Rikere enn troll

Oxfam ga nylig ut rapporten Even It Up – Time to End Ectreme Inequality. Rapporten viser at de aller rikeste, de 0,00004% av menneskeheten, bare blir rikere og rikere, mens fattigdommen fortsetter å ta liv over store deler av verden – også i rike land. Her er noen fakta fra rapporten:

rik og fattig

  • Sju av ti mennesker i verden bor i land der gapet mellom fattige og rike er større enn det var for 30 år siden. Over hele verden tar det rike mindretallet en stadig økende del av inntektene i landet de bor i. Den individuelle inntekstforskjellen blir stadig mer ekstrem.
  • Ved inngangen til 2014 beregnet Oxfam at de 85 rikeste menneskene i verden eier like mye som den fattigste halvparten av menneskeheten til sammen.
  • Mellom mars 2013 og mars 2014 ble disse 85 menneskene 668 millioner dollar rikere hver eneste dag.
  • Hvis Bill Gates skulle bruke all rikdommen sin ved å bruke en million dollar om dagen, så ville det han 218 år å bruke alt sammen. Men i virkeligheten vil han aldri gå tom for penger, for selv med en lav rente på 2% ville ha tjene 4,2 millioner dollar bare i renter hver eneste dag.
  • Siden finanskrisa har tallet på dollarmilliardærer blitt mer enn fordoblet, og det er nå 1645 av dem.
  • Verdens rikeste mann er nå Mexicos Carlos Slim, som forviste Bill Gates til annenplass. I Afrika sør for Sahara er det 16 dollarmilliardærer side om side med 358 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Absurd rikdom finnes ved siden av den mest desperate fattigdom.
  • Oxfam har regnet ut at med en så liten skatt som 1,5% på milliardærenes rikdom, ville det siden finanskrisa ha vært mulig å spare 23 millioner menneskeliv i de 49 fattigste landa i verden gjennom å sikre dem grunnleggende helsevesen.
  • Tallet på milliardærer og deres rikdom har økt så mye at i 2014 ville en skatt på 1,5% på dem ha skaffet de nødvendige pengene til å sikre skolegang for hvert eneste barn og sikre grunnleggende helsevesen i disse fattige landa.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Oxfam går altså ikke lenger enn å foreslå en ørliten skatt på de superrike. Men det grunnleggende spørsmålet er: Hvorfor skal en forsvinnende promille av en promille av menneskeheten kontrollere slike enorme rikdommer, mens hundretalls millioner lever i ekstrem fattigdom. Utviklinga av denne kasten av ultrarike viser bare hvor langt kapitalismen har degenerert.

  28 kommentarer til “Rikere enn troll

  1. Ein bygdis
    30. oktober 2014 klokka 21:10

    Det er og mange rike som gjev vekk pengar. Olav Thon har gjeve vekk formua til forsking mm. Og Slim og fleire rike har gjeve vekk mykje. Dette bør vel og Ofxfam ta med? Ein stor del av verdiane til dei rike er truleg og papirverdiar. Elles er eg einig i at utviklinga er negativ. Det at dei rike vert rikare. Og at mange framleis er fatige. Det er og fleire måtar å sjå dette på. Om ein fordela inntekta til dei rike på dei fatige så ville det truleg ikkje bli så mykje på kvar. Og kvifor går ikkje Steigan og Rødt inn for å gje vekk oljefondet til dei fatige?

    http://en.wikipedia.org/wiki/Carlos_Slim

    • Pål Steigan
      31. oktober 2014 klokka 07:58

      Jeg minner om at Edvard Munch sa: «Rikfolk stjeler fra samfunnet. Den rike som gir almisser, stjeler dobbelt. Han stjeler hjerter også.»
      Stiftelser er en veldig smart måte å slippe unna skatt på. Du bevarer kontrollen over kapitalen, får massevis av goodwill og slipper skatt. Kinderegg!

  2. Ein bygdis
    30. oktober 2014 klokka 23:17

    Ein som skriv mykje om kunstig høge aksjekursar og den vaklande verdsøkonomien er Steigan sjølv. Kor rike er då eigentleg dei rike? Rødt og Sv har gjerne og gjerne fleire forteljingar om vesten og vestleg økonomi. Dei tek fram den som høver best i debattane.

    1. I denne forteljinga går det dårleg for vestleg økonomi og økologi og desse er nær ved å bryte saman seier dei.

    2. I den forteljinga er vesten rikt og bør gje meir uhjelp. Og vesten og særleg Noreg treng og fleire innvandrar seier dei.

