året. I øyeblikket er det knapt vekst i det hele tatt og norsk oljeproduksjon er på vei inn i solnedgangen. Kampen for sekstimersdagen er derfor ingen kamp om smarte argumenter for å overbevise eliten, men en kamp for å redusere profitten og øke arbeiderklassens andel av økonomien. Tro ikke at det kan gjøres annet enn gjennom en beinhard klassekamp.

KampanjeStøtt oss

4 KOMMENTARER

  1. – Grafen din fra BP ovenfor, som viser energibehovet fram til 2035: https://steigan.no/wp-content/uploads/2014/04/bp-energi-2035.jpg

    – Grafen til Gail Tverberg, som viser forventet energiproduksjon fram til 2035: https://gailtheactuary.files.wordpress.com/2014/01/tverberg-estimate-of-future-energy-production.png?w=640&h=385

    Spriket mellom forventet energibehov og energiproduksjon fram mot 2035 er formidabelt!

    Som Terje Bongard sier det: ««Vi kan leve av Pensjonsfondet til evig tid», sa finanskomiteens leder Torgeir Micaelsen på TV før jul (2010). Han innser kanskje ikke alvoret før julemiddagen hans i 2040 blir en harddisk med pengedata fra en skrotet børsserver?»

    • Selv optimistiske EIA regner bare med en olje- og gassvekst på 1% i året. Det er urealistisk optimistisk, men det gir «bare» 42% vekst på 35 år, eller 258% mindre enn SSBs vekstprognose.

  2. «Hvis økonomien skal vokse seg tre ganger så stor på 35 år forutsetter dette en vekst på 3,2% i året. …. 3,2% vekst betyr at økonomien skulle bli 23 ganger så stor som i utgangspunktet på 100 år. De råvarene, den matjorda, den energien og de råstoffene finnes ikke»

    Det er ikke velferdsproduksjonen som øker. Dette er en pengevekst. Og pengevekst gir alltid en gevinst i lomma til bakmennene som styrer denne rentebaserte verdensøkonomien.
    Velferd trenger ellers ikke betyr høyere forbruk. Velferd kan tas ut på mange måter. Men det viktigste velferdstiltaket, som også reduserer et kunstig høyt forbruk ( redsel for å være/bli sett på som fattig) er forutsigbarhet over egen økonomi/liv. Der tilsidesatt innsats (sparing) kan hentes ut senere når vi trenger det – til samme verdi, og at rentene ikke blir satt opp ( «stiger» -sic!) slik at vi er redd for å bli kastet ut av hus og hjem. Og stolthet ved at vi som nasjon produserer til vårt eget forbruk, selv om det «lønner seg» å kjøpe produkter produsert av barnearbeidere i India og Kina.
    Penge-økonomien kan skru seg så høyt bakmennene ønsker uten at velferden (eller forbruket) blir større. Rente og rentes rente fikser dette fint. (tall av tall)
    Det som burde være en naturlig utvikling, ved hjelp av maskiner og teknikk/teknologi, ville være stadig lavere priser, kortere arbeidstid og større materiell trygghet.
    Men et folk som opplever forutsigbarhet, trygghet og stolthet lar seg ikke styre så lett.
    Derfor trengs det at vi fokuserer på penger. Pengesystemet er det andre som styrer.
    «De som styrer det økonomiske systemet styrer politikken, lokalt og globalt».

    • Allerede babylonerne skjønte at penger og gjeld ikke kan øke uendelig. Derfor gjennomførte de periodiske gjelds-/pengesaneringer, jubelår, for så å begynne på nytt. Romerske keisere trodde at de var hevet over matematikken, men til slutt var pengene deres intet verdt, og systemet klappet sammen. Og det samme gjorde imperiet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.