Trade & Terror Inc.

 
Terje Alnes

Av Terje Alnes

USA har dominert verden siden 1945, men kjempen vakler. Maktstrategien er imidlertid intakt: Ved å designe avtaler vil USA diktere betingelsene for verdenshandelen. Slår dette feil er rå militærmakt eller ren terror alternativet. Avsløringer fra WikiLeaks viser at vi står midt oppe i en geopolitisk krig.

Verden etter 1945 ble ganske annerledes enn i mellomkrigstiden. Det klareste uttrykket for dette er USAs posisjon. Fra å føre en isolasjonistisk politikk før krigen ble USA en global aktør, og den sterkeste økonomiske og militære makt på kloden.


Verdens største økonomi dikterte betingelsene

Etter 2. verdenskrig utgjorde størrelsen på USAs økonomi 50 % av hele verdensøkonomien. Kjøttvekten alene gjorde at USA kunne diktere vilkårene for verdenshandelen og lage et regelverk som favoriserte amerikansk næringsliv.

Marshallplanen for gjenoppbygging av Europa er et eksempel. Den innebar at USA aktivt skulle gå inn med økonomisk støtte, mot at mottakerne åpnet for mer frihandel. Med unntak av Spania og Finland takket alle de vestlige landene ja, mens Sovjetunionen sa nei, de ville ikke underlegge seg amerikansk kontroll. USA tjente godt på dette, de europeiske landene ble etter hvert betalingsdyktige og kunne kjøpe mer fra USA (1).

Dette var bakteppet da GATT (General Agreement on Tariffs and Trade) ble etablert i 1947. 23 stater signerte den første avtalen, som omfattet handel med industrivarer. Norge var med fra første stund. I 1994 ble GATT avløst av WTO (World Trade Organization), på dette tidspunkt hadde 125 stater sluttet seg til. Nå var avtalen utvidet til også å gjelde landbruksvarer, tjenester og immaterielle rettigheter. Men da voksende økonomier som Kina, India og Brasil sluttet seg til WTO ble det straks vanskeligere for USA å beholde kontrollen. Disse oppkomlingene stilte nemlig egne krav. Doha-runden i Qatar i 2001 gjorde at amerikanerne i realiteten ga opp WTO som et handelspolitisk og maktpolitisk instrument.

tisa-2

En geopolitisk krig er i gang

USA startet derfor 3 nye, ambisiøse prosjekter for å gjenvinne kontrollen med verdenshandelen: TPP (Trans-Pacific Partnership), TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) og TISA (Trade in Services Agreement). Alle avtalene er omsluttet med stor grad av hemmelighet, stort sett er det WikiLeaks vi kan takke for det vi vet.

ttip-2

I disse nye avtalene er Kina, India, Brasil, Russland og Sør-Afrika ekskludert. Slik sikrer USA seg mot ”mytteri”. I følge Matt Kennard i Centre for Investigative Journalism er de nye avtalene ledd i en geopolitisk krig. Samtidig som Kina og Russland er utestengt omringer USA de samme statene militært, ved å utplassere militære styrker kloss opp mot russiske og kinesiske grenser (2).

wikileaks

WikiLeaks grunnlegger Julian Assange sier at lekkede dokumenter viser at avtalenes siktemål er:

 

“To integrate Latin America away from Brazil and towards the United States.
To integrate Southeast Asia away from China and towards the United States.
And to integrate Western Europe, pulling it away from Eurasia as a whole
and towards the Atlantic.”

Slik skal handelsavtaler og militærmakt fortsatt sikre USA hegemoni i verden. Til grunn ligger en dødelig ideologi av nyliberalisme, blandet med en særegen amerikansk eksepsjonalisme. Dagens «krig mot terror» er bare en akselerering av et kjent mønster i amerikansk utenrikspolitikk.

Det vestlige selvbildet

Vesten fremstiller seg som fanebærere for frihet og demokrati. Bare det vestlige, økonomiske systemet spres over hele verden vil hele menneskeheten kunne ta del i velstandsutviklingen, og demokrati og personlig frihet følge med på lasset. Selvbildet forteller oss at vi er moralsk overlegne.

Denne tanken ble særlig tydelig i George W. Bush presidentperiode, og europeiske allierte applauderte. Krigføringen i Afghanistan ble bl.a. fremstilt som et kvinnefrigjøringsprosjekt. Filosofen Jon Hellesnes har sagt om de amerikanske neokonservative at de «betraktar (…) kapitalismen som ei samfunnsendrande og reinsande kraft» (3).

mujahedeen-1980
Mujahedeen i Afghanistan 1980. En islamistisk bevegelse, finansiert av bl.a. USA, for å bekjempe den sekulære regjeringen i Kabul.

