Barnevern er blitt Big business – under de rød-grønne

28
Gjennom barnehageforliket ryddet SV og den rødgrønne regjeringa vei for profitørene i barnehagene

Både «røde» og blå ordførere kjøper mye mer privat barnevern, helse– og omsorgstjenester nå enn før de rødgrønne tok makten. Og den den private omsorgsfesten fortsetter. Sju private aktører har tjent 550 millioner på privat barnevern siste fem år. Blant dem er kapitalfond i London og Wallenberg-konsernet i Sverige. Inga Marte Thorkilden (SV) er sjokkert – enda dette har skjedd mens SV hadde ansvaret.

barneomsorg sv

Privat fest under de rød-grønne

De rød-grønne gikk til valg på å styrke offentlig omsorg på bekostning av privatkapitalistiske løsninger. I Soria Moria-erklæringen fra 2009 sto det: «Bare robuste offentlige løsninger kan over tid være et alternativ til privatisering av velferden». Men i virkeligheten hadde de allerede lagt til rette for og administrert en privat utbyttefest. Dagsavisen skrev i november 2009:

Siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 har kommunenes innkjøp fra private stiftelser og organisasjoner økt fra 9,7 til 14,6 milliarder kroner. Det viser kommunenes egen rapportering til staten (KOSTRA-tallene).

Og Dagsavisen slår fast at det er like mye kjøp av private omsorgstjenester i kommuner med rød-grønt styre som i dem med blå ordførere. Sjøl de rød-grønnes «utstillingsvindu» Trondheim økte sine kjøp av private tjenester fra 390 millioner kroner til 554 millioner kroner i denne periode.

550 millioner i profitt på barnevern

De siste fem årene av det rød-grønne styret har sju kommersielle aktører i barnevernet hatt en fortjeneste på 550 millioner kroner. Det er Aftenposten som slår fast dette, og avisa skriver:

Barnevern er blitt Big business. … Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt Norge.

I 2013 kjøpte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet institusjonsplasser for 1,3 milliarder fra det private. På toppen av dette kommer det kommunene kjøper av de private direkte. Aftenposten viser i en tabell hvem det er som stikker av med profitten i barnevernet.

omsorgsprofitt

Argan Capital er et London-basert investeringsfirma som sier om sin forretningsmodell på sine egne hjemmesider: «Argan Capital søker å skape størst mulig fortjeneste gjennom en nøye utvelgelse av bedrifter.» Norsk barnevern er altså nøye valgt ut for å gi størst mulig fortjeneste. Da hjelper det jo lite at selskapene prøver å dekke over at det er akkurat det dette handler om. Til Aftenposten sier Mona Vangsnes Lien, leder for Humana Norge at selskapet ikke tar ut overskudd i sine virksomheter, men fører dette tilbake i form av økt kvalitet og nye tiltak. Da hadde de neppe blitt «nøye utvalgt» av et investeringsselskap som har som mål å gi «størst mulig fortjeneste» til sine investorer. For et datterselskap av et internasjonalt foretak er det uendelig mange muligheter til å føre fortjeneste over i morselskapet uten at det ser slik ut i regnskapet. Det mest brukte er kjøp av tjenester fra morselskapet.

Aberia-selskapene har Scandia Healthcare som største eier (49,96%). Og hvem eier Scandia? Jo, selskapet Norlandia Care Group, som har bygd seg opp på private barnehager og kapital fra skatteparadiset Jersey. Norlandia er nå en del av AdolfsenGroup, som har en omsetning på 2,5 milliarder og 6000 ansatte. I likhet med Norlandia er Aberia sponsor for kronprins Haakons Global Dignity Day, og jeg ville ikke bli overrasket om ikke de også er kunde hos First House.

Team Olivia AB er en svensk gigant innen private omsorgstjenester. Selskapet omsetter for 2,26 milliarder svenske kroner. Investor AB er Wallenberg-familiens investeringsselskap og er en monsterblekksprut i svensk næringsliv med eierinteresser i blant annet SEB, Atlas Copco, ABB, AstraZeneca, Ericsson, Electrolux, Sobi, Saab, Wärtsilä, NASDAQ OMX og Husqvarna. Og deres erklærte mål er naturligvis: «å skape sunn langsiktig avkastning for aksjonærene».

