Godt nytt år – eller?

0

Jeg driver ikke i spådomsbransjen, så jeg har ikke tenkt å rulle fram krystallkula bare fordi vi har startet på et nytt år. Når jeg har kunnet si noe om utviklinga i 2011 – som forøvrig har slått til langt bedre enn jeg hadde trodd – så er det fordi jeg kan lese, og fordi jeg kan den lille gangetabellen. Svært mye av det vi har sett har ligget i kortene, hvis man bare vet hvor man skal lete.

Derfor går det også an å si noe om 2012 uten å drive med spådomskunster.

Krisa i Europa

I Sammenbruddet skrev jeg at den økonomiske krisa i Europa bare måtte bli verre, og at vi ville se en langvarig nedskjæringspolitikk. Jeg sa også at 2010-åra kommer til å bli det tiåret da den europeiske velferdsstaten skal slaktes. Her ligger de europeiske politikerne allerede langt foran skjemaet. I Hellas, Spania, Irland og Portugal er nedskjæringene allerede svært brutale. Men alle eurolanda kommer etter. Italia, Frankrike, Storbritannia, Nederland – nevn hvilket land som helst.

Det er finanskapitalen som styrer denne politikken, og allerede i forbindelse med krisepakka for Hellas, da bankene måtte ta 50% tap på sine utlån, krevde bankene at dette ikke skal gjenta seg i framtida. Gjennom fredelige kupp sørget de for å sette inn finanskapitalens egne statsministre i Hellas og Italia. Sammen med en annen Goldman Sachs-mann, Mario Draghi, som sjef i Den europeiske sentralbanken, skal de sørge for å kutte i offentlig velferd, pensjoner og lønninger. Og da er det lett å spå hva det vil føre til.

Nedskjæringene vil føre til redusert etterspørsel og dermed direkte fall i bruttonasjonalproduktet. Man driver altså Fanden ut med Belsebub. Resultatet blir mer arbeidsløshet, mer fattigdom og enda verre krise.

I følge offisielle statistikk var det i november 2011 23,5 millioner arbeidsløse i EU.Det reelle tallet er naturligvis mye høyere, siden statistikken ikke fanger opp folk som har gitt opp å søke jobb.

Arbeidsløshet i EU

Bankene i EU-landa skal i 2012 betjene lån som forfaller på 800 milliarder dollar hver eneste måned. De er ikke i nærheten av å ville klare dette, og da kommer de til å komme til sentralbanken eller nasjonalbankene etter penger. Men nasjonalbankene har allerede lånt til langt over pipa uten å kunne dekke det nåværende kapitalbehovet.

Blir 2012 det året da euroen bryter sammen? Eurosonen kan holde på euroen hvis de vil, men ikke uten å betale prisen. Skal euroen opprettholdes for alle 17-landa, må det etableres en felles budsjettstyring fra EUs side. Det vil bety å oppheve det som er igjen av nasjonal sjølbestemmelse i eurolanda. Dette vil EU-toppene ikke kunne gjennomføre med støtte fra folket i medlemslanda. Det må gjennomføres som et sentraldirigert diktatur, og det vil samtidig bety å avskaffe stemmeseddelens betydning i alle 17 euroland.

Jeg skriver i Sammenbruddet at fascismen er på frammarsj i Europa, og man kan jo bare se på de lovene Ungarn lot sette i verk fra nyttår for å skjønne det. Foreløpig er det ikke fascistene med støvler og bandolær som er de farligste. De farligste fascistene i dagens Europa kler seg i elegante dresser og kjoler, har gått på de beste universitetene som kan kjøpes for penger, de er kultiverte og dannede – og jobber iherdig for å skape et totalitært Europa.

Merkel og Sarkozy –  Merkozy – ble enige om en såkalt kriseplan før jul. Der forlangte de budsjettdisiplin i 20 år av eurolanda for å få gjelda ned i 60% av BNP. For å få til det tenker de seg at eurolanda skal skrive nedskjæringspolitikken inn i lovverket sitt. Dette er en så ekstrem plan at den begynner å likne et nytt Versailles for Europa.

Merkozys redningsplan er ikke noen plan. Den har ikke finansiell ryggdekning og heller ikke politisk ryggdekning. Derfor taler det aller mest for at euroen sprekker. Og en rekke stater og finansinstitusjoner har begynt å planlegge med det for øye.

Fire år etter krakket i 2008 skulle økonomien ha vært på full fart oppover igjen. Men nå senkes prognosene ned mot null for noen av de største økonomiene i Europa, og for de svakere økonomiene er den snakk om direkte nedgang i BNP.

Akkumulerte underskudd 2008-2012

Som sagt: her trengs det ingen spåmannskunster. Elendigheten ligger i tallene. Europas politikere har lagt seg på en kurs som bare vil føre til mer krise, mer fattigdom og mer arbeidsløshet. Her i Norge tror de fleste at krisa ikke vil ramme dem. Men Norge har en svært åpen økonomi, og det er ingen tvil om at eksportbedriftene allerede merker at markedene på kontinentet svikter.

Oppdatering 23.01.2012: Spania varsler om 1,5% nedgang i 2012.

Slik jeg allerede har forklart i Sammenbruddet.

Jeg planlegger å skrive om USA, Kina, klima og energi i 2012. Følg med. Det lureste er kanskje å abonnere på bloggen, slik at du får med deg alle oppdateringer.

Forrige artikkelThe Collapse – An Introduction
Neste artikkelGodt nytt år – eller? (2)
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).