  3. 30. oktober 2014 klokka 23:33

    Egentligen har inte kapitalismen “degenerert”, utan den har utvecklats helt och fullt enligt sin egen inre logik och därmed nått sin allra bästa potential. Vilket innebär en extremt orättvis värld.

    • Pål Steigan
      1. november 2014 klokka 08:03

      Takk for kommentar, Anna.
      Det jeg prøver å beskrive er en kapitalisme som ikke lenger utviler produktivkreftene dynamisk, men som råtner på rot og ikke en gang klarer å opprettholde infrastrukturer som er nødvendige for kapitalismen sjøl. Lenin skrev i “Imperialismen”:

      The rentier state is a state of parasitic, decaying capitalism, and this circumstance cannot fail to influence all the socio-political conditions of the countries concerned,

      Det er denne parasittiske, degenererende kapitalismen jeg mener vi ser i dag og som jeg prøver å beskrive.

      • 1. november 2014 klokka 14:57

        Du har så klart helt rätt i det! Jag är bara så trött på hela kapitalismen och menade att systemet är degenert i sig själv för att det just leder till det du beskriver.

        • Pål Steigan
          1. november 2014 klokka 20:42

          Just så!

  4. Ein bygdis
    31. oktober 2014 klokka 00:13

    Veldig mange u land har og ein stor folkeauke. Det gjeld og mange vestlege land. Italia er omlag på storleik med Noreg. I Italia lever det 60 millinonar. Dersom det levde 60 eller 30 millionar i Noreg, kva for velstand kunne me vente oss? Heltane til Steigan er bolsjevikane? Her ser ein korleis dei handsama folk:

    In addition the kolkhoz was required to sell their crop to the State which fixed prices for the grain. These were set very low and the difference between what the State paid the farm and what the State charged consumers represented a major source of income for the Soviet government.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Kolkhoz

    • 31. oktober 2014 klokka 06:13

      Tull og tøys! Steigan har utviklet seg til å bli en “commoner”, og jeg regner ham på likefot med folk som Michel Bauwens, David Bollier og Silke Helfrich. Stanghelle sa at det ytre høyre og venstre møtes i felles synspunkter. Lurer faktisk på om det ikke var i sammenheng med Steigan, kanskje leste jeg det til og med på denne bloggen? Uansett, med ytre høyre mener han nok slike som meg. Men hva du og Stanghelle ikke har fått med dere er gjenreisningen av allmenningheten eller “the commons”, og sannheten er at vi møtes i dette nye (egentlig opprinnelige) paradigmet. – Commons Way of Life vs. Market Way of Life: http://permaculturenews.org/2014/06/27/commons-way-life-vs-market-way-life/

      Hvorfor du og Stanghelle ser oss allmenningere som så ekstreme er fordi allmenninghetens livsveg er så ekstremt forskjellig fra markedets livsveg. Eller kapitalismens, Bauwens mål er jo å etablere et marked som er underlagt allmenningheten og er dens tjener, ikke dens hersker og undertrykker.

      Vil med dette også spørre Steigan om det kan være noen mulighet for å hjelpe Bauwens med å oversette/utgi hans største bestselger til norsk? Han har tidligere spurt meg om hjelp, men jeg sitter ikke med de nødvendige kontakter. Nå ser jeg at Bauwens går bredt ut for å få oversatt boka til flere språk: http://blog.p2pfoundation.net/book-of-the-day-with-p2p-towards-a-post-capitalist-society/2014/10/26

      Lenken leder til en oppsummering av boka. Bauwens ville nok vært glad for å få oversatt boka til norsk, gjerne også svensk, da han har fortalt at han har langt flere støttespillere i Finland og Danmark enn i Norge og Sverige. Bauwens har fundert over dette, men vet ikke hva grunnen kan være.

      Vil til slutt oppsummere tre punkter som må ligge i bunnen av et bærekraftig demokrati:

      1. A political solution to sustainability must include democratic control over production and economy.

      2. Production must be for the purpose of sustainability, not profit.

      3. Civil salaries must include all and be decided democratically.

      http://www.resilience.org/stories/2013-12-11/can-bytes-save-the-future-the-money-value-delusion

      Kanskje ikke så rart at Norges Forskningsråd så arrogant avviste Bongards initiativ: http://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

      Det skal ikke forundre meg om de rikeste også bestemmer hva norske forskningsmidler skal benyttes til. Underlig er det i alle fall at juryen som tar disse viktige avgjørelsene er anonym.