Krokodilletårer fra Inga Marte Thorkildsen

Tidligere barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen sier til Klassekampen 4. november 2014 at hun «synes det er hårreisende at private blir millionærer på norsk barnevern. Hun mener fagbevegelsen må godta ugunstige arbeidstider for å få slutt på profittfesten.»

Men denne utbyttefesten og den gigantiske omlegginga fra offentlig til privat, profittbasert omsorg har først og fremst skjedd etter barnehageforliket i 2003, som SV har sett på som sin store seier. Det er i de åtte årene med rød-grønt styre at de små, private omsorgsselskapene har vokst seg store og blitt kjøpt opp av store monopoler. Og hvem har værtt barne. og omsorgsministre fra 2009 til 2013? Jo, Audun Lysbakken (SV), Kristin Halvorsen (SV) og altså Inga Marte Thorkildsen (SV).

Privatiseringa av offentlige tjenester i Norge er ikke noe bare de blå har stått for. Det har vært en lagtempo der Arbeiderpartiet og Høyre har vekslet på å dra. Men aldri har privatisering av offentlig omsorg gått så fort og blitt så stort som under de rød-grønne. Hvis Thorkildsen synes dette er hårreisende, så må hun også påberope seg å ha vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket.

 

 

KampanjeStøtt oss

28 KOMMENTARER

  1. Dette er en veldig viktig påpeking av et faktum som jeg også opplever innenfor det ordinære helsevesenet med en forverring av forholdene både for ansatte og pasienter. Som mange andre blir jeg frustrert over at det har kunnet skje under SV’s styre. Kanskje et viktig faktum som SV burde ta inn over seg.

  2. Historia til dei offentlege barneheimane er heller ikkje bra. Ein del barn hadde det dårleg på desse. Om ein går ein del år tilbake. Og jamvel om private eigerar tek ut overskot, så kan kan ein ikkje dermed sei at det offentlege kunne ha spara desse pengane. Det viktige er at ein har eit barnevern som fungerar bra. Dersom dei private tek ut mykje overskot kan drifta bli for dårleg. Ein må også sjå på utbyte etter skatt. Og det er nok ikkje så veldigt høgt for desse private verksemdene samla. Kanhende mellom 3% og 6 % moglegvis?

    • For private gjelder driftskostnader minus utbytte. Det må bli mindre til omsorg for å få plass til utbytte. Og siden dette er multinasjonale selskaper kan de flytte overskuddet slik at det ikke kommer til syne i Norge, blant annet gjennom å kjøpe tjenester av morselskapet. Barn og omsorgstrengende blir varer på et internasjonalt marked der målet er maksimal profitt.

  3. Talet på barn som treng barnevern varierar. I praksis kan ikkje kvar kommune ha ein barneheim. Då kan det løne seg for kommunane å bruke private tenester framfor å lage ei teneste sjølv. Vil ein ha private tenester, då ligg det eigentleg inne i dette at verksemdene må kunne ha overskot. Ein kan ikkje vente at private driv utan å tene på det.

    • Logikken henger ikke helt på greip. Når antall plasser varierer så koster dette penger i form av uutnyttet kapasitet i de periodene antallet er lavt. Dette gjelder uansett om kapasiteten tilbys av det offentlige eller av et privat foretak. Antall plasser som må være tilgjengelig avhenger ikke av hvem som eier dem. Hvordan skal det lønne seg å betale for en barnehjemsplass + utbytte fremfor å bare betale for barnehjemsplassen?