Amerikansk eksepsjonalisme

USAs allierte støtter i praksis opp om en ideologi kjent som amerikansk eksepsjonalisme. Ideologien er ikke ny. Begrepet ble først brukt av Alexis de Tocqueville og beskrev USA som en unik, eller eksepsjonell, stat. Eksepsjonalismen hevder at USA står for noe helt spesielt, og at landet har et viktig ansvar i verdenspolitisk sammenheng. USA betraktes som en idèstat som skiller seg ut fra de tradisjonelle europeiske statene. I følge denne tankegangen har USA et ekstra ansvar i verden, og landet må spre sine idealer og verdier til andre stater (4).

John Pilger peker på det samme. Han viser til en serie direktiver som NSC (National Security Council) kom med i 1947. Det overordnede målet i amerikansk utenrikspolitikk var å omskape verden i henhold til det amerikanske selvbildet, en slags messiansk amerikanisme. Postulatet var at «vi er alle amerikanere», kjettere av denne doktrinen skulle omvendes, eventuelt knuses (5).

Vestens fiender

lets_make_america_great_again_button-jpeg

Etter 2. verdenskrig var Sovjetunionen den største trusselen mot amerikansk hegemoni. Sovjetunionen legitimerte en voldsom militær opprustning. Krigføring ved stedfortredere ble ført over hele kloden. En ideologisk kald krigstilstand ble rådende. Ronald Reagan, en av de mest populære presidentene i amerikansk historie, omtalte Sovjetunionen som ”det onde imperiet», en totalitær og ond stat (6). Reagan fremsto som en tydelig ideolog. Hans valgkampslagord i 1980 ”Let’s Make America Great Again”, spilte nettopp på det eksepsjonelle ved USA. Samtidig representerte Reagan et definitivt vannskille i økonomiske politikk, ved at nyliberalismen fikk fritt spillerom.

Etter at Sovjetunionen kollapset ble en ny hovedfiende utpekt: Radikal islam. Denne ideologisk/religiøse trusselen legitimerer på nytt krigføring og militære aksjoner på alle kontinenter. George W. Bush brukte Reagans retoriske knep da han i 2002 snakket om «ondskapens akse», stater som angivelig støttet terror og aktivt motsatte seg vestlige verdier (7).

I realiteten tjener «Vestens fiender» samme behov: Å legitimere et volds- og overvåkingsregime som sikrer amerikansk kapitalisme tilgang til markeder over hele kloden, og til å rydde lokale konkurrenter og ideologiske motstandere av veien.

Kanonbåtdiplomati

Uttrykket «kanonbåtdiplomati» stammer fra slutten av 1800-tallet da stormakters marinefartøyer kunne vise seg utenfor kinesiske havnebyer for å understreke krav om handelskonsesjoner og eksterritoriale rettigheter (8). USAs styrkeoppbygging rundt Russlands og Kinas grenser er et uttrykk for det samme, bare i langt større målestokk. At amerikanske soldater nå skal stasjoneres på Værnes er en liten brikke i det store spillet, og norske myndigheter lar seg villig bruke.

Den ledende terrorstaten

Etter 2. verdenskrig har USA vært involvert i kriger eller militære operasjoner i over 50 land, mange har vært demokratier. Millioner av lik ligger igjen etter amerikanernes herjinger i Asia, Latin-Amerika og Midtøsten. I tillegg kommer en rekke hemmelige CIA-operasjoner der USA har støttet rene terrororganisasjoner, med siktemål å styrte USA-fiendtlige regjeringer.

New York Times skrev 14. oktober 2014 at Barack Obama hadde bedt CIA om å evaluere effekten av slike operasjoner (9). Obamas bestilling til CIA var å finne eksempler der amerikansk finansiering og bevæpning av opprørsgrupper hadde fått positivt resultat. CIA kunne melde tilbake at slike forsøk sjelden lykkes.

contras-nicaragua-1987
Contras-terrorister i Nicaragua 1987. Finansiert av USA

Angola, Nicaragua og Cuba ble trukket frem som konkrete eksempler. USA ga aktiv støtte til Jonas Savimbis UNITA-gerilja i Angola da Sør-Afrika invaderte nabolandet i 1988. I følge Washington for å forsvare seg mot «en av verdens mest notoriske terroristgrupper», nemlig Nelson Mandelas ANC! Ronald Reagans krig mot den folkevalgte Sandinistregjeringen i Nicaragua, og aktiv finansiering og bevæpning av Contras-terroristene, ble avslørt i den såkalte Iran-Contras skandalen på 1980-tallet. Etter det mislykkede invasjonsforsøket i Grisebukta på Cuba i 1961 fortsatte amerikanske presidenter å støtte en serie terroristangrep mot Cuba de neste 30 årene (10).

