Tograders-målet ryker

0

Togradersvinduet er i ferd med å lukkes. Hva betyr det? Jo, det betyr at dersom man skal unngå at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker mer enn to grader, så begynner tida å bli svært knapp.

I følge den siste rapporten fra IEA, det internasjonale energiinstituttet, som ikke er kjent for ytterliggående samfunnskritikk, øker nå sjansene daglig for at den globale oppvarminga vil overstige 2°C. Klimaforskerne mener at dersom temperaturen øker mer enn dette kan situasjonen bli fullstendig kaotisk og uforutsigbar. Det er da en fare for at jorda kommer inn i en sjølforsterkende temperaturøkning når feed-back mekanismene begynner å slå inn. Det gjelder den magasinerte varmen i havet og redusert utstråling til verdensrommet når mer hav blir isfritt i Arktis.

CO2-nivået ligger langt over det historiske toppunktet

I denne grafen fra NASA vises det hvordan CO2-nivået har variert de siste 400.000 år, og hva som har skjedd fra den industrielle revolusjonen og fram til i dag.

For å holde oss under en økning på 2°C, må CO2-nivået i atmosfæren ikke overstige 450 ppm (parts per million). I 2011 ligger nivået på ca. 390 ppm, og det siste tiåret har nivået økt med ca. 2 ppm per år. Mellom 1991 og 2000 økte nivået med ca. 1,5 ppm per år. Økninga er altså rask og den aksellererer. Med det nåværende tempoet vil vi passere 450 ppm før 2040.

Men et alvorlig problem er at dersom det ikke skjer en rask omlegging i global skala innen 2017, så vil nivået på 450 ppm allerede være innebygd i den daværende infrastrukturen, i form av allerede bygde kraftverk, industrier og transportsystemer.

La oss se på to grafer. Den første viser problemet med innebygd CO2– økning.

Grafen viser at det er knapt med tid dersom ikke togradersmålet skal bli uoppnåelig

Hvor sannsynlig er det at verden vil holde seg til tograderskurven? For å svare på det kan vi se på neste graf.

Verdens energibehov, slik det ser ut i dag, vil sprenge togradersmålet i stumper og stykker. Hvis det da ikke skjer radikale endringer.

Den viser veksten i verdens energibehov fram til 2035. 50% av veksten i verdens energibehov de neste 25 år vil komme i India og Kina. Er det i det hele tatt mulig å forene de to grafene?

John Schellnhuber, direktør ved Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung, informerte Barack Obama om hva USA måtte gjøre for å unngå et slikt scenario; det gikk kort og godt ut på å redusere USAs utslipp av CO2 fra 20 tonn per innbygger i dag til null i 2020. Da ville man ha en fair sjanse til å unngå en temperaturøkning på mer enn 2 grader. Men da måtte også Kinas utslipp nå toppen i 2020 og gå ned til null i 2035.
«Politikere som er enige om togradersmålet på G20-møtet, lurer seg sjøl, når de ikke innser hva slags kutt det må innebære», sa Schnellnhuber.

Les om det ville været som dreper og ødelegger. Les om issmeltinga i Arktis.

Det ville været fortsetter å ødelegge og drepe i Sør-Italia.

Og som alltid: Det står mye mer om dette i Sammenbruddet.

Forrige artikkelKommunisme 5.0
Neste artikkelWe Are The Many
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).