Slavoj Žižek og heltene hans

5

Slavoj Žižek og heltene hans

I en svært ordrik og svært lite konkret artikkel om Ukraina i Klassekampen 21.06.2014 skriver marxisten Slavoj Žižek: – Demonstrantene fra Maidan er helter. (Artikkelen sto i London Review of Books under tittelen: «Barbarism with a Human Face».) Dette har han kommet fram til gjennom å lese gamle Lenin- og Stalin-sitater på nytt.

Enhver må jo få lov å velge sine helter, men når Žižek roser de ukrainske demonstrantene selv når de rev ned Lenin-statuer, så er det litt merkelig at han ikke i det minste legger merke til nazisymbolene til heltene sine når de brenner røde flagg og knuser statuer av Lenin.

Det er også litt pussig at en mann som liker å framtre som en skolert marxist bruker så mange ord uten å gjøre et forsøk på klasseanalyse av det som skjer i Ukraina, slik som for eksempel de ukrainske kommunistene i Borotba har gjort.

Žižeks artikkel er skrevet før heltene hans brente inne og myrdet mange titalls mennesker i Fagforeningenes hus i Odessa, så han kan ikke kritiseres for å ikke reflektere over dette. Men Klassekampen gir artikkelen fire sider etter at massakren skjedde og er vel kjent. Men da Žižek skrev sin helteerklæring til Maidan var nazistenes rolle og USAs og EUs rolle i kuppet vel kjent. Žižek kunne jo ha kostet på seg å nevne at heltene hans fikk daglønn av oligarkene og USA for å demonstrere og at oligarkenes TV-kanaler gjorde sitt ytterste for å hause den opp.

I motsetning til Žižek har den ukrainske marxisten Sergei Kirichuk opplevd den nazistiske terroren på kroppen. Og han har et ganske annet syn på Ziseks helter. Kanskje Klassekampen kunne spørre ham om hva han mener om Žižeks ordgyteri?

KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

  1. Kjære Pål Steigan..
    Her synes jeg du leser Slavoj Ẑiẑek litt for fort. Jeg skjønner ikke at du konkluderer med at han ikke legger merke til nazisymbolene, eller de fascistiske og nasjonalistiske elementene i opprøret på Maidan. For meg minner denne artikkelen om hans tilsvarende perspektiv på Tahrir. Det var heller ikke der slik at Ẑiẑek ikke la merke til Brorskapets rolle dengang. Men han legger åpenbart vekt på det emansipatoriske, og går inn i kampen for opprørets fortsatte potensial, og allierer seg med de kreftene i opprøret som han ser for seg ha sosial transformativ kraft, ja revolusjonært potensial i en internasjonal, emansipatorisk forstand.

    Jeg tolker Ẑiẑek dithen at han forsøker nå til Ukrainere, som har vært med på å velte Janukovitsj, trosfeller, radikalere, venstreorienterte som føler seg desillusjonert i den nåværende situasjonen, ved å sette Ukraina inn i en internasjonal sammenheng, som et speil på hva som foregår i hele Europa, og lenger.. Som han skriver:

    «The Ukrainian nationalist right is one instance of what is going on today from the Balkans to Scandinavia, from the US to Israel, from Central Africa to India: ethnic and religious passions are exploding, and Enlightenment values receding. These passions have always been there, lurking; what’s new is the outright shamelessness of their display.»

    Jeg opplever med andre ord at han prøver å være konstruktiv; og så kan man kanskje holde mot ham at han tror litt vel mye om seg selv, at han faktisk er en vesentlig stemme for det radikale venstre. Ikke et sted leser jeg en hyllest til regjeringen i Ukraina i denne artikkelen. Slavoj Ẑiẑek skriver ikke som en journalist, eller ordinær politisk analytiker, men som en som vil påvirke, som vil slå et slag for en fortsatt global frigjøringskamp.

    For er det ikke åpenbart at det er ganske grumsete, mørke krefter på begge sider i konflikten i Ukraina, slik som det også er radikale og mer opplyste både blant de russisk-orienterte i øst, og blant Europa-orienterte i vest?

    • Takk for kommentar. Jeg synes på min side at du leser Zizek altfor velvillig. Han var også underskriver av dette åpne brevet: http://euobserver.com/opinion/122880 der han sammen en del borgerlige intellektuelle, tidligere diplomater og politikere fører fram et ensidig positivt syn på Maidan. Zizek skriver pompøst og upresist. Det gikk kanskje an å hylle Maidan så unyansert i januar-februar, men ikke etter statskuppet, ikke etter at Jarosj & co hadde banket opp og kjeppjagd sosialister og venstreorienterte fra Maidan, ikke etter dager og netter med hyllester til Bandera og så videre. Enhver som følger med vet at USA og diverse oligarker gjennom diverse NGOer har manipulert hendelsene på Maidan, betalt demonstranter og satt opp hele infrastrukturen deres. Og gjerne gjennom å bruke en masse fraser om frihet. I en slik situasjon er det en plikt for en kritisk intellektuell å bidra til å avsløre klasseinteresser og maktforhold og ikke å tilsløre dem slik Zizek gjør. Nei han hyller ikke regjeringa, man han hyller «heltene fra Maidan», hvilket er så ukvalifisert og unyansert at det blir svært ille. De totalt ukjente marxistene i Borotba kjører jo sirkler rundt den selvhøytidelige Zizek i sin analyse her: http://borotba.org/a_class_analysis_of_the_ukrainian_crisis.html
      Og ja, det er grumsete krefter på begge sider. Men derfor bør man ha klare og kritiske analyser og ikke tilslørende ordgyteri. Og Klassekampen bør fremme det første og ikke det siste.