      • Pål Steigan
        31. oktober 2014 klokka 08:07

        Begreper som høyre og venstre er metaforer knyttet til bestemte narrativer. De gir ikke mening i seg sjøl. I Norge kan du være “venstre” hvis du støtter ødeleggelsen av Libya og unnlater å kritisere ultra-reaksjonære islamister. I Italia blir du regnet som “høyre” hvis du er imot EU.
        Men ellers til den langt mer interessante diskusjonen du reiser om “commonism”. Ja, det er betydelige mengder commonism i min “Kommunisme 5.0”. Det var ikke uten grunn at Terje Bongard sa at K5.0 er helt på linje med sluttkapitlet i hans bok “Det biologiske mennesket”. Kommunismen (eller K5.0) er egentlig verken høyre eller venstre. Den er et nytt paradigme, eller en ny syntese som Hegel kanskje ville ha sagt. Dette har jeg tenkt å utforske videre, men jeg tror ikke Forskningsrådet er stedet å hente støtte. Jeg satt en gang i et underutvalg i Forskningsrådet. Vi skulle blant annet se på digitale tjenester. Men etter at Statoil og Hydro hadde forsynt seg, var det knapt midler igjen. Kapitalen bestemmer der også.

        • 31. oktober 2014 klokka 19:53

          Wow! Det var en bra anbefaling av boka di! For meg sitter det litt langt inne å lese ei bok som kaller seg kommunisme, ville nok likt det bedre om den het allmenningen, men egentlig et litt sidrumpa ord.

          Hvordan skal vi få penger til å utrede og utprøve teoriene og modellene uten støtte fra Norges forskningsråd? Vi kan jo ikke bare filosofere og teoretisere i all framtid, vi må jo få litt kjøtt på beinet og finne ut hvordan dette fungerer i praksis. Ellers vil det aldri løsne.

          Bollier foretrekker begrepet “commoning”, delvis fordi “commonism” leder tankene mot visse kommunistiske skrekkvelder, men mest fordi det henstiller mer til verbet enn substantivet, at det er noe dynamisk.

          “Each commons has its own distinctive character because each is shaped by its particular location, history, culture and social practices. So it can be hard for the newcomer to see the patterns of “commoning.” The term commoning means to suggest that the commons is really more of a verb than a noun. It is a set of ongoing practices, not an inert physical resource. There is no commons without commoning. This helps explain why the commons is different from a “public good”; the commons is not just an economistic category floating in the air without actual people. There are no commons without commoners.”

          http://bollier.org/new-to-the-commons

          Men hvordan oversette “commoning” til norsk? “Allmenningering”? “Å allmenningere”.

          David Bollier om etymologien til ”commons”:

          “Alain Lipietz, a French political figure and student of the commons, traces the word “commons” to William the Conquerer and the Normans – not the English, interestingly. The term “commons” supposedly comes from the Norman word commun, which comes from the word munus, which means both “gift” and “counter-gift”, which is to say, a duty.

          I think this etymology gets to the nub of the commons. We need to recover a world in which we all receive gifts and we all have duties. This is a very important way of being human. The expansion of centralized political and market structures has tragically eclipsed our need for gifts and duties.

          We rely on the institutions of the Market and the State for everything, leaving little room for personal agency or moral commitment. And so we have largly lost confidence in what Ivan Illich called the vernacular domain, the spaces in our everyday life in which we can create and shape and negotiate our lives”.

          Oppfordrer til videre begrepsutvikling for det norske språk!

          • 1. november 2014 klokka 12:11

            Unnskyld, jeg ser det var kun ett kapittel som het kommunisme, boka er selvsagt Sammenbruddet. Det gjør det hele lettere. Men uansett ser jeg det slik at RID-modellen, som du ser ut til å dele med Bongard, er ikke bare et løsningsmiddel men også et løsemiddel, som vil oppløse staten og markedet i allmenningheten. Derfor foretrekker jeg betegnelsen “de ultimate allmenninger”.

