Militærpoliti dreper streikende arbeidere i Kambodsja

0

Fredag 3. januar 2014 gikk tungt bevæpnet militærpoliti til aksjon mot streikende tekstilarbeidere i Pnohm Penh, Kambodsja. De skjøt for å drepe, og lokale kilder hevder at fem arbeidere ble drept. Sammenstøtet fant sted ved en industripark der det finnes titalls fabrikker som produserer tekstiler, fottøy og klær for vestlige selskaper som Adidas, Puma og H&M Hennes & Mauritz.

Streikende arbeidere slåss mot væpnet politi i Phnom Penh. Foto: Sovannara/Xinhua Press/Corbis

Lav lønn og dårlige arbeidsforhold

Arbeiderne i disse fabrikkene tjener inntil 100$ i måneden og de streiker for å øke lønna til 160$. Statsminister Hun Sen har satt seg kraftig imot dette kravet, og dermed er det også blitt et politisk spørsmål som kan få betydning for valget til våren. Tekstilarbeiderne i Kambodsja er blant de lavest lønte i verden, og mange vestlige merkevarefirmaer har flyttet deler av produksjonen sin fra Kina til Kambodsja for å dra nytte av dette. Med en omsetning på 5 milliarder dollar i året et lavtlønnsindustrien en av Kambodsjas viktigste inntekstskilder. Kambodsja er et av verdens fattigste land.

Li & Fung – eksperter på lave lønninger

Det firmaet som har bistått mange av merkevareselskapene med å skaffe lavtlønt arbeidskraft i Kambodsja er et selskap jeg har skrevet om før.  Selskapet heter Li & Fung og har hovedkvarter i Hongkong og de er eksperter på å finne fram til fabrikker som kan produsere billigere enn noen andre. De er verdens fremste eksperter på lav lønn og dårlige arbeidsforhold. I Bangladesh er Li & Fung knyttet til flere store fabrikkulykker. I 2010 døde 29 arbidere i  en brann på en fabrikk der Li & Fung hadde plassert en ordre for Kohl’s. I 2011 ble 50 arbeidere skadd i en eksplosjonsulykke i en fabrikk der selskapet produserte for Tommy Hilfiger. Minst to døde i panikken som oppsto. I november 2012 døde 112 arbeiere under en brann på Tazreen Fashion-fabrikken. Den produserte også for Li & Fung.

Arbeideropprøret i Kambodsja har vært under utvikling lenge, og aksjonene er blitt så sterke at de truer selskapets posisjon. Derfor dro toppledelsen i Li & Fung ens ærend til Kambodsja i november 2013 for å helle olje på bølgene. De ville forsikre sine kunder om at arbeidsforholda i Kambodsja er helt i orden. Li & Fung har en omsetning som tilsvarer det dobbelte av Kambodsjas BNP og har kontorer i 55 land. I Kambodsja har de sørget for leveranser fra nærmere 100 fabrikker. Så Li & Fung er en av Kambodsjas aller største kjøpere.

Oljefondet er med

Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, er blant de 20 største aksjonærene i Li & Fung med en investering på 528 millioner kroner (2012). Det gjøres jo til tider et poeng av fondets såkalte etiske profil, og da er det interessant å merke seg at fondet er en betydelig eier i et selskap som er verdens fremste ekspert på å tyne lønninger til bunns.

Jeg regner med at Civita og folk som Bernt Hagtvet, som jo har vært opptatt av å vise sin omtanke for folket i Kambodsja, nå vil rykke ut med sin støtte til de streikende arbeiderne i Kambodsja i deres kamp mot grov utbytting og voldelig undertrykking.

Forrige artikkelRadikalisering – hvilken radikalisering?
Neste artikkelBadDreamliner og luftfartens permanente krise
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).