Sentrumsekstremistenes angiversamfunn

16

– Alle må ta sin del av ansvaret for å skape et inkluderende samfunn. Forebygging og bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme er et felles samfunnsansvar, sa statsminister Erna Solberg da regjeringa 10.6.2014 la frem sin handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Men legger hun ikke opp til et angiversamfunn? Og hva med den voldelige ekstremismen som regjeringa støtter?

I løpet av 2013 har ordet «radikal» fått en helt ny mening, og det har skjedd gjennom en tilsnikelse. Jeg tror det er første gang PST, politiets sikkerhetstjeneste, fungerer som ordbokredaksjon. Resultatet er da også ytterst elendig.

regjering mot radikalisering
Sentrumsekstremister smiler til fotografen.

«Handlingsplan mot radikalisering»

5. november 2013 la den blåblå regjeringa fra det de kalte en «Handlingsplan mot radikalisering». Fem statsråder og fem statssekretærer møttes for å drøfte regjeringens arbeid med å forebygge radikalisering og rekruttering av unge til ekstremisme.

– Vi vil sende et tydelig signal: En tidlig forebyggende innsats mot radikalisering er et ansvar som hviler på mange – politiet, skolen, kommunen, foreldre, nærmiljø. Vi kan bare lykkes gjennom et bredt samarbeid, sa justisminister Anders Anundsen.

Det var den rødgrønne regjeringa som la grunnlaget for dette da den innførte portal mot radikalisering i 2010. Der finnes det til og med et opplegg for angiveri, der du kan melde fra til politiet dersom du tror at noen du kjenner er radikalisert eller er i ferd med å bli det.

I strid med vanlig språkbruk

Ordet radikal betyr å «gå til røttene», etter latin radix=rot. Men i vanlig norsk språkbruk har det stort sett vært ensbetydende med «venstreorientert». Store norske leksikon skriver:

«I de fleste vestlige samfunn kom i de første ca. 30 år etter den annen verdenskrig den politiske systemkritikk fra venstre, fra sosialister og kommunister. Målet for kritikken var først og fremst kapitalismen. Uttrykket radikal ble derfor i denne perioden nesten ensbetydende med venstreorientert.»

«Johan Sverdrup og hans tilhengere i Norge ble av de konservative forsvarere av embetsmannsregimet kalt radikale.»

Den store norske arbeiderlederen Marcus Thrane sa i en tale 1. august 1850:

Vælge I at være radikale eller Rodhuggere, da vil det forhaabentlig lykkes Arbeidsklassen i Tidens Løb at frigjøre Arbeidet fra Kapitalens Tyranni, at hæve Arbeidet til den Rang som det bør indtage, men som det endnu aldrig har indtaget. Den Tid vil da komme, da en Arbeider med freidigt Blik tør skue Fremtiden og Alderdommen imøde, den Tid vil komme, da Arbeideren vil kunne leve bedre, uden engang at anstrenge sig saa meget som nu.

Talen har tittelen Skal vi være moderate eller radikale? og er en av klassikerne i norsk arbeiderlitteratur.

Nå har PST tatt dette ordet, som har hatt en positiv klang i norsk bevissthet, og omdefinert det til å betegne den tendensen til voldelig islamisme vi har sett vokse fram de seinere åra, helt konkret i forbindelse med rekruttering til jihadiststyrkene i Syria, der visstnok 30–40 nordmenn skal ha deltatt.

Men siden regjeringa jo ikke vil rette seg konkret mot voldelig islamisme, så har den valgt en angivelig nøytral formulering: handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Her er det ingen henvisning til den høyreekstreme islamismen, men til enhver radikalisering, høyre eller venstre, også den ikke-voldelige. (Ellers hadde det ikke gitt noen mening å skille mellom radikalisering og voldelig ekstremisme.)

Og nå skal altså «politiet, skolen, kommunen, foreldre, nærmiljø» settes inn for å hindre «radikalisering». Det er trygt å tolke dette som at stat, kommune og skoleverk skal brukes for å motvirke alt som de blåblå anser som «radikalt». De sjøl er jo som kjent moderate. Igjen kan det være nyttig å lese Marcus Thrane, som er svært så dagsaktuell i sin beskrivelse av hva de mektige anser som moderat:

Ordet moderat betyder maadeholden, og at være moderate vil sige, at hylde de nærværende Grundsætninger i Statsstyrelsen, nemlig hovedsaglig følgende:

a) Eiendomsretten forbliver fuldkommen hellig.

b) Det er gavnligt og i sin Orden at der ere fattige Mennesker, som arbeide for andre, hvorfor Rigdommens Ophoben paa enkelte Hænder ikke er skadelig.

c) Enhver kan gjøre med sit hvad han vil.

