Europas russiske rulett

0
USA tvinger Europa til å spille russisk rulett. (Filmplakat fra Hjortejegeren med Robert De Niro.)

De USA-styrte sanksjonene mot Russland har til hensikt å skade Russlands eksport og i stigende grad nekte Russland adgang til internasjonale banktjenester og kreditt. Men sanksjoner er et spill der utfallet slett ikke behøver å bli slik initiativtakerne har tenkt seg.

USA tvinger Europa til å spille russisk rulett. (Filmplakat fra Hjortejegeren med Robert De Niro.)
USA tvinger Europa til å spille russisk rulett. (Filmplakat fra Hjortejegeren med Robert De Niro.)

Forholdet til Kina

Forholdet mellom Russland og Kina har ikke alltid vært godt. I Sovjetunionens tid var forholdet mellom de to stormaktene komplisert, for å si det forsiktig. Stalin og Mao kom aldri godt ut av det med hverandre. Kina fulgte ikke verken direktiver eller forslag fra Moskva og i 1960 kom det til et direkte brudd som splittet den sosialistiske leiren for alltid. Kort etter støttet Sovjet India i grensekonflikten med Kina, noe kineserne ikke kommer til å glemme. I 1969 var det på randen av storkrig etter en grensestrid ved Yalu-elva som danner grensa mellom russisk Sibir og kinesisk Mandsjuria. Seinere støttet Kina Røde Khmer i et hemmelig samarbeid med USA, mens Sovjetunionen sto last og brast med Vietnam og den vietnamesiske invasjonen i Kambodsja. Og Russland støttet Vietnam under den kortvarige og katastrofale grensekrigen Kina førte mot sin tidligere allierte i 1979.

Det har også vært uro i Moskva over det faktum at det nesten folketomme Sibir grenser mot verdens mest folkerike land. Man har vært redd for at kinesere i milliontall skal flytte inn på russisk side og bokstavelig talt gjøre det østlige Sibir kinesisk gjennom innvandring.

Forsiktig alliansepolitikk

Gjennom Shanghai Cooperation Organisation har Russland og Kina kommet nærmere hverandre, og de har utviklet et samarbeid som omfatter alt fra bekjempelse av terrorister (det betyr stort sett islamister) til handel og industri. Men fortsatt har det vært en viss tilbakeholdenhet fra Moskva.

USA tvang dem sammen

De omfattende sanksjonene mot Russland som USA har vedtatt og fått sine europeiske vasaller til å slutte seg til er utformet for å skade Russlands økonomi og eksport. Dette har fått den russiske ledelsen og de oligarkene som støtter den til å innse at partnerskapet med Vesten er slutt. Utenriksminister Sergeij Lavrov så mer enn vanlig sørgmodig ut da han oppsummerte at Russland ikke har noe godt å vente fra sine ”partnere” i vest.

For strateger i Russland viser Ukraina-krisa at krigspartiet i USA ikke vil nøye seg med å kontrollere Russlands nære omland. Det er Mor Russland sjøl som er målet. En partering av Russland eller i det minste en invalidisering av landet på linje med det som skjedde under fylliken Jeltsin er det som står på dagsordenen.

Det gir ikke Moskva mange valg. Uansett hvilke motforestillinger russiske strateger har hatt mot å bli for avhengige av den økonomiske kjempen i øst, har de nå lagt dem til side og sett at Russlands framtid ligger i Asia og neppe i Europa – i hvert fall ikke så lenge Tyskland lar seg styre av Det hvite hus.

Fra Xi Jinpings reise til Tyskland
Fra Xi Jinpings reise til Tyskland

SCO trapper opp

På SCOs toppmøte i Dusjanbe i Tadsjikistan 12.–13. september 2014 ble medlemslanda enige om å utvide det samarbeidet de allerede har, og organisasjonen kommer tydeligvis til å utvikle seg mer i retning av en allianse.

Militærøvelse

Forut for toppmøtet hadde Kinas president Xi Jinping, Russlands president Vladimir Putin og Mogolias president Tsakhiagiin Elbegdorj sitt eget toppmøte der de avtalte å opprette det som blir kalt Kina-Russland-Mongolia økonomiske korridor. Korridoren skal omfatte utbygging av jernbanenett, veier, energisamarbeid, et omfattende transnasjonalt strømnett, samt en rekke mindre sektorer.

