Klassekampen om Ukraina
Klassekampens redaktør, Bjørgulv Braanen, skriver på lederplass om Ukraina 9.08.2014:
Mange miljøer, også på deler av norsk venstreside, har vært ytterst kritiske til den provestlige «revolusjonen» i Ukraina. Det er det all grunn til, ikke minst overtrampene som ble gjort mot den russisktalende delen av befolkningen i Øst-Ukraina. Likevel er Ukraina et selvstendig land med egne politiske aktører, og den politiske maktovertakelsen kom primært som et resultatet av disse aktørenes kamp. Den kan ikke ensidig forklares som et resultat av en vestlig intervensjon.
«Ikke ensidig forklares» er en artig formulering, siden det knapt er noen ting i denne verden som ensidig kan forklares på grunn av ytre intervensjon. Men det har vært og er intervensjon da. Slik som at USA brukte fem milliarder dollar på regimeskifte. Slik som at State Department utpekte hvem som skulle erstatte den folkevalgte presidenten. Og at han tilfeldigvis var NATOs og CIAs samarbeidspartner. Og at USAs ambassade trente opp og til og med betalte daglønn til demonstrantene på Maidan. Og Porosjenko er jo på et vis folkevalgt, i hvert fall i Vest-Ukraina. Og før det var han CIA-informant.
Men visst har det vært indre krefter. Oligarkene i Ukraina, som rante til seg det meste av landets ressurser, har vært tungt inne i den såkalte revolusjonen, med sine penger, TV-stasjoner og sine private militser. Og naturligvis finnes det et klassegrunnlag for en tilknytning til EU og IMF.
Men rett skal være rett, etter en noe besynderlig opptakt tar Braanen seg inn i konklusjonen:
Når den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen møtes på Stortinget mandag, bør derfor Norge avvise å støtte EU-sanksjonene. De er ikke legitime, de fungerer motsatt av hensikten og er et fullstendig inadekvat svar på Ukrainas politiske utfordringer.
Inadekvat er ordet. Bravo!