          • Pål Steigan
            1. november 2014 klokka 13:57

            Som jeg skriver i boka er ikke betegnelser det viktige. Kall det fellesskapssamfunnet, hva som helst, bare det tilfredsstiller kravet om å bygge menneskelige fellesskap nedenfra og opp slik at produsentene får reell kontroll over produksjonsmidlene og at “checks and balances” for å sikre økologisk “resilience” bygges i en forpliktende samhandling med andre kollektiver. Jeg har valgt K5.0 og gitt noen argumenter for det, men det viktigste av alt er innholdet.

    • Jarri Gottenberg
      31. oktober 2014 klokka 07:32

      På Steigan er, som sitt forbilde Karl Marx, knallbra på analysering av kapitalismen. Imidlertid har han ikke noen troverdig løsning på kapitalismens destruktive dynamikk. Kommunismen har vært prøvd, men har ikke fungert noen steder. Det er pengesystemet som er den mest destruktive kraften i kapitalismen. Det er rentene som fører til at kapitalen hoper seg opp hos noen få personer på toppen av pyramiden. Det kan være en løsning å velte pyramidespillet med jevne mellomrom å dele ut verdiene på nytt. Bibelen (3. Mosebok) sier at hvert femtiende år skal være et jubelår der all gjeld blir ettergitt og ingen handel foregå. Kanskje ikke så dumt? Til og med Aftenposten har vært inne på den tanken. http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Verden-trenger-et-jubelar-6963440.html

      • ABC
        31. oktober 2014 klokka 21:00
      • Pål Steigan
        1. november 2014 klokka 08:05

        Jeg har levert en skisse til et etter-kapitalistisk samfunn i boka Sammenbruddet i kapittelet jeg kaller Kommunisme 5.0 og der er jeg inne på noe av dette, om enn bare med noen lette penselstrøk.

        • 1. november 2014 klokka 17:02

          Det står kanskje i boka, men hva er kommunisme 1.0-4-0?

  5. Morten Wethe
    31. oktober 2014 klokka 13:27

    Jeg kopierer inn en tekst (for å spare tid) jeg har skrevet i en annen kommentar (ABCNyheter):

    “Hvordan skal ressursene fordeles? Kan det gjøres bedre enn i dag? Eller verre? Er det naturlig for oss å legge beslag på de ressursene vi kan, slik at de hoper seg opp hos oss?
    Nei, dette er sykdomstegn i et samfunn. I et friskt samfunn vil ressursene flyte fritt, og en opphopning av ressurser vil være synlig for alle. Det vil utløse medfølelse for de som i frykt eller avhengighet har skapt denne blokkeringen som tapper ressurser til dem selv. I vårt samfunn får pengesterke mennesker (maktmennesker) automatisk beundring og anerkjennelse for sin formue, og tas til eksempel for etterlevelse. Hvordan tror du det ville fungere hvis alle gjorde dette? Alle kan ikke gjøre det, ikke sant. Jeg synes dette er et godt kontrollspørsmål for å skille det som vil fungere bra i et samfunn fra det som vil fungere dårlig. Hva om alle gjorde det?

    Vi trenger ingen fordeling av ressurser. Ressursfordeling er et skapt behov, først og fremst egnet for tapping av ressursene før de fordeles. Systemet vårt krever at en stor andel av ressurser som skapes sendes oppover til fordeling. Restene vi får beholde, kan vi sende ut til sidene (nærmiljøet). Men maktsystemet har også sterke føringer og kontroll på bruken av disse ”frie” ressursene. Prøver du å verne disse private ressursene fra videre tapping, blir det slått hardt ned på.

    Eiendom er et konstruert begrep, som forutsetter et maktsystem som understøtter dette. I et høyere utviklet samfunn vil slike konstruerte begreper falle fra hverandre. En stor andel av ressursene vi sender oppover til fordeling, benyttes til å holde konstruerte begreper på plass i vår virkelighetsoppfatning. Barnehage, skole, offentlig godkjente eksperter, massemedia, forskjellige typer offentlige utredningsinstitusjoner osv. får tildelt ressurser etter i hvilken grad de medvirker til å holde disse konstruksjonene fast integrert i vår virkelighetsoppfatning. Slutter de å medvirke til dette, vil de miste støtte og bli motarbeidet og utstøtt fra det offentlige rom.