  4. Dette er barnehandel i stor stil , «barnest beste » er en kjempeillusjon , biologiske foreldre har ingen rettsikkerhet i det hele tatt , fylkesnemda er ulovlig, barneevrnet har sørget for at Norge er ett angiverland av de få, anon yme bekymringsmeldinger blir brukt som slående bevis , når saken er kommet i fylkesnemda er løpet kjørt , da kan barnet bli tvangsadoptert etter 2 år i fosterhjem, Jeg vet at fosterbarn blir plassert hos nœre venner og slektininger av barnevernet , slik at de skal oppdraes i den rette ånd ved å forakte sine egne røtter og familie.
    lang tid har mange lurt på hvorfor politikere og barnevernet er så ivrige etter å fjerne barn fra foreldre, litt etter litt har det kommet for en dag at mange av fosterforeldrene som fikk barna var banevernernes slekt, venner, partikollega og andre innen systemet.
    Barnevernsjef Else Karin Bukkøy (61) i Time kommune skriver 17. november 2011, sitat (med vår utheving):
    I denne tiden ble saksbehandlerne i det kommunale barnevernet utfordret av Bufetat til å søke i eget nettverk etter fosterhjem. Som om ikke saksbehandlerne hadde nok barnevern på arbeid om de ikke også skulle ha det i venneflokken på fritid.
    Med det er vel katta ute av sekken og Barne- og familiedepartementet, Bufdir, Bufetat og barnevernet fremstår som løgnere ved å lage lovetekster og retningslinjer som forespeiler folket at man alltid søker etter fosterhjem i barnets storfamilie først og deretter er habile ved valg av fosterhjem. Bak ryggen på folk har barnevernet ansatte sin egen slekt, kollega og venner som fosterforeldre til barn som de har tatt fra «familiene»:http://www.mayharriet.net/347292002
    I 46 AV 61 TILFELLER BESKRIVES BIOLOGISKE FORELDRE NEGATIVT.
    Biologiske foreldre leker ikke med sine barn -de holder på med ting , mens fosterforeldre leker med sine fosterbarn – konsekvenser av adskillelse diskuteres eller drøtes alsri når fosterbarn er urolige ved samvœr , eks, ved at barna ikke har sett sine foreldre på 3 mndr. .
    BEGREPSAVKLARING.
    37 UTREDNINER – mangel på redegjøresle for sentrale begreper -stadige gjentakelser fører til at begrepene blir tatt som sannhet eller fakta.
    KILDEKRITIKK.
    I 52 AV 61 UTREDNINGER MANGLER KILDEKRITIKK -sakkyndige aksepterer barneevrnets rapporter som den fulle og hele sannhet -konklusjonen i 18 sakkyndige utredniner viser til barnevenrets annenhånd opplysninger – 35 sakkyndige utredninger – info basert på sladder og rykter – BEKYMRINGSMELDINGER – sakkyndig har ikke vurdert motivasjonen til avdendene av «bekymringsmeldingene»:https://www.tanum.no/_faglitteratur/helse–og-sosialfag/kampen-om-barnets-beste-joar-tran%C3%B8y-9788273282323
    Er rettssikkerheten i barnevernssaker mer enn en illusjon? Forfatterne ønsker å gi et bilde av rettssikkerhetsproblematikken slik den oppfattes fra de utsattes perspektiv. Boka er ment som et bidrag til å skape en mer omfattende systemkritisk debatt om rettssikkerheten i saker om tvungen omsorgsovertakelse, og henvender seg til alle som har med barnevern å gjøre – lekfolk, fagfolk, politikere, spesielt psykologer, barnevernsansatte, advokater, ansatte ved NOVA, involverte i barnevernsforskning, barnestatsråden, og foreldre og barn som har gående saker mot barnevernet. Også studenter innen psykologi, barnevernsutdanning, juss og sosiologi, vil ha nytte av boka. Vi håper at den kan bidra til å skape økt interesse for temaene som tas opp, og leserne oppfordrer til å føre debatten videre på andre arenaer eller i egne forskningsprosjekter.

    • Dette blir bare verre og verre. Spesiellt ressursvake familier som kommer hit fra andre land er utsatt. Plutselig blir barna bare hentet og du har 15% sjanse for å få dem igjen.

  5. Kanhende ein bør få fleire ombudsmen som kan ha tilsyn med skular og barnevern og barneheimar?

    Truleg har det auka med barn som blir tekne frå foreldra av barnevernet. Kva er årsaka til dette? Og så er det vanskleg å forstå sakshandsaminga. Har foreldra nokon stad dei kan anke til dersom dei ikkje ynskjer å gje frå seg barna?