Disse tre Lærdomme ere, tænker jeg, Hovedpunkterne for det moderate Systems Tilhængere.

Problemet er høyreekstrem islamisme og fascisme

Regjeringa har rett i at det finnes et problem med voldelig ekstremisme. Den gror fram i visse høyreekstreme islamistiske miljøer. Og vi finner den mer klassiske fascismen: I Hellas finnes Gyllent daggry, i Ungarn Jobbik og i Ukraina Svoboda. Dette er nazi-liknende bevegelser som det er all grunn til å ta alvorlig. Kapitalens krisepolitikk med nedskjæringer og økende fattigdom har skapt en grobunn for slike bevegelser.

Men regjeringa Solberg støtter jo kuppregjeringa i Kiev der nazister og fascister har sentrale posisjoner i voldsapparatet som de bruker til å gjennomføre reine massakrer mot sine landsmenn, som i Odessa og Mariupol.

Utenriksminister Børge Brende var ikke sein om å rose denne ekstremistregjeringa og love den politisk og økonomisk støtte.

brende i kiev

Vestens krig mot Syria støtter og utvikler voldelig ekstremisme

Så langt er det bare i ett miljø her til lands at det agiteres åpent for bruk av vold mot annerledes tenkende, og det er blant høyreekstreme islamister. Det er også der det drives militær trening gjennom rekruttering til og deltakelse i Al Qaidas terrorkrig i Syria. De veteranene som overlever den krigen vil komme hjem som fullt utlærte terrorister.

Organisasjonen Islam Net, som sier at den har 2000 medlemmer og tusenvis av interesserte på Facebook, driver aktiv skolering av unge mennesker i denne formen for høyreekstrem islamisme. Dette er ingen hemmelighet. Det trengs ikke noe PST eller noen handlingsplan for å finne ut av det. Islam Net skryter av dette på internett og holder kurs og konferanser der de inviterer talere som driver indoktrinering i denne fascistiske ideologien.

Ikke forbud, men politisk kamp

Det politiske programmet til disse høyreekstreme islamistene og det menneskesynet de representerer har mye til felles med fascismen. Det gjelder særlig:

  • Ønsket om en voldelig og totalitær stat.
  • Motstanden mot de liberale frihetene og demokratiet.
  • Hatet mot annerledes tenkende.
  • Motstand mot marxisme og klassekamp.
  • Det patriarkalske synet på familien.
  • Rettferdiggjøring av angrepskrig for å nå sitt mål.
  • I mange tilfeller vil det islamske ekstremhøyre og fascistene finne hverandre i synet på jødene.

Det er naturligvis også en del forskjeller mellom høyreekstrem islamisme og tradisjonell fascisme. Men likhetene er store nok til å se slektskapet.

Uansett hvor mye jeg misliker disse politiske retningene, er jeg ikke tilhenger av forbud mot dem. Et forbud ville antakelig gjøre vondt verre. I stedet bør de møtes med politisk kamp. Et sted å starte kunne jo være at den angivelige venstresida slutter å bortforklare eller å vende det blinde øyet mot denne formen for fascistisk ideologi, og i stedet ta opp kampen mot den.

Avvis «handlingsplan mot radikalisering»

Regjeringa har bedt om innspill til sin handlingsplan mot radikalisering. Det bør den få. Medier, enkeltpersoner og organisasjoner bør skrive inn og ta avstand fra den. Vi bør be om å få slippe å få blåblå ideologer som skal mobilisere «skolen og familien» til «forebyggende innsats mot radikalisering».

Den største faren er sentrumsekstremismen

Uansett hvor menneskefiendtlige og reaksjonære de ulike fasistiske miljøene er, enten de er kristenfundamentalistiske, jihadister eller fascister av Mussolini-typen, så er det ingen av dem som foreløpig gjør like mye skade som sentrumsekstremismen. Gjennom NATO er Norge knyttet til et overvåkingsmiljø som ikke respekterer noen form for privatliv eller personlig frihet. I forhold til folketallet er vi blant de største våpeneksportørene i verden. Gjennom NATO er vi også en del av et militært prosjekt for å føre kriger for Vestens kontroll over ressurser over hele verden. Etter 22. juli 2011 har militariseringa av politiet skutt fart. Gjennom EØS blir vi skritt for skritt fratatt vår nasjonale sjølråderett og underlagt organer som ikke er valgt av noen. Gjennom Oljefondet har Norge et skjebnefellesskap med den aller mektigste finanseliten i verden og profitterer direkte på miljøødeleggelser og slaveliknende arbeidsforhold.