    Eiendomsretten vil altså smuldre bort når herskerne (som er de som besitter mest eiendom) ikke lenger klarer å holde disse (falske) konstruksjonene på plass. Når dette vil skje, vet ikke jeg. Men at det vil skje etter hvert, er jeg sikker på. Den individuelle modning kan hemmes, men ikke stoppes. Vi har for mange groteske eksempler på hva ideen om eiendomsrett medfører, til at dette systemet vil bli ønsket videreført av andre enn de som har mye eiendom. Eiendomsrett kan byttes ut med bruksrett, for eksempel. Det er begrenset hvor mye du som individ kan bruke. Det vil da være begrenset hvor mye eiendom du kan besitte, ettersom det du ikke bruker, fritt kan taes i bruk av andre. Ingen trenger egentlig å gi avkall på noe, annet enn makt og maktmidler, samt en del illusjoner knyttet til maktprinsippet. Dette vil selvfølgelig kunne føles vanskeligere for de med mye eiendom, men noen av dem vil kunne oppleve det som en befrielse.”

    Jeg prøver her å få frem at systemer som bygger på maktprinsipper ikke vil kunne løse utfordringer med skjevfordeling av ressurser,
    fordi de bygger på et demokratisk? prinsipp om at noen få skal bestemme, mens resten plikter å underkaste seg. Om vi kaller systemene våre demokratiske, kommunistiske, kapitalistiske eller eneveldige, betyr lite da disse begrepene er luftige og endrer innhold ettersom det passer de respektive definisjonsmakter.

    Løsningen jeg ser for meg er at de enkelte individer i samfunnet utvikler egne evner til å lede seg selv. Dette fordrer indre styrke, som det er helt naturlig for oss å søke til vi blir manipulert inn i maktsystemenes spill der vi straffes og belønnes etter vår vilje og evne til enderkastelse. Når vi underkaster oss, fortrenger vi oppbygging av egne forutsetninger, og blir tilbudt/pådyttet en mengde substitutter som tilslører manglene vi drar med oss.

  6. ABC
    31. oktober 2014 klokka 16:37

    ”It is not that humans have become any more greedy than in generations past. It is that the avenues to express greed had grown so enormously.”

    – Mr. Greenspan 2012

    =

    THE ULTIMATE PONZI SCHEME – FIAT CURRENCIES AND GOVERNMENT BONDS

    http://patriaco.com/ultimate-ponzi-scheme-fiat-currencies-government-bonds/

    =

    “Two things are infinite: the universe and human stupidity; and I’m not sure about the universe.”

    ― Albert Einstein
    😉

  7. 1. november 2014 klokka 17:20

    “Kall det fellesskapssamfunnet, hva som helst, bare det tilfredsstiller kravet om å bygge menneskelige fellesskap nedenfra og opp slik at produsentene får reell kontroll over produksjonsmidlene og at «checks and balances» for å sikre økologisk «resilience» bygges i en forpliktende samhandling med andre kollektiver. Jeg har valgt K5.0 og gitt noen argumenter for det, men det viktigste av alt er innholdet.”

    Her er vi absolutt helt på linje! Dette vil si et holarki, og er således helt på linje med alle biologiske systemer: http://blog.p2pfoundation.net/nesting-instinct-by-vera-bradova/2014/09/10

    Jeg er selv fra ei grend med svært sterke haugianske tradisjoner, hvor alle på død og liv skulle/skal ha sin egen liten bedrift: http://www.kulturverk.com/2013/01/20/gudstru-pa-avvegar/

    Så jeg er født inn i denne småbedriftstradisjonen. Men jeg har alltid syntes det har vært noe forferdelig stress å eie produksjonsmidlene, og har aldri likt denne spenningen som tross alt er mellom eiere og arbeidere. Har prøvd å bygge “kompisfellesskap”, men det blir liksom aldri ekte. Derfor tente jeg veldig på Bongards modell, dette var hva jeg søkte, da jeg har gått lei av å aldri få et ekte fellesskap med de jeg arbeider sammen med.

    Samtidig er det så flott med disse selvorganiserende inngruppene, hvor man har ansvar for hver sin lille produksjonscelle uten å få tredd noe nedover ørene ovenfra. Dette kan jeg heller ikke fordra.

    Dessuten betyr det enormt mye for livskvalitet at man ikke er underlagt noe hierarki, men er del av et holarki, hvor alle har like mye de skulle ha sagt.

    Hvorfor ikke flere omfavner dette geniale konseptet er meg komplett ubegripelig. Hvis vi vil kan vi få et så vanvittig mye bedre samfunn over natta!

    “Permaculture = The art of creating beneficial relationships.” Det er dette det dreier seg om!

Legg inn en kommentar