Økonomisk krise i Ukraina – og i Russland

0

Økonomisk krise i Ukraina – og i Russland

Det er velkjent at Ukraina er de facto konkurs. Det er bare ingen som har lyst på å si det høyt med tanke på hva følgene vil bli. I denne bloggen ser Michael Roberts på hvor alvorlig krisa i Ukraina er – og på hvordan Russland nå også er oppe i ei økende krise.

Den midlertidige våpenhvilen mellom Ukraina og Russland ser ut til å være over med nyheten om at Kiev-regjeringa har lansert en ny offensiv mot separatistenes enklaver i det østlige Ukraina, som er støttet av russerne. …

Ironisk nok hadde Ukraina og Russland rett forut for dette endelig blitt enige om en avtale slik at Ukraina skulle få sine energiforsyninger for vinteren. Ukraina skulle betale ned en gjeld på en milliard dollar og betale avdragsvis for framtidig energi. Spørsmålet er naturligvis om Ukraina virkelig vil finne penger til å betale. Landet kommer til å trenge betydelig støtte fra EU og IMF, som begge nøler med å betale fordi Ukrainas økonomi er nede på lnærne og både regjeringa og den private sektoren er nær ved konkurs.

Valutareservene til den ukrainske sentralbanken har falt fra 16,3 milliarder dollar i september til 12,6 milliarder i november, og landet er nær det farlige punktet der det ikke har reserver til å betale for to måneders import. Regjeringa i Kiev hadde håpet på å få første del av lånet på 17 milliarder dollar fra IMF, før jul. Men det ser det ikke ut til at IMF vil gå med på. Og siden Ukrainas økonomi har klappet sammen, vil heller ikke 17 milliarder være nok.

Ukrainas valuta hryvnia fortsetter å falle i verdi. Tidligere i år regnet man med at dersom den falt under 13,00 mot dollar, så ville landet få problemer med å betale gjeld. (11.11.2014 ligger den på 14,80, altså langt lavere enn faregrensa.)

Russlands valutareserver har falt fra $509 milliarder ved inngangen av 2014 til $439 milliarder nå. Tidligere finansminister Alexei Kudrin regner med at reservene nå bare dekker seks måneders import.

Forrige artikkelEUs forskningsprogram Horisont 2020 – Robin Hood i revers
Neste artikkelKina vil bygge den nye silkeveien
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).