    • Ikke noe sted som monner, nei. Både fylkesnevnd og domstoler er nærmest totalt sandpåstrøere for staten. Barnevernet og deres aktører eksellerer i uvederheftige påstander om både foreldrene og barna, og disse aksepteres i systemet.

      Det er det norske folk selv som har latt dette utvikle seg, og som ikke vil skaffe seg opplysninger og reise seg mot familieødeleggelsene, men fortsetter å ha tiltro til det offentlige.

      Man skal være oppmerksom på at noen av disse firmaene tilbyr det offentlige både institusjonsplasser OG fagfolk til å vurdere hvorvidt et barn bør tas under offentlig omsorg. Så man kan jo selv tenke seg hva insentivet er for å si at «Nei da, barnet skal få være i fred hjemme hos sine foreldre.»

  6. Viktig tema Pål, dette har den rødgranne regjereinga lagt opp til for lenge sida. Privatisering av denne typen tjenester viser oss klart hvor kynisk privatisering kan bli….
    Omsorg bør ikke overlates til kommersielle aktører det bør være et prinsipp i et velferdsamfunn. De som driver butikk gjør det for å tjene penger og helst så mye som mulig dersom de har mulighet til det, å tro noe annet er naivt.

    Men til Seppolla;, Jeg som jobber i en bransjer som stadig sender bekymringsmeldinger til barnevern og som ser hvor mange barn som ikke får den hjelpen » jeg opplever de trenger» fordi foreldrenes rett går foran barnets behov (min tolkning) og det biologiske prinsipp står svært sterkt i vårt land ser saken fra helt motsatt side enn du gjør. Altfor mange bekymringsmeldinger ender med at barnevernet ikke griper inn, altfor mange barn lever altfor lenge i uverdige forhold. Altfor mange voksne spør i ettertid hvorfor ingen så dem og hjalp dem i deres barndom. Og alformange barn blir skadet for livet og dør pga.omsorgssvikt.

    Jeg veit også at mangel på beredskapshjem, forsterhjem er så stor at de som jobber i barnevernet gjør alt de kan for å rekruttere gode omsorgsperoner til denne viktige jobben, at de «maser» på folk de kjenner er ikke underlig. På NRK dagsnytt for noen dager siden hvor avdekking av vold mot barn var temaet fortalte politifolk at de ble spurt om de hadde mulighet til å ta med barn i krise hjem noen dager. Her trengs alle gode ressurser for å hjele barn i nød.

    Per i dag kan foreldre nekte å ta imot hjep fra barnevern dersom omsorgsvikten ikkeer så omfattende at den er til skade for barnets liv og helse…. Det er veldig vanskelig (og det skal det være) å ta et barn fra foreldre, omsorgsovertakelse skal prøves for nemd etter nemd, etter fastsatt tid. Foreldre kan anke og anke….. fosterforeldre har kun barn i oppfostring fra vedtak til vedtak. Mange foreldre går ut i media og forteller at de «helt uventet uten grunn» blir fratatt barn. Skoler, barnehage, helsestasjoner og barnevernet har taushetsplikt og kan ikke uttale seg – da bli sakene selvfølgelig framstilt kun fra en side. Foreldre og støttegrupper går ut i media og «skader barna sine ytterligere» med antakelig et eget mål om å vekke sympati framstå som urettferdig behandlet (istedetfor uegna omsorgspersoner)
    Barn som har erfaring med barnevern og blitt voksne har nå blitt ei høringsgruppe for myndighetene, de har kommet med forslag til forbedring av lovverket. A-magasinet 31.10 hadde en veldig interessant artikket om dette emnet.

