Ukraina mot nazi-resolusjon i FN, Norge avholdende

0
Fakkeltog til minne om nazi-kollaboratøren Stepan Bandera i Kiev i januar 2014

En uttalelse som fordømmer forherligelse av nazisme, nynazisme og annen oppmuntring til rasisme og fremmedhat, ble fredag 21.11.2014 vedtatt med 115 mot tre stemmer i FN, skriver ABC-nyheter.  USA, Canada og Ukraina stemte mot resolusjonen, Norge stemte avholdende.

Fakkeltog til minne om nazi-kollaboratøren Stepan Bandera i Kiev i januar 2014
Fakkeltog til minne om nazi-kollaboratøren Stepan Bandera i Kiev i januar 2014

Resolusjonen har tittelen Elimination of racism, racial discrimination, xenophobia and related intolerance. De springende punktene sier at FN:

4. Uttrykker dyp bekymring over glorifisering av nazi-bevegelsen og tidligere medlemmer av Waffen SS-organisasjonen, inkludert det å sette opp monumenter og minnesteder og holde offentlige demonstrasjoner for glorifisering av nazi-tida, nazi-bevegelsen eller ny-nazismen og å erklære eller forsøke å erklære folk som kjempet mot anti-Hitler-koalisjonen og samarbeidet med nazi-bevegelsen som å tilhøre nasjonale frigjøringsbevegelser.

5. Understreker at enhver form for feiring av det nazistiske Waffen SS og dens forbrytelser mot menneskeheten, enten offisielt eller uoffisielt, bør forbys av medlemslanda. …

6. Uttrykker bekymring for forsøkene på å skjende eller ødelegge monumenter til minne om dem som kjempet mot nazismen under andre verdenskrig, så vel som ulovlig å fjerne levningene til slike personer.

At Ukraina stemte mot dette er forståelig, siden landet driver med akkurat det som fordømmes i resolusjonen. At USA stemte mot er svært avslørende og bekrefter at landet er hovedsponsor for framveksten av nazisme og fascisme blant annet i Ukraina. Den pro-israelske lobbyen i Kongressen hindret nylig et lovforslag som ville ha forbudt USA i å hjelpe, trene og gi våpen til ny-nazister og andre ekstremister i Ukraina.

Men hvorfor Canada? Naturligvis er landet en vasall av USA, men likevel. Det viser seg at gamle og nye ukrainske nazister har en sterk posisjon i konservative kretser i Alberta, Canada, som for eksempel Petro Savaryn, som deltok i Waffen SS og var sentral i en forening for Waffen-SS Galizien i Edmonton. På åttitallet var han leder av Ukrainian World Congress. Og han var bare en av mange. Den ukrainske diasporaen i Edmonton feirer regelmessig minnet om fascisten og nazi-kollaboratøren Stepan Bandera. Les en interessant studie av dette miljøet her. Det er mer enn sannsynlig at dette miljøet har hatt betydning for at Canada stemte imot fordømmelsen av nazi-glorifisering.

Og hva så med Norge? Hvorfor stemte vi avholdende?

– Som i fjor sto europeiske land i år sammen om å stemme avstående på denne FN-resolusjonen, fremmet av Russland, svarer statssekretær Bård Glad Pedersen (H) i en epost til ABC Nyheter.

Han forteller at Norge sluttet seg til EUs stemmeforklaring, der det ble uttrykt entydig støtte til kampen mot alle former for rasisme og intoleranse.

Men EUs stemmeforklaring er et makkverk. EU sier blant annet at man tar avstand fra at enkelte medlemsland trekkes fram på gunnlag av ubegrunnede beskyldninger. Men det er jo ikke sant. Ingen land blir nevnt. EU reagerer også på at resolusjonen i tillegg til nazisme også tar avstand fra ny-nazisme. (Så det vil ikke EU ha noe av?) Og så sier man at man tar avstand fra at Russland misbruker kampen mot ny-nazismen i krisa i Ukraina. (Betyr det at EU for framtida ikke kan ta avstand fra nazisme og ny-nazisme sammen med Russland, fordi Russland kan misbruke det?) Og til slutt sier man at «vi må huske at den annen verdenskrig skapte en smertefull splittelse av Europa og at for mange europeiske land brakte ikke avslutningen av annen verdenskrig frihet, men flere forbrytelser mot menneskeheten begått mot deres folk.»

Med dette makkverket som begrunnelse kan altså ikke Norge stemme for å fordømme glorifisering av nazismen. Men det vet vi jo. Børge Brende sa jo tidlig at en ukrainska kuppregjeringa med mange nazister i var god og representativ. Og Erna Solberg lover jo nå at vi skal pøse 300 norske oljemillioner ned i det bunnløse sluket som er dagens Ukraina.

 

Forrige artikkelStore Mjølkedalsvatnet, Jotunheimen
Neste artikkelFN-avstemning mot nazismen, knusende nederlag for USA, skam over Europa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).