Det mest ekstreme prosjektet i dag å opprettholde plyndringa av natur og mennesker. Og det lager ikke regjeringa noen handlingsplaner mot.

KampanjeStøtt oss

16 KOMMENTARER

  1. Det kan ikke være særlig kontroversielt å hevde at bakgrunnen for handlingsplanen er at flere norske muslimer har dratt til Syria for å krige. Steigan er i denne forbindelse sterkt imot uttrykket radikalisering, dels fordi han mener det er tilslørende, dels fordi han mener «radikal» er en hedersbetegnelse på venstreraddiser som ikke må tilskitnes av andre betydninger. Den siste begrunnelsen er heller merkelig, men jeg kan være enig i den første begrunnelsen om at radikalisering kan brukes på en tilslørende måte.
    Bortsett fra dette ene poenget, kan jeg ikke se at Steigan bringer debatten rundt Syria-krigerne et eneste skritt videre. Steigan er tydeligvis mot at familie, skole og samfunnet forøvrig skal orientere myndighetene om religiøs radikalisering (beklager, uttrykket har visst festnet seg). Spørsmålet blir da hvilke forslag til mottiltak Steigan selv har, annet enn atter en gang å komme med de velkjente tiradene om USA og EU?

    • Vel, hvis det er det eneste du får ut av denne artikkelen, må jeg ha uttalt meg uvanlig utydelig. Jeg noterer meg det.

  2. «I løpet av 2013 har ordet «radikal» fått en helt ny mening, og det har skjedd gjennom en tilsnikelse. Jeg tror det er første gang PST, politiets sikkerhetstjeneste, fungerer som ordbokredaksjon.»

    Det er lett å vise at Steigan tar feil her, samt at Steigans feiltenkning følger et mønster tegnet opp av hovedsakelig NRK og de førende norske mainstreammedier de senere tiår.

    I alle fall siden Norge joinet EU (jada, de kaller det EØS, men det er EU) for 21 år siden, har norske journalister i flokk og følge gjort seg blinde for at det ene konkrete lovforslaget etter det andre kom utenfra, og latt som om det var den og den i Senterpartiet eller Høyre eller PST som ville ha akkurat den loven, som bare tilfeldigvis var som snytt ut av neseboret til den ikke–valgte EU–kommisjonen i Brüssel.

    I tilfellet med «radikaliseringen» stammer denne fra Homeland–sikkerhetsdepartementet i den amerikanske hovedstaden Washington: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/post279285.zrm

    Dette er med andre ord ikke himkok fra Nydalen.

    • Naturligvis har alt dette sine røtter lengre tilbake, men det forhindrer ikke at det er viktig å peke på den formen for «nytale» som vi her er utsatt for. Det er mer urovekkende at den såkalte «venstresida» godtar denne omdefineringa av språket, som jo tilrettelegger for betydelig utvidelse av den politiske overvåkinga.

      • Nå var poenget mitt at røttene er nokså ferske og knyttet til det amerikanske Homeland Security Department i Washington, ikke at det var et gammelt fenomen. Ekte radikalere på 80– og 90–tallet vektla at norske politikere og myndigheter bare oversatte ting fra Amerika og Brüssel. Det er viktig å få med seg dette for å forstå denne dynamikken, særlig i et år der vi liksom skal feire vår selvstendighet som nasjon!

  3. Hei,
    Leste artikkelen din med stor interesse.
    Det er ikke kun fascismen som finner mye av det ideologiske makkverdet I Islamismen berundringsverdig, men faktisk også i venstresiden i norsk og internasjonalt sammenheng,
    The Respect party i UK som ble etablert i 2004 som samarbeider tett med Socialist Workers Part (Neo – Troskij) samarbeider tett med ekstreme islamistiske grupper. Særlig har de funnet sammen i Israel spørsmålet, men også i bekjempelsen av demokratiet som vi kjenner det i dag.
    Jeg tror at ytterste venstre finner islamismen spennende for de rører svært mye i de samme kreftene, nemlig at demokratiet bør kastes.

