Tok miljøbevegelsen feil?

0

24. august ble boka Sammenbruddet presentert på Litteraturhuset i Oslo. Det var en engasjert forsamling i en fullsatt sal og et kunnskapsrikt panel som diskuterte boka fra en lang rekke vinkler. Ett av temaene som kom opp var: tok miljøbevegelsen feil? Her kommer noen kommentarer.

(Oppdatert 5. september 2011)

Noen av de punktene som kom opp på møtet er beslektet med saker som kom opp i boka Samtaler (Aschehoug 2009) der Jens og Thorvald Stoltenberg ble intervjuet av Anne Grosvold. I denne boka gikk Jens Stoltenberg i rette med miljøbevegelsen og sa:

«..når det gjelder miljø, har vi løst de fleste av de problemene vi tidligere mente var nærmest uløselige. Så da må vi også kunne løse klimaproblemet.»

Og hvilke miljøproblemer er det statsministeren mener at vi har løst?

Sur nedbør: «..på 70-tallet var det store problemer i Europa med sur nedbør; det er så godt som løst.» Det statsministeren glemmer å nevne er at den industrien som produserte denne sure nedbøren, særlig i Mellom- og Øst-Europa nå er nedlagt, og produksjonen tatt over av Kina. Og der har de til gjengjeld gigantiske problemer med luftforurensing og sur nedbør.

Utslipp av gifter fra industrien. Stoltenberg nevner Frierfjorden, Sørfjorden og Iddefjorden. «I den grad det fortsatt er noen problemer der, er det ting som er igjen fra gamle dager.»

Men den industrien som slapp ut giftene i disse fjordene, finnes jo ikke lenger. Hydros magnesiumfrabrikk på Herøya var verdens største punktkilde for utslipp av dioksiner. Den er nedlagt, og Hydro har flyttet sin produksjon til Kina, som nå (2007) står for 77 % av verdensproduksjonen. Smelteverket i Odda (Sørfjorden) er nedlagt, og det samme er Saugbruksfabrikken i Halden (Iddefjorden). For statsministeren ser det kanskje ut som om problemet er løst, fordi skitten ikke lenger slippes ut i våre fjorder. Men kan det kalles en løsning når skitten slippes ut i Kina i stedet? Kina har i dag 200.000 kvadratkilometer land som er sterkt forurenset av kvikksølv, kadmium, krom, bly, nikkel, thallium og andre tungmetaller. Det er et areal på nesten så stort som to tredeler av Norge. Og det er stort sett for oss i Vesten at de produserer.

De seinere åra har det dukket opp nye avfallsproblemer, som Vesten behendig eksporterer til den fattige delen av verden. De gjelder særlig de giftige stoffene som finnes i batterier, datautstyr, mobiltelefoner osv. De rike landa selger avfallet sitt til mellommenn, som selger det videre.

«Ozonhullet – det store problemet var ozonhullet! De gassene er så godt som borte,» sier Jens Stoltenberg, nærmest nedlatende. Ja, Stoltenberg, ozonhullet var et meget stort problem, og forbudet mot de gassene som skader ozonlaget kom ikke av seg sjøl. Det krevde mange år med miljøkamp, og særlig USA var svært motvillig til å godta at det i det hele tatt fantes et slikt problem. En avtale om reduksjoner i KFK-bruken kom i stand i 1987, om full og snarlig avvikling først i 1992. På 1980-tallet var det største årlige ozonhullet i snitt på 13,5 mill kvadratkilometer, på 90-tallet var snittet økt til 25 mill. kvadratkilometer og på 00-tallet til 26,3. De største ozonhullene ble registrert i 2000 og 2006, mens 2008 var nesten like ille. Ozonlaget over Oslo er fortsatt tynnere enn i 1979. Uttynningen av ozonlaget har fortsatt fram til i dag, og effekten av KFK’ene blir ikke helt borte før omkring 2050.