      • Ja, jeg leser Slavoj Zizek velvillig, i den forstand at jeg prøver forstå den kritikken han kommer med, til den tradisjonelle venstresida særlig, med tanke på revolusjonær strategi først og fremst. Der føler jeg at han har mye for seg. Jeg har ingen behov for å forsvare ham direkte; tvert imot opplever jeg ham som svært nyttig nettopp i forhold til å bryte opp venstresidas tendens til politisk korrekthet, og tidvise meningstyranni. Er det en konsekvens av misforståelsen av kampen mellom materialisme og idealisme, hvor det i klassekampens navn står et like stort enten eller som i Jesu ord om Mammon eller Gud? Saken er ikke, for min del, å skulle være enig i Źiźek, i hans yttringer om dette eller hint; tvert imot, jeg nyter å bli provosert av ham, og å være uenig med ham. Han skjerper mine perspektiver. I utgangspunktet har jeg vært svært kritisk til Maidan-opprøret; og har opplevd artiklene og yttringene her som befriende lesning. Jeg minnes også Knut Stene-Johansens artikkel i Morgenbladet, for en tid tilbake, som minner om Slavoj Źiźeks standpunkt. Da var jeg sterkt kritisk, nær sagt irritert. Jeg innbilder meg ganske slik du, Herr Steigan, blir irritert over Slavoj Źiźek. Jeg opplevde hans yttring som naiv i forhold til stormaktspillet i Ukraina. Når jeg befatter meg med Slavoj Źiźeks yttringer i forhold til Ukraina, så opplever jeg at han i større grad enn Stene-Johansen adresserer og problematiserer venstresidas tilnærming til situasjonen, særlig i Vesten, men også i Ukraina. Og, jeg blir utfordra. Her aner jeg at Slavoj Źiźek eksemplifiserer hva han mener med tittelen til sin siste bok (som jeg ikke har lest): «Demanding the impossible».

        Han er kanskje litt vel mye en spiller, noen kaller ham til og med en post-modernistisk sjarlatan, men jeg mener han gir et sannferdig forsøk på å re-aktualisere Lenin. Og der må det begynne, tenker jeg, refleksjonen rundt hans ståsted i forhold til Maidan-opprøret. Hvordan kan han som Leninist (Neo-Leninist?) mene som han gjør?

        Han skriver i (min oversettelse fra engelsk) Repeating Lenin:
        «Den første oppgaven i dag er helt nøyaktig å IKKE gi etter for fristelsen til å handle, å intervenere direkte for å forandre tingenes tilstand (som da ender i en blindvei, en stadig svekkende opplevelse av umulighet: «Hva kan en gjøre mot denne globale kapitalen?»), men å utfordre de hegemoniske ideologiske koordinatene. Hvis, i dag, en følger en direkte oppfordring til å handle, så vil ikke denne handlingen bli utført i et tomrom – det vil bli en handling INNENFOR disse hegemoniske ideologiske koordinatene. Er ikke dette et grunnleggende problem også for en Pål Steigan, at han blir forutsigbar i sin handling og motstand, at han fyller sin rolle i det hegemoniske ideologiske koordinatsystemet?»

        Så ønsker jeg være fullstendig åpen for motargumentet, at Źiźek mister seg selv i sin redsel for å gå i de gamle fellene, i sitt begjær etter å være uforutsigbar, aktuell og populær.

        I forhold til hvor han står i forhold til den radikale populistiske høyresida, inkludert Ukraina, bærer det etter mitt skjønn galt av sted å påstå at Źiźek lukker øynene. Jeg ser ingen grunn til at han har forlatt dette argumentet: «Det er sant at, i dag, er det det radikale populistiske høyre som (foreløpig) bryter med den dominerende liberal-demokratiske konsensus, som gradvis gjør tidligere ekskluderte temaer akseptable (den delvise rettferdiggjøringene av fascisme, nødvendigheten av å begrense abstrakt borgerskap på bakgrunn av etnisk identitet osv.). Uansett, det hegemonielle liberale demokratiet benytter dette faktum for å utpresse venstreradikale: «Vi må ikke leke med ilden: mot den nye stormangrepet fra høyresiden, bør man mer enn noensinne insistere på den demokratiske konsensusen – enhver kritisisme av dette vil, om man vil eller ei, hjelpe det nye høyre framover!» Dette er nøkkelargumentet for å splitte: Man bør avvise denne utpressingen, og ta risikoen med å forstyrre den liberale konsensus, hele veien til å utfordre selv våre forestillinger om demokrati.» (min oversettelse).

        Men uansett, jeg skulle gjerne opplevd Sergei Kirichuk og Slavoj Zizek, gjerne med Pål Steigan og Dag Solstad, med flere i en paneldiskusjon om Ukraina, som en del av et Café diplomatique arrangement, for eksempel kallt «Lenin på nytt! – Væpna revolusjon reaktualisert.»

        Sitatene er hentet og oversatt fra «Repeating Lenin» av Slavoj Źiźek:
        http://www.marxists.org/reference/subject/philosophy/works/ot/zizek1.htm

        • Takk for motforestillinger. Jeg har ofte lest Źiźek med glede, men selv når jeg har gjort det, synes jeg han er litt for pompøs og at substansen ikke står i forhold til sigarføringa. Jeg opprettholder kritikken av den artikkelen KK trykte, men synes noe av kritikken faller tilbake på KK, som gir den et så voldsomt oppslag ETTER massakren i Odessa og ETTER at vi er blitt enda mer kjent med de fascistiske kreftenes handlinger i Ukraina. En sånn paneldiskusjon som du skisserer hadde jo vært veldig morsom.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.