Fornøyd med innsatsen i Libya, Solhjell?

0
Hvordan går det med den kontinuerlige vurderinga, Solhjell? Er dere fornøyde med innsatsen?

Det er nå over ett år siden Norge ble med på NATOs krig i Libya. Det har vært uråd å få et klart svar på hvem som egentlig fattet vedtaket om at Norge skulle gå i krig, Stortinget var det i hvert fall ikke. Men alle stortingspartiene godkjente krigen etter at den var i gang. De sa alle sammen at de gikk til krig for å redde menneskeliv. Ett år etterpå er det grunn til å spørre om de er fornøyde med det de har oppnådd.

Solhjell: Det er å beskytte sivile som er hovudmandatet

29. mars 2011 sa Bård Vegar Solhjell på vegne av SV at partiet stilte seg bak vedtaket om å gå til krig i Libya. Han sa:

Så må vi slå ring om mandatet. Det betyr først at det er å beskytte sivile som er hovudmandatet, men òg at formuleringa om ei politisk løysing må brukast med klokskap. Verda kan bidra til ei politisk løysing i Libya, men det er, som statsministeren sa, libyarane sjølve som har ansvaret for den vidare utviklinga i Libya.

Så må den norske innsatsen kontinuerleg vurderast ut frå om FN-resolusjonens målsetjingar vert oppnådde. Eg har tillit til at regjeringa kontinuerleg deltek i dei internasjonale vurderingane av balansen mellom bruk av makt for å beskytte sivile, som no er nødvendig, og ønsket om ei våpenkvile og ein politisk prosess for å sikre framtida for landet. (Mine uthevinger, PS)

Dermed er det god grunn til å spørre deg, Bård Vegar Solhjell, om du er fornøyd med hvordan denne krigen tok vare på de sivile. Du lovte oss en kontinuerlig vurdering av om målene ble nådd. Hva har du kommet til?

Byen Sirte hadde 75.000 innbyggere før krigen. Og den så sånn ut:

Slik så Sirte ut før krigen

Så kom NATOs vernemakt for å redde de sivile. Og etterpå så det slik ut:

Hvordan går det med den kontinuerlige vurderinga, Solhjell? Er dere fornøyde med innsatsen?

Naji Bakarat, helseminister i den nye libyske regjeringa sa i fjor at 30.000 mennesker ble drept og rundt 50.000 såret.

Er det en pris du og SV synes det var verdt å betale for å beskytte sivile, Solhjell?

Tortur

Og forresten, Solhjell, siden du likevel driver kontinuerlig evalering: Leger uten grenser, Médicins Sans Frontières, trakk seg ut av Libya i januar 2012 etter å ha vært vitne til over 100 tilfeller av tortur. Kan du ikke evaluere det også?

Støre: Sirtes fall et historisk vendepunkt

20. oktober 2011 sa utenriksminister Støre:

Nyhetene om at den libyske byen Sirt nå er falt og den tidligere diktatoren Muammar Gaddafi er død markerer et historisk vendepunkt for Libya

Her har du vendepunktet ditt, Støre. Er du fornøyd med hva dere gjorde med en by på 75.000 mennesker.

Stoltenberg: Det er ikke et mål å avsette Gaddafi

I stortingsdebatten 29. mars 2011 sa statsminister Stoltenberg:

Derfor har mange land sagt at de mener at Gaddafi bør gå av. Jeg har sagt, og utenriksministeren har sagt, at vi er enig i det. Han bør tre tilbake, men vi mener at det ikke er del av det mandatet vi nå har fra FN. Det vil være i strid med det mandatet å bruke militære maktmidler for det.

Det ville være i strid med mandatet å bruke maktmidler for å avsette Gaddafi, sa Stoltenberg altså. Nå veit vi at Gaddafi ble slaktet som en gris av våre kjære allierte i Libya. Jeg har ikke sett noen uttalelse fra Stoltenberg der han klart og entydig tar avstand fra dette. Så jeg spør: herr statsminister, synes du det var greit at våre allierte på bakken i Libya slaktet Gaddafi etter at de hadde tatt ham til fange? Hvis du ikke synes det var greit, har du tenkt å gjøre noe for at de ansvarlige stilles til ansvar?

En skadd Gaddafi omringet av opprørssoldater. Rett etterpå ble han slaktet som en gris.

Behandlinga av Gaddafi var en krigsforbrytelse. Og i følge Stoltenberg var det i strid med FN-mandatet å bruke maktmidler for å avsette ham. Hva sier du i dag, Stoltenberg? Er du fornøyd?

Amnesty: NATO vil ikke granske sivile tap

Og hva sa Stortingets kontrollkomité?

Jeg har fått et slags svar fra Stortingets kontrollkomité.

Som ventet prøver komiten å framstille det som om alt var i sin skjønneste orden da Norge ble med i krigen i Libya.

Men komiteen svarer ikke på spørsmålet. Jens Stoltenberg erklærte allerede 19. mars at Norge kom til å gå med i krigen. Hvem hadde fattet det vedtaket? Kontrollkomiteen viser en orientering 22. mars og en kongelig resolusjon 23. mars. Men det var jo mange dager etter at statsministeren hadde erklært at vi gikk til krig.

Problemet er at kontrollkomiteen ikke opptrer som grunnlovens voktere. De har sjøl vært med på å bryte grunnloven, og er derfor inhabile i denne saka.

Les de andre artiklene i denne serien:

Stoltenberg og Støre for Riksrett?

Åpent brev til riksrevisor Jørgen Kosmo Herr riksrevisor Norge deltok med militære styrker i krigen for å avsette Muammar al-Gaddafi og innsette en ny regjering. Utenriksminister Støre sa i sin redegjørelse til Stortinget 9. mai 2011: For oss dreier det … Fortsett å lese →

Stoltenberg og Støre brøt grunnloven!

For noen få dager siden reiste jeg spørsmålet om ikke Stoltenberg, Støre og Faremo burde stilles for riksrett. Det har vært en uhyre interessant erfaring, og jeg nærmer meg svaret. Hva skjedde i mars 2011? 19. mars 2011 uttalte Jens … Fortsett å lese →

Spørsmål jeg ikke får svar på

Jeg har stilt direkte spørsmål til tre forskjellige personer på statsministerens kontor, og til postmottaket på kontoret, men jeg får ikke svar. Hvem fattet vedtaket? Denne pressemeldinga ligger på nettsida til statsministerens kontor (SMK). Den er fra 19. mars 2011 … Fortsett å lese →

Og hvem ga mandatet til å sende Norge i krig?

I en serie blogger har jeg prøvd å finne ut hvem som egentlig vedtok å sende Norge ut i krig mot Libya. Det har vært vanskelig å få svar fra statsministerens kontor, og dels har jeg fått svar på andre … Fortsett å lese →

Og les naturligvis Sammenbruddet

Forrige artikkelNowruz mobarak – Nei til krig mot Iran!
Neste artikkelStreikekampen mot EUs diktat i Spania og Portugal
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).