Hvorfor tier Holocaust-senteret om nazismen i Ukraina?

9
Tilhengere av det nåværende regjeringspartiet Svoboda demonstrerer til ære for Stepan Bandera i Kiev

Holocaust-senteret, eller Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, som det offisielt heter er et forskningssenter som skal «drive forsking, dokumentasjon, undervisning og formidling på områda holocaust, folkemord, minoritetsspørsmål og menneskerettar». Senteret har 13 ansatte forskere og får 30 millioner kroner over statsbudsjettet. Men ingen derfra uttaler seg om framveksten av nynazisme i Ukraina. Hvorfor?

Tilhengere av det nåværende regjeringspartiet Svoboda demonstrerer til ære for Stepan Bandera i Kiev
Tilhengere av det nåværende regjeringspartiet Svoboda demonstrerer til ære for Stepan Bandera i Kiev

Fortielsen av Hitler-faktoren i Ukraina

Dovid Katz, som er tidligere professor i jiddisch-studier ved universitetet i Vilnius, Litauen, skriver for ConsortiumNews at Vesten har en farlig tendens til å undervurdere eller se bort fra oppvåkningen av nazismen i Ukraina og resten av Øst-Europa. Han skriver at det er særlig to punkter som går ut over Ukraina og ikke minst gjelder de nye medlemslanda i EU:

Det første er uformell aksept av nynazistiske elementer, symbolikk og ideologi som en del av enhver form for et angivelig sentrums mainstream. I Latvia og Estland, kan man se dette ved en stilltiende (eller ikke så stilltiende) statlig støtte til utmerkelser for disse landenes Waffen SS divisjoner. I Litauen kan det uttrykkes i statsstøttete minnesteder for den Litauiske Aktivist Frontens (LAF) mordere som utløste Holocaust jødiske naboer før de første tyske soldatene hadde kommet.

Men det er et annet problem som er mye dypere, og har ingenting å gjøre med disse mer prangende typer nazitilbedelse. Og det problemet er historie.

Det kan gjelde heltedyrkelse av Ungarns Miklós Horthy, av Kroatias hitleristiske Ustasja, Waffen-SS-divisjonene i Latvia og Estland eller slike folk som Ukrainas Bandera og hans OUN og UPA.

Det er en hån mot vestlige verdier at en NATO- eller EU-stat, eller kandidat til å bli det, gir statsstøtte til forvrengning av historien, tilsløring av Holocaust og oppbygging av samfunn som beundrer noen av de verste rasistene i historien.

Henvendelse til HL-senteret

På hjemmesidene til HL-senteret finnesdet ingenting om den urovekkende framveksten av nazisme i Europa som Dovid Katz skriver om. Jeg har derfor i sommer henvendt meg til forskerne Odd Bjørn Fure og Terje Emberland ved HL-senteret med følgende e-post:

Jeg kan ikke se at HL-senteret har publisert noe om den voksende nazismen og anti-semittismen i Ukraina og visse nye EU-medlemsland i Øst-Europa.
Jeg viser til denne artikkelen av Dovid Katz fra Litauen, som advarer mot at Vesten har en tendens til å overse og bortforklare dette.

The Hushed-Up Hitler Factor in Ukraine


Hva gjør HL-senteret?

Fram til i dag har jeg ikke mottatt noe svar. Det kan naturligvis skyldes mange ting, men siden jeg ikke lykkes gjennom en skriftlig henvendelse til senteret, håper jeg at det vil gå bedre når jeg tar det offentlig. Altså, en gang til, og nå til ledelse og forskere ved HL-senteret: Hvorfor er dere fullstendig tause om framveksten av nynazisme og anti-semittisme i Ukraina og andre land i Øst-Europa?

Simon Wiesenthal-senteret også tause

Simon Wiesenthal Center sier om seg sjøl at de formidler lærdommen fra Holocaust for framtidige generasjoner. I tråd med det reagerte senteret sterkt da Ukrainas president Viktor Jusjenko i 2010 erklærte Stepan Bandera som Helt av Ukraina. I et brev til Ukrainas ambassadør i USA skrev senteret:

Simon Wiesenthal Center fordømmer president Viktor Jusjenko for å posthumt ha gitt Stepan Bandera en av landets høyeste ærestitler, «Helt av Ukraina». Bandera var en ukrainsk nasjonalistleder hvis tilhengere drepte tusenvis av jøder og andre under den annen verdenskrig.

Vi uttrykker vår dypeste avsky over at denne æren blir gitt til Stepan Bandera som samarbeidet med nazistene i den tidlige fasen av annen verdenskrig.

Rene ord for pengene, skulle man tro. Men i 2014 er det ikke bare snakk om en ærestittel. Gjennom et CIA-støttet statskupp i Ukraina er fanatiske tilhengere av Stepan Bandera tatt inn i regjeringa og gitt sentrale posisjoner, inkludert i voldsapparatet. De holder svære minnemarkeringer for nazi-kollaboratøren og har egne nazistiske militser som fortsetter med terror, drap og overgrep i Banderas ånd.