Dette rammer i første rekke land på den sørlige halvkula. Og problemet vil være med oss en generasjon eller to.

Kilde: NASA Ozon Hole Watch

Det viser seg nå at det i 2011 har vært et rekordstort ozonhull over Arktis og Skandinavia.Der Spiegel gjengir data fra det vitenskaplige tidsskriftet Nature som viser dette:

Skogdød. På møtet kom det opp en kritikk av at miljøbevegelsen hadde tatt feil om industriens ansvar for skogdød på 1980-tallet. Waldsterben, skogdød, ble først et begrep i Tyskland. Og det var ikke rart at folk ble svært bekymret, for de kunne jo se skogdøden i nærmiljøet sitt, slik som på dette bildet fra Erzgebirge (1998):

Det har vist seg i ettertid at miljøbevegelsen (og de forskerne den støttet seg på) tok feil på en del områder når det gjaldt å forklare årsaken til skogdøden. Men at den lokalt skyldtes blant annet sur nedbør fra brunkullforbrenning i Øst- og Sentraleuropa, er det ingen tvil om. Det at miljøbevegelsen gjorde en del feil på dette området har i de seinere åra blitt brukt av konservative krefter, særlig i USA til å lansere følgende logikk: når de tok feil om skogdød, så tar de sikkert feil om klimakrisa også.

I dag ser man en annen type skogdød, nemlig den som skyldes global oppvarming.

EU regner skogdød fortsatt som et viktig problem for medlemslanda, og har satt i gang tiltak for å motvirke det: Means of combating forest dieback – EU support for maintaining forest health and vitality

I Yellowstone og Rocky Mountains-området i USA står store skogområder i fare. Et problem er omfattende billeangrep, et annet problem er hyppigere og større skogbranner. Forskerne knytter særlig brannene til global oppvarming.

Et annet spørsmål som kom opp på møtet var:

Øker temperaturen på jorda?

Her finnes det masse dokumentasjon.

Kilde: MetOffice, Storbritannia

I nordområdene merkes dette svært tydelig i form av smelting av permafrosten i Alaska, Sibir og på Grønland, og i form av smelting av havisen. Isen i Arktis smelter nå så fort at det åpner for nye sjøtransportruter mellom Europa og Asia. De som merker temperaturøkningene mest er urbefolkningene i nordområdene. I 2010 opplevde Grønland en rekordstor nedsmelting av isen. Og naturligvis er dyrelivet svært utsatt.

Langs ekvator merkes også oppvarminga svært godt. I India er det registrert temperaturer som er nærmest uuholdelige for mennesker. På Afrikas horn pågår en ekstrem tørkekatastrofe som dreper dyr og mennesker. På disse satellittbildene vises det tydelig hvor mye kraftigere tørken er blitt siden 2007.

TØRKER UT: Bildene viser jorderosjon 5. mai 2007 (til venstre) og 5. mai 2011 (til høyre). De røde feltene indikerer svært tørr jord, grønn mellomliggende verdier og blå svært høy grad av vegetasjon.

En ny forskningsrapport fra Meterologisk Institutt viser at store områder i Nord-Afrika og Midt-Østen kan bli ulevelige innen 90 år, som følge av temperaturstigninger.

– Dette er ganske ekstremt. Resultatene er svært oppsiktsvekkende, sier forsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk Institutt.

Klimagassutslippene verre enn antatt

Tillegg 5. november 2011: «En fryktelig arv for våre barn og barnebarn.» Slik kommenterte Granger Morgan fra Carnegie Mellon University de siste utslippstallene for 2010. Utslippene av CO2 er økt med 6% på bare ett år og overskrider «verst mulig» scenarioet til FNs klimapanel. «En monsterøkning som man aldri har vært borti tidligere,» var et annet uttrykk som ble brukt. Halvparten av økninga kom fra Kina og USA.

Jeg tar gjerne imot innspill, kommentarer og spørsmål om dette.

Les om bakgrunn og analyse i Sammenbruddet.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.