Dommene i Kambodsja og rettssakene som aldri kommer

0

Det er falt dom i rettssakene mot Pol Pots tidligere nestkommanderende Nuon Chea og tidligere statsoverhode Khieu Sampan. Dommen ble kunnsjort i Phnom Penh 7. august 2014. Rettens uttalelse om dommen er gjengitt i Cambodia Herald, og den er interessant – både for hva den inneholder og for hva den ikke inneholder.

kambodsja rettssak
Khieu Sampan, Nuon Chea, Richard Nixon og Henry Kissinger

Voldelig tvangsevakuering av Phnom Penh

Dommen legger stor vekt på tvangsevakueringa fra Phnom Penh i 1975. Retten sier at

… minst to millioner mennesker ble overført fra Phnom Penh med makt i april 1975 av soldater fra Røde Khmer under falske premisser og ved hjelp av trusler, ofte foran geværmunninger, nesten uten varsel og under skremmende og voldelig omstendigheter.

Røde Khmer hevdet i sin tid at denne tvangsevakueringa skjedde for å unngå hungersnød, og det er vel det retten mener er falske premisser. Retten skriver videre:

I en svekket forfatning ble befolkninga tvunget til å marsjere til landsbygdapå den varmeste tida av året og uten tilstrekkelig med mat, vann, medisinsk tilsyn, boforhold eller trasnport. Uten unntak ble hele befolkninga evakuert, inkludert munker, gamle som unge, sjuke eller sårede fra byens sjukehus, gravide kvinner og de som nylig hadde nedkommet. Det var tallrike tilfeller av at Røde Khmer skjøt og drepte sivile i løpet av evakueringa, mens andre døde av utmattelse, feilernæring eller sjukdom.

Retten tar også for seg en annen tvangsforflytting av inntil 430.000 mennesker som fant sted mellom 1975 og 1977 og skriver at soldater fra Røde Khmer skjøt på dem som prøvde å flykte og at en god del folk døde av utmattelse, sult og sjukdom. Retten nevner også at som «en følge av denne politikken ble minst 250 Lon Nol tjenestemenn som hadde blitt fraktet fra Pursat til Tuol Po Chrey henrettet umiddelbart etter 17 april 1975.»

Dommen sier ikke noe om at de dømte utmerket seg spesielt under disse overgrepene, men mener at de to er ansvarlige som ledende medlemmer av regimet.

Mord, politisk forfølgelse og andre umenneskelige handlinger

I følge dommerne var Nuon Chea og Khieu Samphan, gjennom sin «deltakelse i dette kriminelle foretaket» ansvarlige for å ha begått forbrytelser mot menneskeheten i form av mord, politisk forfølgelse og umenneskelige handlinger. De ble også funnet skyldige i mord og utryddelse gjennom henrettelser av tjenestemenn fra Khmer-republikken i Tuol Po Chrey. (I følge vitner ble mellom 2000 og 3000 mennesker henrettet der.) De tiltalte ble dømt for å ha tatt initiativet til, planlagt og ildnet til disse forbrytelsene og Nuon Chea ble funnet skyldig i å ha beordret dem.

Ut fra alt annet jeg har lest om Kambodsja under Røde Khmer virker det som om dommen er rettferdig så langt jeg har lest premissene, og at de to har gjort seg skyldige i de alvorlige forbrytelsene de er dømt for. Men det er interessant at mens det generelle bildet som er kjent fra media om at «Røde Khmer drepte millioner», så sier dommen ingenting om slike tall. Dommen forholder seg til konkrete vitnemål og konkrete funn, og driver ikke med tallmagi.

Dommen sier derimot ingenting om den amerikanske teppebombinga som kom forut for Røde Khmers maktovertakelse eller om USAs hjelp til Røde Khmer etter den vietnamesiske invasjonen, og det er vel grunnen til at både USA og EU uttrykker stor tilfredshet med dommen.

Men hvem vil aldri bli stilt for retten?

USA begynte å bombe Kambodsja i 1965 i all hemmelighet under president Johnson. De to landa var da ikke i krig. Kambodsja var faktisk et nøytralt land. I følge databasen til det amerikanske luftforsvaret ble det gjennomført 2.565 bombetokter over Kambodsja fra 1965 til 1968. At dette var brudd på folkeretten og kvalifiserte som krigsforbrytelser er hevet over tvil. Men så begynte det virkelige helvetet.

Samtalene mellom president Richard Nixon og Henry Kissinger ble tapet, og fordi disse tapene er siden blitt offentliggjort vet vi svært mye om hva de sa og gjorde.

I mai og juni 1970 invaderte USA og Sør-Vietnam det nøytrale Kambodsja (enda en forbrytelse mot folkeretten). Denne invasjonen var militært mislykket, og Nixon ble rasende. Han syntes at det amerikanske flyvåpenet ikke var brutalt nok. Han ringte derfor 9. desember 1970 til Kissinger, som da var nasjonal sikkerhetsrådgiver, og sa:

Jeg ønsker at alt som kan fly går inn der og banker livskiten ut av dem. Det vil ikke være noen begrensinger på flytimer og det er ingen begrensninger på budsjettet. Er det klart?

Fem minutter etter denne samtalen ringte Kissinger til general Alexander Haig og ga beskjed om presidentens ordre:

Han ønsker en massiv bombekampanje i Kambodsja. Han ønsker ikke å høre noen motforestillinger. Det er en ordre. Den skal gjennomføres. Alt som kan fly mot alt som beveger seg. Er det oppfattet.

