«Tyskland må bruke mer militærmakt,» sier forbundspresidenten

5

«Tyskland må bruke mer militærmakt,» sier forbundspresidenten

Her er en virkelig gladsak, noe jeg tror alle har savnet. Tysklands forbundspresident Joachim Gauck tar til orde for at det er på høy tid at Tyskland legger vekk sin motvilje mot å bruke militærmakta si i utlandet, og blir mer aktiv i å bruke Bundeswehr internasjonalt. Dette vekker sikker glede og gode minner hos alle som har savnet tyske tropper. Her er sammendraget av forbundspresidentens tale.

KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

  1. Jo, nå er jo det gode at den tyske forbundspresidenten ikke har noe makt, og at det finnes et stort flertall blant tiulhengerne av alle partiene som er mot nettopp dette: http://www.globalpost.com/dispatch/news/afp/140131/most-germans-oppose-bigger-role-military

    Kommer de til å gjøre det? Hvem vet. De politiske lederne har snakket om det i flere år, men når det kommertil stykket så kan jo også de se at tysk militær deltakelse vil bety flere stemmer for partiet Die Linke.

    Her kan nork venstreside (spesielt SV) lære en god del: Norge er et av verdens blodigste krigsnasjoner og dessverre betyr nasjonalismen på venstresiden at det finnes en ide om at norsk deltakelse i krig er mye mer humanitær enn US amerikansk (eller tysk) deltakelse. Ved å spre denne type holdning har man ikke klart å bygge et flertallmot norsk militær deltakelse de fleste steder.

    • Ja, du har naturligvis rett i at forbundspresidenten ikke har makt til å gjennomføre dette. Men det er ikke det samme som at det ikke har betydning at han sier det. Det aller mest skumle akkurat nå er Ukraina. EU og Tyskland er med på å piske opp noe som kan bli en borgerkrig. Dersom myndighetene slår hardt ned på dette, kan det komme et krav om «å gjøre noe».
      Når det gjelder SV så mener jeg at partiet var en nøkkelfaktor i å sørge for norsk krig mot Libya. Hadde SV sagt nei og vært villig til å ta brudd på det i regjeringa, så er det ikke sikkert at Stoltenberg hadde kunnet kjøre løpet.

      • Ukraina er skummelt. Det er vanskelig å se for seg NATO-styrker i en av de tidligere Sovjet-statene. Men det er jo mange andre steder man kan yppe til krig. Hvilken rolle spiller rustningsindustrien, mon tro. Internasjonalt er Tyskland nr 9 rangert etter størrelsen på militærbudsjettet og nr 5 etter våpeneksport (etter USA, Russland, Kina og Ukraina (!)).

        Angående SV og Libya-krigen. Stoltenberg hadde jo flertall i Regjeringa (10 av 19 medlemmer) og i Stortinget også. Å gjøre dette formelt riktig hadde vel bare betydd noen dagers utsettelse. Men om SV hadde stemt imot både i regjering og Storting, hadde de stått fritt til å reise en opinion mot krigen slik det skjedde da Bush ville ha Norge med blant de «villige» i Irak. Da kunne kanskje utfallet blitt et annet. Hvorfor gjorde ikke SV dette? Noen mulige svar: 1) De var enig med Stoltenberg. 2) De turte ikke stå imot på grunn av mediekjøret som ville følge. 3) Det ville betydd at de måtte trekke seg fra Regjeringa. Surt for SV, men en blå regjering hadde det vel ikke blitt. 4) En eller annen hestehandel (?). Hvorfor hasta det så fælt for Stoltenberg at han måtte gå på tvers av Grunnloven? Noen mulige svar: 1) Det gjaldt å komme en mulig folkelig motstand i forkjøpet. 2) Stoltenberg ville vise seg som flink gutt for å øke sjansene til å få en internasjonal toppjobb.

        • Jeg vil helst ikke se en opptrapping av konflikten i Ukraina. En borgerkrig kan lett dra inn Russland, og med EUs og USAs tunge engasjement på den andre sida, har vi en potensielt farlig situasjon. Vel, den er allerede farlig. Nazister som manipuler NATO og EU – og omvendt.
          SV kunne ha krevd stortingsbehandling og der stemt i mot. Det hadde satt Stoltenberg i en vanskelig situasjon. Han måtte gått til krig med støtte fra Høyre og FRP, men uten SV og store deler av fagbevegelsen. SV var viktig for ham for å paralysere fredsbevegelsen og fagbevegelsen. Og SV, vel de har jo allerede fått betalt i form av taburetter og personlige sekretærer. Halvorsen sa at hun ikke angret, Solhjell argumenterte for krig som om det dreide seg om uhjelp.

  2. Ja du store!! mer makt til tyske Europa.
    Massenedslaktingen av folk i Afrika på slutten av 1800 tallet ga tyskerne erfaring med konsentrasjonsleirsystemet allerede da og raseteoriene begynte å blomstre.
    Program NRK sist uke.

    Brit Lien

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.