Tyskland: Nesten sju millioner husstander energifattige

11

Tyskland: Nesten sju millioner husstander energifattige

Stadig flere tyskere har problemer med å betale energiregningene sine i følge SPIEGEL ONLINE. 6,9 millioner husstander bruker mer enn ti prosent av inntekten sin på energi. I 2008 var tallet 5,5 millioner.

Bare fra 2008 til 2011 er antallet såkalt energifattige husholdninger i forbundsrepublikken økt fra 13,8 til 17 prosent.

Prisen for strøm, gass og olje øker mye raskere enn lønningene. I 2013 betalte tyskerne 43% mer for oppvarming og varmtvann enn i 2002. I samme periode har lønningene bare økt med 17%.

Angela Merkels store stolthet Die Energiewende, energiovergangen, som skulle få Tyskland over til fornybar energi og minske avhengigheten av fossilenergi, er i full krise. I følge tidsskriftet Nature betaler tyske forbrukere 20 milliarder € for strøm som har en verdi på 3 millarder €.

Er det rart at Tyskland er lite stemt for å boikotte russisk gass med det første?

 

 

KampanjeStøtt oss

11 KOMMENTARER

  1. Jo, og i Norge bruker folk en mye høyere andel av inntektene sine på bolig enn det er tilfelelt i andre land. Men det i seg selv sier jo ikke så mye om situasjonen. Energi burde være dyr, slik at folk ikke bruker mer enn de trenger. Samtidig er det klart at de også må tjene nok til å kunen betale energien de virkelig trenger til enhver tid.
    En mer relevant statistikk ville derfor være antall husstander som ikke klarer betale energiregningene.

    Energiewende er i krise ikke pga dette, men fordi SPD skruer støtteordningene for solcelle- og vindløsningene tilbake fordi de mener det «går for fort».

    • Jeg er enig i at statistikken burde ta inn hvor mange som faktisk har problemer med å betale energiregninga, men jeg tror vi snakker om millioner. I Storbritannia er det fem millioner som må velge mellom om de skal holde seg varme om vinteren eller spise seg mette. Og da holder det ikke å si at energien bør være dyr. Hvis tyskerne betaler seks ganger markedspris for såkalt grønn energi, så er det drepende for økonomien på ganske kort sikt. Og inn kommer kull. Energiforbruket må ned, men det må i hovedsak gjøres gjennom store strukturelle endringer av samfunnet, slik at det blir mulig å klare seg med lavere energibruk.

      • Er det ikke noe som 60% skatt på bensin i Europa? Slik har det jo vel vært i mange år uten at det automatisk betyr at økonomien dør. Jeg kan ikke se noen automatikk i at det at folk betaler mer enn 10% av nettoinntektene sine til å kjṕe energi (definisjonen for «lavtenergihusstander» som Der Spiegel bruker) er noen katastrofe i seg selv. I andre land betaler folk kanskje 10% ekstra i skatt.

        Tysklands økonomi (forstått som storindustriens økonomi) er det jo ikke noe i veien med – tvert imot. Men enkelte husstander derimot er utsatt. Og jo, det er mye fattigdom i Tyskland, blant annet forårsaket av Hartv IV lovgivningen som Schröder kom med.

        • Tysklands økonomi er i stagnasjon. Det er knapt vekst i det hele tatt. Energiprisen har bidratt sterkt til stagnasjonen i hele EU-området. I forrige krise var oljeprisen 10$, nå er den 106$. Det er klart at dette er stramt, sjøl for et land som Tyskland.

          • Ifølge tyske medier, så hevder OECD at Tysklands økonomi vokser kraftigere (3%) enn økonomien til de andre europeiske landene i 2014 ( http://www.spiegel.de/wirtschaft/soziales/oecd-zu-wirtschaftswachstum-in-g7-deutschland-zieht-europa-davon-a-958016.html ). Norge kan være en unntak.

            Men… det hjelper selfølig ikke dem som jobebr for en Euro/time, e.l. . For dem kan jeg godt skjønne at enhver utgift, uansett om det er til energi, leie, mat eller utdanning er et problem. Løsningen må være å sørge for at ingen blir tvunget til å jobbe for så lite og at dem som ikke kan finne jobb for hjelp i en størrelsesorden der de virkelig kan betale for alle vanlige utgifter.

            Pål, det kan godt være at det du sier om at fler folk vil jobbe innenfor matvareproduksjonen i det 21. århundre og at energipriser er et gigantisk problem for store europeiske problemer virkelig vil være slik du sier. Men kanskje det er noe som vil skje litt lengre frem i tiden? Om 10-15 år, og ikke akkuratt nå?

          • Kanskje vi ser på de tallene ulikt, men jeg kan i hvert fall ikke se noen økonomisk krise i det materialet.

            En ting til ift utgangsargumentet: La oss si at alle husstandene ville ligge på denne «energifattigdomsgrensen» og betaler minst 10% av inntektene sine til energi (en overdrivelse). Lønningene deres har steget fra 100% til 117%. For energi betalte de 10% i 2002 og dermed 14,3% i 2013. Totalt har de økt mengde penger til rådighet med 17-4,3% = 12,7%. Så energikostnadene er i hvert fall ikek årsaken til at tyskere har blitt fattigere, hvis det i det hele tatt er tilfellet.

          • Mulig jeg er dum, men jeg skjønner ikke regnestykket ditt. Energikostnadene øker med 43% og lønna med 17%, det gir mer netto?

  2. Den delen av lønnen som går til å betale energien med er jo kun i noen tilfeller 10% eller mer av hele inntjeningen. Så i de tilfeller tilsvarere de 43% økning 4,3% av lønnen i 2002. Hvis energikostnadene i 2002 utgjorde mindre enn 10% for en husstand (hvilket er tilfellet for 86,2% av husstandene), så er økningen enda mindre enn 4,3%. De 17% økning i lønnen er derfor en del høyere enn de 4,3% økte energikostnader de må absorbere.

    Nå er det jo nok slik at en del andre kostnader også har forandret seg og mange ting har nok økt. Hvis alt har økt like mye som energiprisene, så er det riktig at folk har mindre. Men det vet vi jo ikke utefra tallene vi ser her. Det kan jo godt være at det bare er komposisjonen av utgiftene som har endret seg. Offisielt har inflasjonen vært rundt 1-2% i perioden, som allerede inkluderer energipriser ( http://www.tradingeconomics.com/germany/inflation-cpi ).

    Samtidig må vi ikke glemme at Hartz IV startet 1.1.2005, så det har vel nok en del å skulle si for mange familiers økonomiske situasjon.

    Det er litt som om man skulle sammenlikne Norge 40 år siden med Norge nå og komme frem til at dengang tjente de 1000 kr per måned og energikostnade var 50 kr og nå tjener de 40000 kr per måned og betaler 4000 kr for energi. Lønnsøkningen har dermed «kun» vært på 4000%, mens energikostnade har steget med 8000%. Hvis alle andre ting har steget like mye som energiprisene, så er det et problem. Men hvis noen ting ikke har steget like fort eller noen ting til og med er billigere enn tidligere, så er det kanskje bare en forandring i komposisjonen av utgiftene.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.