Dette ble marsjordren for den største bombekampanjen i historien. Informasjon som ble frigjort under Bill Clinton viser at det ble sluppet 2.756.941 tonn bomber over Kambodsja. (Kilde: Ben Kiernan.) Dette bør sammenliknes med annen verdenskrig da de allierte totalt slapp 2 millioner tonn bomber, inklusive Hiroshima og Nagasaki! Kambodsja er antakelig det landet i verden som har blitt aller mest bombet, og landet er ikke større enn Sør-Norge.

Dette var et brudd på alt som er av krigens lover, av folkeretten og av Geneve-konvensjonen. Det var et systematisk gjennomført folkemord. I forbindelse med Hitlers Holocaust mot jødene vises det til Wannsee-konferansen i 1942 som den som ga signalet til å fullføre den masseutryddelseskampanjen som allerede var startet.

Nixons ordre til Kissinger, og Kissingers ordre til Haig var USAs parallell til Wannsee-konferansen. Det var i de samtalene ordrene til masseutryddelsen ble gitt. Som Noam Chomsky sa er det «vanskelig å finne en erklæring med et så klart folkemordersk innhold i arkivene til noen stat.»

Likevel er Nixon og Kissinger aldri blitt stilt for retten. Tvert om syntes Den norske Nobelkomiteen ledet av Arbeiderpartiets Aase Lionæs at Kissinger hadde gjort en så enestående innsats for freden at han fikk Nobels fredspris i 1973.

«De er morderiske bøller, men vi vil gjerne være venner med dem»

26. november 1975 hadde fredsprisvinner Kissinger et møte med Thailands utenriksminister Chatchai Chunhawan. Thailand hadde kontakt med Røde Khmer og Kissinger ville gjerne at Chunhawan skulle gi signal til dem om at USA ønsket et samarbeid.

Du må fortelle kambodsjanerne at vi ønsker å være venner med dem. De er morderiske bøller, men vi vil ikke la det stå i veien for oss. Vi er klare for å forbedre forbindelsene med dem.

Gjennom samtalen kommer det fram at Kissinger så på et samarbeid med Røde Khmer som en motvekt til Vietnam, og at han ville trekke inn Kina i et slikt samarbeid. Kambodsja-eksperten Elizabeth Becker skrev i New York Times i 1998 at Carter-administrasjonen sørget for at kinesisk hjelp kom fram til Røde Khmer etter den vietnamesiske invasjonen. Og Carters nasjonale sikkerhetsrådgiver, Zbigniew Brzezinski, sa:

Jeg oppmuntret kineserne til å støtte Pol Pot. Spørsmålet var hvordan vi skulle hjelpe det kambodsjanske folket. Pol Pot var en styggedom. Vi kunne aldri støtte ham. Men det kunne Kina gjøre.

Allerede den gangen hadde USA en sterk tro på tanken om at min fiendes fiende er min venn, slik vi har fått demonstrert så mange ganger siden.

USA og de fleste stater i Europa og Asia anerkjente Røde Khmers regjering som legitim i FN og etter 1983 Røde Khmer i allianse med andre anti-vietnamesiske grupper i Kambodsja. Alt snakk om folkemord ble avvist av USA som kontraproduktivt, skriver Becker. Først etter fredsavtalen i Paris i 1989 ble det aktuelt å snakke om dette. Men som Becker også skriver; nesten alle ledende personer i Kambodsjas regjering siden den gangen har på et eller annet tidspunkt vært alliert med Pol Pot, og har derfor vært lite villige til å ta opp denne perioden i full bredde.

Imperiets gjerninger

I en svært interessant artikkel i Counterpunch skriver André Vltchek om hvordan den amerikanske bombinga virket på folk i Kambodsja:

De fryktelige massakrene skjedde ikke på grunn av kommunistisk ideologi fra Røde Khmer. Det var ikke på det nivået. USAs teppebombing og Lon Nols brutale diktatur som var støttet av Vesten satte folk opp mot hverandre. Drapene ble utført som hevn, ikke utfra ideologi. Bøndene ble gale av de uopphørlige B52-teppebombingene. Mange ble torturert, massakrert og «forsvunnet» under Lon Nol. Landsbyfolk hatet byfolk og klandret dem for all ulykke og alle de redslene de måtte tåle. Og Røde Khmers folk kom fra landsbygda.

Vltchek skriver også at det ikke kan herske tvil om at det store flertallet av de som døde i denne perioden (mellom en og to millioner) var ofre for USAs bombing, av hungersnød som oppsto på grunn av denne bombinga og mangel på medisiner, mat og elendige levevilkår.

Den britiske undersøkende journalisten Andrew Marshall, som nå bor i Phnom Penh, sier at Røde Khmer er totalt feil framstilt i vestlig propaganda:

Røde Khmer var aldri en sosialistisk eller kommunistisk bevegelse. Den var bygd på et ekte raseri fra de fattige mot elitene i Phnom Penh, som alltid behandlet de fattige som dritt.

Christopher Black, som er en ledende internasjonal advokat i Toronto, Canada, skrev i en rapport om rettssakene i Kambodsja:

De FN-støttede krigsforbrytelsersakene mot Røde Khmer-ledere er «show trials» som er beregnet på å demonisere kommunister og gjøre dem til syndebukker for de millioner av kambodsjanere som ble drept av den amerikanske bombinga av Kambodsja. Det verden trenger er rettssaker der USAs ledere og mest framstående offiserer blir stilt for retten for sine krigsforbrytelser under teppebombinga av Vietnam, Laos og Kambodsja.

– – –

Men de som sendte verdens største krigsmaskin ut på hensynsløse bombetokt som drepte og lemlestet millioner, er aldri blitt stilt til ansvar for sine ugjerninger.

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.