Artikkelen i NY Times var en sjelden innrømmelse av at USA faktisk finansierer terrorister i en rekke land. Det fikk Noam Chomsky til å utbryte: “Det er offisielt: USA er verdens ledende terroriststat, og er stolt av det« (11). Til tross for negativ konklusjon fra CIA gikk Obama kort tid etter inn for å støtte syriske opprørere med baser i Jordan og opprettet treningsleirer i Saudi-Arabia for soldater som skulle kjempe i Irak og Syria.

«Storebror» har kontroll

I Obamas presidentperiode er overvåkingssamfunnet blitt verdensomspennende. Edward Snowdens avsløringer i 2013, av NSAs aktiviteter, viser at USA overvåker elektronisk kommunikasjon over hele kloden. Ikke bare mistenkte terrorister overvåkes. Alle overvåkes. Ikke bare statsledere i fiendtlige stater overvåkes, allierte statsledere overvåkes også.

I praksis er det ikke mulig for noen å benytte seg av moderne kommunikasjonssystemer uten at «Big Brother», nå identifisert som USA, ser deg. Teknologirevolusjonen muliggjør en masseovervåking som for få år siden var utenkelig. At USA på denne måten kan se alle i kortene gir landet overtaket i enhver forhandling, som TPP, TTIP og TISA. En ny type krigføring, i form av droneangrep, styres fra NSA-bunkere. Dronekrigen er ikke annet enn terror med nye virkemidler (12).


Globalisering betyr ny kolonisering

“Globalisation does not mean the impotence of the state, but the rejection by the state of its social functions in favour of repressive ones, irresponsibility on the part of governments and the ending of democratic freedoms.»

Boris Kagarlitsky,
russisk sosiolog og aktivist

Globaliseringen er i realiteten en mer sofistikert utgave av kolonialisme. Tilhengerne betrakter utviklingen som en økonomisk naturlov, som feier over kloden som en frigjørende vind, til velsignelse for verdens fattige. Men gapet mellom fattig og rik øker. En stadig større andel av rikdommen konsentreres på stadig færre hender. Halvparten av all rikdom i verden kontrolleres nå av 1 % av verdens befolkning (13).

For verdens fattige er nyliberalismen en tragedie. I realiteten rykker den rikeste prosenten inn i land etter land, tilraner seg et lokalt marked, og rydder lokale konkurrenter av veien. Nye handelsavtaler designes bak ryggen på folket, med ledende politikere som villige redskaper for verdens rikeste.

Gjennom internasjonal lovgivning skal dette nykoloniale regimet feste grepet, demokratiet parkeres, og all motstand undertrykkes. Forkjemperne for dette systemet har vist at de er rede til å bruke alle midler for å gjennomføre sitt prosjekt.

wealth-pyramid

Kilder:

1.“Marshallplanen” på Wikipedia.org
https://no.wikipedia.org/wiki/Marshallplanen#Referanser

2. Elliot Maras: TPP, TTIP, & TISA: Secret Trade Negotiations Threaten Government Sovereignty and Individual Rights. 5. oktober 2015
https://hacked.com/tpp-ttip-tisa-secret-trade-negotiations-threaten-government-sovereignty-individual-rights/

3. Jon Hellesnes sitert i Klassekampen 21. oktober 2010

4. Seymor Martin Lipset: “American Exceptionalism. A Double-Edged Sword.”
W.W. Norton & Company, Inc., 1996

5. John Pilger: “A world war has begun. Break the silence.” 20. mars 2016
http://johnpilger.com/articles/a-world-war-has-begun-break-the-silence-

6. Ronald Reagan brukte uttrykket «The Evil Empire» om Sovjetunionen første gang i 1983, på et møte hos «National Association of Evangelicals». Den evangelisk, kristne høyresiden var en av Reagans viktigste velgergrupper.

