De kule, de smarte og den virkelige makta

0

De sosiale mediene er så kule at det nesten er til å få krampe av. Facebooks Mark Zuckerberg gir selskapet så mye gutteaktig collegesjarm at det nesten tipper over. Jeg har sett og hørt Googles Larry Page fortelle om hvordan han som student på Stanford startet det som nå er verdens ubestridt største søkemotor. Han var veldig laid back og kul. Nå vet selskapene de leder nesten alt om oss. Men hvem har den virkelige makta?

Sosiale medier og smarte reklamemaskiner

Facebook og Google har lykkes ekstremt godt i å utnytte noe av det folk aller helst gjør på nett, nemlig å ha kontakt med hverandre og å lete etter alt mulig rart. I Internettets barndom var nettsøk en komplisert affære, og du måtte gjerne lære litt søkespråk for å finne det du lette etter. Så kom de indekserte søkemotorene som lagde ordlister som gjorde søkene svært mye kjappere. De begynte også å «veie» søkene etter sannsynlighet. Det ga bedre og mer relevante treff. Men dette gjorde det også mye lettere å manipulere søkeresultatene. Annonsører fikk muligheten til å kjøpe seg oppover i søkeresultatene.

Fra collegemoro til Brave New World

Facebook har vokst eksplosivt i Norge og verden. Nettstedet nærmer seg en milliard brukere internasjonalt. I 2009 passerte antallet Facebookbrukere i Norge 2 millioner, og det var så nær full dekning at noe særlig mer vekst ikke er mulig. I dag er det rundt 2,6 millioner brukere av fjesboka her til lands.

Det brukerne av Facebook, Google og Amazon ikke ser er hva som gjøres med dataene deres. For det er vi som er disse selskapenes egentlige varer. Det er våre data og dataene om oss som gjør dem søkkrike. Det å vite mest mulig om oss, våre kjøpevaner, vår smak, våre lyster, våre venner og våre nettverk er bokstavlig talt gull verdt.

Gisle Hannemyr har kritisert hvordan Facebook hele tida endrer sin personvernpolitikk slik at det til slutt blir umulig for brukerne å ha kontroll over dataene sine og over personvernet sitt.

På bakgrunn av informasjonene som ble lekket av den tidligere etterretningsmanne Edward Snowden kunne The Guardian fortelle at ni amerikanske internettseskaper lot den amerikanske etterretningstjenesten få adgang til brukernes persondata, bilder, eposter, alt. Det var Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple.

Jeg har alltid vært en entusiastisk tilhenger av elektroniske bøker, og synes det er svært praktisk å kunne ha med meg et bibliotek på tusenvis av bøker i en dings som bare veier en halv kilo. Men jeg må jo innrømme at selv jeg ble en smule betenkt da jeg fikk vite at Amazon faktisk kan gå inn i det elektroniske bibiloteket vi har kjøpt og slette det eller fjerne enkelte bøker. For sikkerhets skyld var det Animal Farm og 1984 som ble slettet av selskapet i 2009.

1984 innført til applaus

I George Orwells (eg. Eric Blair) dystopiske roman 1984 fantes det ikke noe som het privatlivets fred. Innbyggerne hadde toveis teleskjermer som myndighetene når som helst kunne bruke til å avlytte og overvåke dem. Det samme fantes på arbeidsplasser og offentlige steder. Skriftlig korrespondanse ble regelmessig åpnet og lest av myndighetene. Tankepolitiet spionerte på og rapporterte enhver med opprørske tendenser. Som brukere av sosiale medier og nettjenester er det vi sjøl som fôrer tankepolitiet med rådata. Avsløringa av NSAs enorme datainnsamling fra sosiale medier, eposttjenester, elektroniske banktransaksjoner osv viser at dataene våre blir samlet inn på en måte som ikke en gang Storebrori 1984 hadde forestilt seg.

Vi har altså helt frivillig og med en viss personlig glede over å dele smått og stort med andre lagt til rette for det største overvåkingssystemet som noensinne har eksistert.

En historie for seg er hvordan våre hjemlige konservative liberalere, som til enhver tid liker å utrope seg til de bolde riddere av den personlige friheten og de liberale rettighetene har vært fullstendig tause om disse ekstreme krenkelsene av menneskerettighetene og alt som heter personlig frihet. Jeg tenker naturligvis på folk som Bernt Hagtvet, Kristin Clemet, Bård Larsen, Nina Witoszek.

Dronene kommer

Og skulle NSA finne ut at noen av oss er uønsket, så har man data nok til å ta oss ut som det heter i deres nytale når man likviderer noen uten lov og dom. Vi går jo alle sammen med en elektronisk sporingsenhet på oss som til enhver tid forteller hvor vi er.

Hver dag innhenter NSA inn 5 milliarder dataenheter om mobiltelefoner over hele verden.

(Se mer her om hvordan NSA overvåker oss alle.)

Og hvem eier så disse selskapene?

Følg pengene er et hovedprinsipp for denne bloggen. Så derfor er det naturlig å se etter hvem som eier disse populære sosiale mediene. Jeg har sett på Facebook, Google ogAmazon.

amazon google facebook

(Klikk på tabellen så ser du den tydeligere.)
Kilde: http://investors.morningstar.com

Dette virker da svært kjent! Fidelity, Vanguard, BlackRock, State Street osv. Har vi ikke sett dem før? Jo, helt riktig. Surprise, surprise! De er også de største eierne i de sju største bankene og finansinstitusjonene og av de største matvaremonopolene og merkevarekjedene. Bak de smilende og kule fjesene til Mark Zuckerberg, Jeff Bezos og Larry Page ser vi simpelthen The United Corporations of the World.

Var det noen som snakket om mangfold?

Forrige artikkelGeitenes motorveier
Neste artikkelHjernepolitiet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).