Slaver? I Italia? Nå? Du tuller!

0

De kommer fra fattige land og håpet på et bedre liv. De havner i klørne på en av mafiaklanene. De bor i skur uten innlagt vann og knapt noe fungerende toalett. De er uten dokumenter, og derfor eksisterer de ikke. De har ingen beskyttelse etter loven. Er noen vanskelige, kan det hende at de forsvinner eller blir slått helseløse. De fleste er afrikanere. De kan ikke språket. Har ingen forbindelser i Italia utenom mafiaen. De plukker tomater som kanskje ender opp på våre fat.

De jobber 12-14 timer i døgnet for 20 kroner timen. De er de moderne slavene. Den polske regjeringa leter fortsatt etter 100 polske statsborgere som forsvant i Sør-Italia i 2006. Man antar at de er drept.

Mafiaens slaver

Camorraen driver et system med slavearbeidere over hele Italia, fra Milano i nord til Calabria og Sicilia i sør. Det dreier seg om landbruksarbeid, søppeldeponering, industriarbeid, prostitusjon – dette er menneskehandel i stor stil. Slavene lever under forhold som ville ha rystet sjøl Charles Dickens eller Jack London. I januar 2010 gikk ei gruppe afrikanske slavearbeidere til spontant opprør i Rosarno-dalen i Calabria. Der lever 2500 migrantarbeidere under elendige forhold og jobber til lønninger de knapt kan leve av. Opprøret ble utløst av at en del italienske ungdommer hadde skutt mot afrikanerne.

Slaveopprør i Rosarno, Italia 2010, kilde: Socialist world
http://www.socialistworld.net/doc/4019

Hvor mange er de?

Jeg ble først oppmerksom på omfanget av slavearbeidet da jeg leste Roberto Savianos bok Gomorra. Han påviste at slavearbeiderne ikke bare produserte for lokale markeder, men også for store og anerkjente merkebedrifter. Han viste også at slavearbeidet har sine utløpere over hele Italia og ikke bare i Il Mezzogiorno, Sør-Italia. Men hvor mange slavearbeidere er det snakk om?

Dette dreier seg om et kriminelt system, så det blir ikke akkurat innrapportert til ISTAT, det italienske statistiske sentralbyrået. Så det kan bare avdekkes gjennom et omfattende og til tider svært farlig detektivarbeid. Det er jo også et spørsmål om definisjon. Hvem er en slavearbeider? De fleste moderne slaver går ikke med fotlenker. De kan gå på høyhælte sko og i miniskjørt og være slaver. Hvis de ikke har papirer og er i de kriminelle bandenes kontroll og knapt har til livets opphold, så er de slaver.

700.000 slavearbeidere?

Den italienske fagorganisasjonen CGIL har gjennomført en landsomfattende undersøkelse av slavearbeidere og har kommet til at det totalt kan dreie seg om opp mot 700.000 mennesker, hvorav 400.000 utnyttes på denne måten hele tida. De får sultelønninger, 3-4 euro (under 30 kr) i timen og jobber 12-16 timer i døgnet. Så trekkes de hver dag for transport, litt mat og vann, for eksempel 5€ til transport, 3,5€ for et rundstykke og 1,5€ for vann.

Slavearbeidet er organisert som et militært system med sjefer og undersjefer og med sjåfører, tilretteledere og kokker for å få det hele til å fungere. CGIL har beregnet den totale omsetninga til agromafiaen til å ligge rundt 12–17 milliarder euro (90–125 milliarder kroner). Den illegale omsetning av falske industrivarer med merket «Made in Italy» beløper seg til rundt 60 milliarder euro i året.

Over hele Italia

Rapporten fra CGIL viser også at slavearbeidet også er utbredt i Nord-Italia. Mafiaklanene har de siste tjue åra etablert seg som industrimagnater og entreprenører i nord. De framstår som vanlige forretningsmenn, men slavearbeidet benytter de i Piemonte, Lombardia, Alto Adige, Emilia-Romagna og Toscana.

Søppel og sement

Noen bransjer er gjennomsyret av mafiaen, ikke minst søppelhåndtering og sementproduksjon. I 2010 var det på tale at Oslo skulle kjøpe søppel fra Napoli. Det ble ikke noe av, men bare at tanken kunne oppstå er ganske spesielt, siden det å handle med italiensk, og ikke minst napolitansk, avfallsbransje, beviselig er å handle med mafiaen.

Tomater og moteklær

Mafiaen leverer produkter fra slavearbeidet til helt normale markeder, det være seg tomater fra Sør-Italia eller moteklær fra Toscana. Sannsynligvis har vi alle en eller annen gang kjøpt slavevarer. Slaveriet er blitt integrert i den moderne europeiske kapitalismen.

Forrige artikkelTolfa, Vatikanet og Pazzi-sammensvergelsen
Neste artikkelDen stille krigen om vannet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).