Ingen bevis og tynne saker fra USA om Malaysia MH17

0

Ingen bevis og tynne saker fra USA om Malaysia MH17

Etter at USA og ikke minst juntaen i Ukraina har utnyttet flytragedien ved Donetsk maksimalt til å prøve å gi Russland skylda, har det vært en viss forventning til hva USA har hatt å fare med i form av bevis. John Kerry hadde varslet «en enorm mengde bevis».

Derfor kom det som et klart antiklimaks da amerikanske myndigheter 22. juli 2014 kom med sitt varslede utspill til internasjonal presse. Det går fram av meldingene at USA ikke har noen bevis for at Russland har hatt noe å gjøre med nedskytinga – og det er heller ikke lagt fram noen faktiske bevis for at separatistene har gjort det.

The Independent skriver at militære talsmenn for USA som insisterer på å være anonyme nå sier at de «ikke vet hvem som avfyrte missilet» og heller ikke vet om Russland var involvert. De sier at Russland «hadde skapt de vilkåra» som gjorde nedskytinga mulig. En talsmann sa:

Vi har ikke noe navn, vi har ingen rang og er heller ikke 100% sikker på nasjonalitet. … Det kommer ikke til å bli noe Perry Mason-øyeblikk her. (Med henvisning til filamdvokaten som løste krimgåter i en populær TV-serie.)

Og hva har så USA av faktisk materiale? Utrolig lite. Vi står overfor verdens største etterretningsorganisasjon og det talmennene viser til er sosiale medier og videoer på You-tube. En video det ble lagt stor vekt på er en som viser et missilbatteri, men på direkte spørsmål svarte talsmennene at de ikke kunne verifisere videoens innhold eller opprinnelse.

Russland har stilt 10 konkrete spørsmål til Ukraina og USA om hva som hendte, men ingen av dem er besvart fra noen av partene.

Derimot hersker det ingen tvil om hvem som har utnyttet flytragedien maksimalt til sin fordel (som Perry Mason kanskje kunne ha sagt).

Forrige artikkelDetroit tar drikkevannet fra titusenere av innbyggere
Neste artikkelDe ti mest leste artiklene mai-juni-juli 2014
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).