Stoltenbergs klimarapport – ikke så ny, ikke så smart
Financial Times kalte den Stern 2.0, og trakk da linjene til rapporten fra Nicholas Stern fra 2006. Den viktigste likheten er imidlertid at The Global Commission on the Economy and Climate har fått med seg Stern i styringsgruppa.
Ellers er kommisjonen nokså spesielt sammensatt og finansiert med et nokså spesielt mandat. Kommisjonen er finansiert av Norge, Sverige, Storbritannia og Sør-Korea. Mandatet koker ned til at kommisjonen skal kommer fram til hvordan man skal løse klimaproblemene og sikre fortsatt vekst. Den har ikke hatt til oppgave å se på problemene med vekst i seg sjøl, og det til tross for at et land som Norge har et økologisk fotavtrykk som ville kreve to-tre planeter til, hvis resten av verden skulle legge seg på samme nivå.
Kommisjonens medlemmer omfatter blant annet ledere fra Vattenfall, Barclays Bank, Bloomberg, Bank of America, Deutsche Bank, Unilever og IMF. Dette er industri- og finansinstitusjoner som står helt sentralt i den rovdriften som i dag drives på jordas naturressurser. Jens Stoltenberg som her opptrer som FNs spesialutsending, gjorde seg i 2009 bemerket ved å latterliggjøre miljøbevegelsen i boka Samtaler. Hans stjerneeksempel på at miljøproblemer var løst var «Frierfjorden, Sørfjorden og Iddefjorden. «I den grad det fortsatt er noen problemer der, er det ting som er igjen fra gamle dager.» Det han ikke nevnte var at løsninga besto i at industrien var nedlagt og delvis flytta til Kina. Og typisk nok er det en løsning som denne kommisjonen også synes er veldig smart. Stoltenberg er også kjent som arkitekten for kvotesystemet og månelandinga på Mongstad.
Stoltenbergs mentor, Gro Harlem Brundtland, klarte å ødelegge mye av det gode arbeidet som ble gjort av kommisjonen som bar hennes navn, ved å si at konklusjonen var at «vekst og vern» godt kan kombineres. Nå sier eleven hennes det samme, nemlig «bedre vekst, bedre klima». What else is new?
Går man litt ned i kommisjonens data, som det ikke er så mange av, så ser man at den er klar over at med dagens utslipp, så er ikke bare togradersmålet blåst – vi er på vei mot minst fire grader. Da blir det ganske heftig å foreslå en kosmetisk justering av business as usual.