Og hva sier Wiesenthal-senteret nå? Absolutt ingenting! Total taushet, total fortielse? Hva sier de om at USAs viseutenriksminister, Victoria Nuland, lar seg avbilde semmen med fanatiske Bandera-tilhengere som Oleh Tiahnybok og at CIA nettopp har hjulpet disse fascistiske kreftene til makta? USA pekte ut Arsenij Jatsenjuk, eller «Yats» som Victoria Nuland kaller ham, som leder for kuppregjeringa, vel vitende om at han allerede i 2012 klart og tydelig sa at han betraktet Stepan Bandera som «Helt av Ukraina». Regjeringa til «Yats» anerkjenner nynazistiske militser, som Azov-bataljonen, som kjemper under SS-runen Wolfsangel, som en del av Ukrainas militærapparat.

Men om alt dette holder Wiesenthal-senteret fullstendig kjeft.

Så hvorfor tier HL-senteret om nazismens renessanse i Europa?

2. mai 2014 begikk nazistiske krefter i Odessa en av de frykteligste nazi-forbrytelsene i Europa etter 1945. Minst femti uskyldige mennesker ble brent til døde, skutt eller slått i hjel av nazistisk pøbel i Fagforeningenes hus. Heller ikke dette synes de statsfinansierte forskerne i HL-senteret gir så mye grunn til uro at det er verdt å nevne. Hva kommer det? Hvorfor denne akutte tausheten? Hvorfor denne fortielsen?

Jeg skal ikke begi meg ut på spekulasjoner. Jeg nøyer meg med å stille spørsmålet – og denne gangen i all offentlighet: Hvorfor tier HL-senteret?

 

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. Dette er et godt spørsmål, som det er vanskelig å fatte, uten et grundig blikk i bakspeilet.

    1. «The Balfour-declaration», forfattet av James Balfour, stilet til Baron Walther Rothschild, datert 2. November 1917.
    » Majesty’s government view with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people, and will use their best endeavours to facilitate the achievement of this object, it being clearly understood that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine, or the rights and political status enjoyed by Jews in any other country».
    Ganske ubegripelig. Hva var motytelsen?
    2. UN´s avstemning 1947. «Det Internasjonale samfunn», med Sør-Amerikanske Nasjonalstater i vippeposisjon, gav bort et landområde, de ikke hadde juridisk rett til. Hva skjedde egentlig? Hva var motytelsen?
    3. Tyske Nazister levde herrens glade dager, i full åpenhet, i Sør-Amerika etter krigen. Få, eller ingen, konsekvenser fra Israelsk etteretning – som da, som nå, var regnet for verdens mest effektive. Adolf Eichmann ble brukt som PR-stunt for alt det var værdt. Ut over det, var det ganske stille. Hvorfor? Hva var motytelsen?

  2. Holocaustsenteret er ikke direkte innretta på nazismen. Ifølge hjemmesida er det «et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter som skal bygge sin aktivitet på studier av Holocaust, andre folkemord, rasisme, antisemittisme og massive brudd på menneskerettighetene på den ene siden og religiøse minoriteters vilkår i moderne samfunn på den andre». Holocaustsenteret er ikke de eneste som ikke skriver om nazismen i Ukraina. Kritikken kan like gjerne rettes mot hele den norske pressa. Det er et ikke-tema. Dette likner litt på situasjonen i 1920 og -30-åra. Også da var den framvoksende nazismen i Tyskland et ikke-tema i norsk presse, med få unntak. Hvorfor? Antakelig fordi borgerskapet frykta Sovjet, kommunismen og de revolusjonære kreftene i Europa, og så nazistene som et vern mot dem. I dag er det Russland som — dersom en skal tro på propagandaen fra Washington — er den store faren som truer Vesteuropa og som NATO vil forsvare oss mot. Kuppregjeringa i Kiev er en del av denne fronten. Den norske politiske eliten tror på Washington og har felles interesser med USA. I likhet med USA ser de seg bedre tjent med en regjering i Kiev med klar front mot Russland enn en regjering som ville være interessert i å dempe konfliktene og styrke båndene mellom Vesteuropa og Russland. I dette perspektivet blir noen nazister i regjeringa underordna, kanskje til og med en fordel.

    Følger norsk presse og Holocaustsenteret signaler fra den politiske eliten? Det ser ut til at de gjør det. Ligger årsaka i eierinteresser, økonomisk avhengighet, eller ideologisk tilhørighet? Uansett, erfaringene fra mellomkrigstida skremmer. Massearbeidsløshet og krise kan fort gi en nazistisk eller ultra-høyrebevegelse så mye vind i seilene at den ikke lar seg stoppe. Ukraina er ikke det eneste landet der vi kan se slike tendenser.

    • Jeg tror du er inne på noe, og at det også er derfor Simon Wiesenthal-senteret ikke sier noe. Men jeg har stilt spørsmålet til HL-senteret for å høre hva de sjøl sier om dette. Og til nå er det total taushet.

  3. Kanskje bare de synes forespørselen din er for uinteressant å forholde seg til – Kanskje din «autoritet» ikke er så stor som du tror ….

    Kan være et ganske enkelt svar – De bryr seg ikke om hva du mener ….

    • Det kan godt være. Men faktum er at de ikke har reagert på aggressiv nynazisme som de etter sitt formål skulle ha reagert på. Det er sin egen autoritet og troverdighet de undergraver, ikke min.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.