Våtere og villere – katastrofenedbør på Sardinia

0

Det finnes fortsatt dem som tenker at det kanskje hadde vært fint med litt global oppvarming, slik at vi fikk milde vintre her nord og en lang badesesong om sommeren. Og det finnes absolutt dem som tror at klimakatastrofer er noe som dommedagsprofetene snakker om.

Glem begge deler. Klimakatastrofene pågår nå! Den globale oppvarminga fører allerede til katastrofer som dreper massevis av mennesker, som gjør enda mange flere hjemløse og som ødelegger for milliarder.

440 millimeter nedbør på Sardinia – 16 drepte

18. november 2013 falt det 440 millimeter nedbør på Sardinia, det er like mye som seks måneders vanlig nedbør. Det var syklonen Cleopatra som feide over øya og la død og ødeleggelse etter seg.

Broer, veier og hus er ødelagt. Myndighetene har erklært unntakstilstand.

Monterosso rasert i 2011

25. oktober 2011 ble de vakre småbyene i Cinqueterre, som står på UNESCOs liste, rammet av et regnvær som i løpet av få timer slapp ned 580 mm nedbør, eller rundt regnet en fjerdedel av nedbørsmengden i Bergen – på et år. 

4. november 2011 ble Genova rammet av en tilsvarende regnbombe på 500 mm nedbør i løpet av noen få timer. Seks mennesker ble drept. I alt ble Italia rammet fem ganger av katastroferegn i 2011. Både regnmengdene og voldsomheten i uværet er helt utenom hva som kan kalles normalt.

Mer ekstremvær de siste hundre årene
Basert på observasjoner de siste 50 årene finner FNs klimapanel det svært sannsynlig at det globalt har vært en samlet oppgang i antall varme dager og netter. Samtidig har det vært en samlet nedgang i antall kalde dager og netter.

FNs klimapanel regner det som sannsynlig at varmebølger er blitt mer vanlige og at episoder med ekstreme nedbørsmengder og flom har økt i de fleste områder siden 1975.

Det er slik klimakatastrofene arter seg allerede i dag. FNs klimapanel skriver i en ny rapport at global oppvarming vil gi mer ekstremvær.

Mer utslipp enn noen gang

Samtidig får vi beskjed om at utslippene av CO2 er større enn noen gang. Ifjor ble det sluppet ut rekordhøye 35 milliarder tonn CO2 fra forbrenning av fossilt brensel.

Utslippene er 58 prosent høyere enn 1990-nivået, viser beregninger fra Global Carbon Projects årlige analyse.

«I am a Coal Guy!»

I den andre TV-debatten mellom Obama og Romney ble kull nevnt 22 ganger. Begge kandidatene gjorde så godt de kunne for å framstå som den som var mest positivt innstilt til kull. «I am a coal guy,» sa Romney. Og Obama gjorde sitt beste for å framstå som en enda bedre coal guy.

Ingen av presidentkandidatene har noen hemninger mot å satse på kull. Men i virkeligheten er det ikke i USA det satses på kull. I det kriseridde Europa går kullforbruket markant opp. Ifølge BPs “Statistical Review of World Energy 
gikk Europas kullforbruk opp 3,3% i 2011. Når det skjer midt under en økonomisk depresjon, skyldes det naturligvis at Europa nesten ikke har olje og gass og derfor er desperat på jakt etter alternativer.

I det kriseridde Spania økte kullforbruket med 52% i 2011

. Karbonkvotesystemet i EU har ironisk nok gjort det økonomisk fordelaktig å brenne kull og betale for kvotene.

Og globalt økte kullproduksjonen med 6%.

Mens verdens produksjon av råolje har stagnert, har kullproduksjonen hatt en kraftig økning.

Klimakonferansen en tragisk farse

På klimakonferansen i Warszawa er det de store forurenserne som er sponsorene. Like lite som sine 18 forgjengere (!) kommer denne konferansen til å produsere noen løsninger på den alvorlige klimakrisa. World Coal Association (WCA) har erklært sin støtte til konferansen, fordi den polske regjeringa legger opp til å finne «pragmatiske løsninger som tar opp miljømessige utfordringer samtidig som den lar kull spille sin rolle som en billig, rikelig og lett tilgjengelig energikilde.» 

Og i mens blir ekstremværet villere og ødeleggelsene større!

Forrige artikkelEn tapt generasjon?
Neste artikkelDen røde dronningens energirevolusjon
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).