      • Du kan jo spørre ham om hvilken karriere som venter de barna han tar? Ingen, absolutt ingen, Vet hva dette dreier seg om før de har vært gjennom det selv. Og nå skjal Horne ytterligere skjerpe avhørene i barnehagene. I vårt tilfelle klarte jeg å tilegne meg såpass kunnskap raskt at jeg var i forkant. Jeg klarte også å få barna ut av landet ved hjelp av en securitas. ikke enkelt når telefonen er avlyttet osv. Det viste seg at litt under en uke etter at de hadde reist fikk jeg brev fra politiet med en anmeldelse. Der var det beskrevet i detalj av barnevernskonsulenten om hvordan jeg hadde mishandlet stesønnen. Å slå med kleshengere er noen som går igjen. Dette skulle ha skjedd på angitt sted med vitner mens barna var i utlandet. Politiet fungerer som deres medløpere og henla. Min kone, som også har en dødelig sykdom, har fått varige psykiske men etter dette. barnevernskonsulentens karriere går rett oppover. Han pleide å ringe og håne og ydmyke meg. Det er ikke en verdig behandling av mennesker. Han heter Petter Olden og jobber i dag i Verdal for flere sammenslåtte kommuner.
        Jeg er redd for mine venner med utenlandsk kone fordi flere av dem har blitt rammet i det siste.

    • Er det dette du mener blir så mye bedre enn når de er i familien. alt for mange? Statistikken taler ikke til din fordel. Vi snakker om 2 pr tusen som blir utsatt for omsorgssvikt. men så var det rekrutteringen da. Og til dere som drikekr dere full i helgene og viser oss bilder av det på facebook samtidig som dere tror dere er verdensborgere og vet bedre enn foreldene kun med en liten Bachelor i barnevern, se her:
      http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/02/24/218585/285-fosterbarn-sviktet-av-kommunalt-barnevern
      http://www.barnasrett.no/Nyttig/alvheims_ti_bud.htm

      Intet gjør meg mer forbannet enn dere. Dere er som Hitlerjugend.

  7. Problemet er ikke privat eller offentlig. Problemet er at barnevern ikke handler om barnets beste, men om politisk ideologi og ideologisk makt. Institusjonen er blitt et totalitært regime. Barnevern er blitt big business fordi noen vil at det skal være en vekstindustri.

  8. I have to say I am not in the slightest surprised at these figures. This system is stealing children of other nationals and is giving Norway a bad name. Shortly it will start effecting tourism into your beautiful country and it’s only a matter of time before Norway will have to answer for this juvenile justice system abuse. I am truly disgusted at what is happening in Norway… https://secure.avaaz.org/en/petition/Government_of_Norway_Return_Children_to_Their_Mother/

  9. Fosterhjem koster, og den eneste måten å begrense kostnadene på er å ha minst mulig av det. Barnevernloven påbyr tiltak på laveste plan (veiledning), men det enkelte barnevern kan gjerne velge fosterhjem nærmest som første løsning. Besøksordningene for de biologiske foreldrene er i tillegg ofte hjerteråe. Kunnskap om etniske forskjeller er minimal. Besøksordningene fremstår som foreldreavstraffelse. Ofte kan det være fire ganger i året med to timer hver gang. Det kan enda være mindre. Barnevernet fremstår som foreldrefientlig.Det biologiske prinsipp er nedbygd. Hvis det ble fratatt denne rollen, ville nok kostnadene med fosterhjemmene gå ned. Jeg har noen ganger lurt på om det å ha mange fosterhjemsplasseringer i porteføljen gir status i barnevernmiljøet. At disse plasseringene gir prestisje og baner vei for forfremmelser.

  10. «Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene.
    De skyr offentligheten. De får en stadig sterkere posisjon i samfunnet. Noen lurer unna velferdskroner via skatteparadis. Andre kjøper prangende luksusleiligheter.
    De er velferdsprofitørene – de som tjener seg rike på skattefinansierte velferdstjenester.
    Hvem er de? Hvordan manipulerer de den offentlige debatten? Og hva skjer når de får ansvaret for skoleelever, pleietrengende og barnehagebarn?»
    http://www.manifest.no/linn_herning-velferdsprofitorene

  11. […] for alvor sitt gjennombrudd i Norge under Jens Stoltenbergs “rødgrønne” regjering. Det var Stoltenberg og SV som åpnet veien for å skape en liten klasse av velferdsmilliardærer. Bjørnar Moxnes er glad i ordet “velferdsprofittører”, og med god grunn. Dette er […]

Legg igjen en kommentar til Katerina Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.