Fra Kinas side er dette prosjektet en del av det Kina har kalt Silk Road Economic Belt, og som ble presentert av president Kina under hans opphold i Duisburg i Tyskland 30. mars 2014. Dette er ikke bare en ny transportåre, det er tenkt som et belte av transport, produksjon, industrutvikling og infrastruktur, deriblant energiløsninger. Det er ikke gitt noe total økonomisk ramme på prosjektet, men ut fra de føringene som er gitt fra Kina er det rimelig å tro at ambisjonene går ut på å skape det største industrielle prosjektet noensinne.

 

Aksen Berlin–Moskva–Beijing

Når Xi Jinping valgte Duisburg som sluttpunkt for det økonomiske silkeveibeltet, så er ikke det tilfeldig. Duisburg er verdens største innlandshavn. Og Kina har ikke gitt opp Europa, sjøl om Russland har gjort det. Kina vet at EU trenger kinesiske varer og adgang til det kinesiske markedet. Kina har også en voldsom kapitalmengde som kan gjør det den hjemlige kapitalen i EU ikke gjør, nemlig investere i nytutvikling. Money talks!

Angela Merkel har så langt bøyd seg for Washingtons diktat og gått inn for sanksjonenr som rammer tysk kapital og tyske arbeidsplasser nesten like mye som de rammer Russland. Og det skjer på et tidspunkt da tysk økonomi vakler på kanten av en resesjon. Det er et tidsspørsmål hvor lenge tysk finans- og industrikapital vil være lojal mot en politikk som så til de grader ødelegger den tyske kapitalens profittmuligheter.

Det USA har å tilby Europa er økte militærutgifter, rasering av viktige markeder og økt fare for krig. Det Kina har å tilby er investeringer, handel og store markeder. For et Europa i djup økonomisk krise burde valget være enkelt.

 

Sanksjonene framskynder dollarens fall

Ved å ramme Russlands handel tvinger USA landet til å søke andre løsninger. Russland har begynt å undertegne olje- og gasskontrakter i rubel eller partnerens valuta i stedet for å bruke dollar. Dette må nå bli regelen framfor unntaket. Dette sammenfaller med Kinas strategi med ”de-dollarisering” av verdensøkonomien. Kina vil i stadig større grad gjøre sine kontrakter i yuan renminbi, og det omfatter også kjøp av olje fra Qatar, Iran og Saudi Arabia. Når nå også Russland må forlate dollaren er det verdens olje- og gassmarked som forlater dollaren.

USA truer med å sperre Russland ute fra det internasjonale banksystemet Swift og fra kredittkortsystemene MasterCard og Visa. Det fører til at Russland og Kina, antakelig i samarbeid med de andre BRIKS-landa etablerer sine egne løsninger utenfor USAs kontroll, slik de allerede er i gang med å etablere et alternativ til IMF og Verdensbanken.

Obama-administrasjonen vil hindre amerikanske og europeiske selskaper i å investere i Russland. Men Kina flyter over av risikovillig kapital som mer enn gjerne fyller tomrommet. Og da er det ikke sikkert at de vestlige selskapene vil finne like store investeringsmuligheter hvis sanksjonene en gang blir hevet.

En militær motvekt til NATO

SCO har ikke vært noen militærallianse, sjl om den helt fra starten har hatt som ett av sine formål å bekjempe terrorisme. Men nå styrkes også den militære sida av organisasjonen. I dagene 24. – 29. august 2014 gjennomførte SCO sin største felles militærøvelse noensinne. Den foregikk i Kina og hadde i alt 7000 deltakere fra alle medlemsland.

Medlemslanda i SCO har mange motsetninger seg imellom, så en del analytikere har regnet med at det ville bli vanskelig å opptre under en felles kommando. Medlemmer er Russland, Kina, Tadsjikistan, Kirgistan, Usbekistan og Kasakhstan, og observatører er Mongolia, India, Pakistan, Afghanistan og Iran.

Men det er flere enn Russland som nå opplever USAs og NATOs opptreden som truende, og det gjør at begivenhetene kanskje får dem til å opptre mer samlet enn de ellers ville ha gjort.

 

 

 

Forrige artikkelHvorfor investerer Qatar i jihadistene i Syria?
Neste artikkelStatoil selger seg ned – norsk oljesektor på vei mot solnedgangen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).