  4. Innenfor forskning på fascisme og det omkringliggende politiske landskapet er «høyreradikalisme» et gangbart analytisk begrep selv om det ikke nødvendigvis er enighet om definisjonen (som med «fascisme»). Det vanlige er å bruke betegnelsen på grupper som befinner seg mellom de mer etablerte høyrepartiene og de åpenlyst høyreekstreme og/eller fascistiske, Regjeringen og PST sine motiver skal jeg ikke spekulere i, men noen nytale er det knapt nok snakk om.

    • Til nå har det ikke vært forbudt å være radikal i Norge. Det nye er at kriminell ekstremisme settes lik «radikal» og at det blir en statlig oppgave for politiet, skolen, staten osv. å bekjempe «radikalisme». Det er her nytalen ligger. Hvis det hadde vært snakk om den gamle forståelsen av «radikalisme» så hadde det jo vært et eklatant brudd på grunnloven og ytringsfriheten å sette inn statsmakta på denne måten. Nå lages det et radikalismebegrep som i prinsippet både kan omfatte vanlig politisk radikalisme og kriminell virksomhet. Og det er fra et prinsipielt synspunkt meget farlig.

      • Min kommentar var først og fremst ment som et innspill til den semantiske delen av innlegget. Jeg har møtt den samme kritikken mot bruken av begreper som høyreradikal og radikal islam i andre sammenhenger, og kritikken er ikke særlig overbevisende da den i stor grad baserer seg på en subjektiv (positiv) forståelse av ordet «radikal». Innenfor forskningen brukes radikal som et rimelig nøytralt, analytisk begrep som beskriver systemkritiske ideologier og bevegelser, på begge sider av politikken, som ønsker å endre samfunnet fundamentalt uten å ty til vold. Som med de fleste analytiske begreper krangler akademikere om den eksakte definisjonen, men jeg kjenner ikke til noen eksperter som insistere på den forståelsen du omtaler som vanlig norsk dagligtale (i.e. venstreorientert) Mao. regjeringen leker ikke ordbokredaksjon, de har bare tatt til seg en allerede etablert begrepsbruk.

        Når det gjelder resten: Jeg oppfatter det ikke slik at det settes likhetstegn mellom radikalisme og ekstremisme (i.e. voldelige handlinger), bare at det erkjennes en sammenheng mellom de. Regjeringen & Co ser ut til å definere «radikalisering» som en prosess som kan, men ikke nødvendigvis må ende i ekstremisme. Et syn som har mye for seg, personer går sjelden direkte fra fredelig demokrat til bombekastene terrorist i «et steg».Når det er sagt har jeg lite sans for at staten skal oppdra folket til de rette meningene. Og denne tiltaksplanen lukter litt for mye av det. Det er handlinger og ikke ideer som skal straffes. Alle forsøk på å leke «tankepoliti» fra statens side bør bekjempes enten det rammer høyre- eller, venstreradikale, eller mest sannsynlig i dette tilfellet, stokk reaksjonære, men fredelige muslimer.

  5. Jeg er medlem av Rødt sjøl, og jeg ser helt klart poenget ditt. Vi på venstresida har ei utfordring med å formulere en islamkritikk som ikke er islamofob. Mange av mine muslimske venner etterlyser faktisk en tydelig religionskritikk fra venstresida når det kommer til reaksjonære tolkninger av islam.

  6. Så var det det andre poenget. Jeg har ei datter i ungdomsskolealderen som går i svarte klær med alskens anarkistsymboler. Da er vel klasseforstanderen hennes forplikta til å sende ei bekymringsmelding til politiet. Jenta framstår jo uten tvil som «radikalisert».

    • Ikke sant. Nå er Stasi-prinsippet lansert og akseptert. Alle har plikt til å angi «radikalere».

  7. Forøvrig; hadde det ikke vært såpass tragisk, skulle jeg hatt mest lyst til å le rått av en del av Vestens allierte i «krigen mot terror». Saudi-Arabia styres av en korrupt kongefamilie som ikke vil innrømme fremmedarbeidere et minimum av menneskerettigheter. Sist jeg sjekka hadde dette landet noe sånt som 5000 folk med prinsetittel som lever på staten og aldri har gjort et ærlig dagsverk. Og Frankrike, en av Norges samarbeidspartnere i EU, beskytter okkupasjonsmakta Marokko i Vest-Sahara. Hva skal Vesten med fiender når vi har slike venner?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.