7. “States like these, and their terrorist allies, constitute an axis of evil, arming to threaten the peace of the world.” George W. Bush i sin “State of the Union”-tale 29. januar 2002.

8. Definisjon fra Store Norske Leksikon
https://snl.no/kanonb%C3%A5tdiplomati

9. “C.I.A. Study of Covert Aid Fueled Skepticism About Helping Syrian Rebels”, New York Times 14. oktober 2014
http://www.nytimes.com/2014/10/15/us/politics/cia-study-says-arming-rebels-seldom-works.html?_r=0

10. Keith Bolender: «Voices From the Other Side: An Oral History of Terrorism Against Cuba”, University of Chicago Press, 2010.

11. Noam Chomsky: “The Leading Terrorist State”, truthout.org, 3. november 2014
http://www.truth-out.org/opinion/item/27201-the-leading-terrorist-state

12. The Bureau of Investigative Journalism
https://www.thebureauinvestigates.com/category/projects/drones/

13. “Half of world’s wealth now in hands of 1% of population – report”, The Guardian  13. oktober 2015
https://www.theguardian.com/money/2015/oct/13/half-world-wealth-in-hands-population-inequality-report

  9 kommentarer til “Trade & Terror Inc.

  1. Ullern
    30. november 2016 klokka 20:52

    «Trade & Terror Inc.»

    Takk for den gode historiske gjennomgangen av USAs sedvanlige terrorisering av verden – som peker rett inn i krigstilstandene nå. Økonomisk krig støttet av militære trusler og krig for verdensdominans, er utvilsomt det som foregår. Med ca. 850 «kanonbåtdiplomati-baser» strategisk plassert omkring i verden for å få og holde på mest mulig av verdensherredømmet.

    Eneste kritikk måtte være at det brukes «amerika/s/nsk/e»» og «USA» om hverandre. – Da Che Guevaras datter var i Oslo lørdag, påpekte hun at hun også er «amerikaner»: Hun er fra Cuba, Amerika (!). USA omtaler seg temmelig konsekvent som «Amerika/ner/e», og tilraner seg slik to kontinenter (!) i den globale omtalen av seg. – Det skjer via en type semantisk videreføring av Monroe-doktrinen. Det er usannsynlig at USAske utenrikstjenester ikke er seg dette bevisst – i bruken.
    Jf. https://www.usaisnotamerica.com/

    Sleipt nok av USA. Dette bør avdekkes ved enhver anledning, gjennom å bruke «USA» og ikke «Amerika/ner/e» for USA. «USAere» er bare uvant, ikke vanskelig, å si. (Selv legger jeg gjerne inn en vellyds-«t» med «n» foran, og omtaler dem som «USAnterne». Det forstås straks. 😉

    Fortsatt en strålende godt oppsummerende artikkel.

    • ⒶF
      1. desember 2016 klokka 14:18

      USAnterne (uesanterne) er bra. Med tanke på at USA står for Usual Suspects of America, kunne selvfølgelig rett og slett «suspects» være et alternativ. På norsk kan tilsvarende anvendes det Ibsen’ske politiuttrykket «gjengangere».

  2. 30. november 2016 klokka 21:55

    JMG slår på stortromma denne uka!

    – The End of the American Century: http://thearchdruidreport.blogspot.no/2016/11/the-end-of-american-century.html

  3. Jan HårstadLibya
    1. desember 2016 klokka 03:16

    Nok en fin artikkel av Terje Alnes. Men – jeg lurer på en sak – når har man tenkt å overføre disse sannferdige beskrivelsene av verdenssituasjonen til praktisk norsk politikk? Skal det aldri få noen konsekvenser for oppfatningen av Hvem er våre fiender og hvem er våre venner? som er essensen av hva politikk handler om? Vil man overhodet ikke utdype det i politisk klarhet?
    Rosa Luxemburg sa at det er tre saker som særkjenner et kjempende parti: Klarhet,klarhet og klarhet.
    Er dette utgått på dato? Her hersker det jo mest uklarhet.

    • Pål Steigan
      1. desember 2016 klokka 07:50

      Det er klart dette får konsekvenser for politikken. Men jeg har til nå avstått fra å lage politikk, og det kommer av en grunnholdning jeg har om at politikk må lages i samhandling med dem den skal gjelde for, og i dette tilfellet arbeiderklassen. Å gjøre det som individ er bortimot umulig. Det må gjøres av et revolusjonært parti eller organisasjon, og det har vi jo ikke. Analyse er en ting, politikk noe annet. I analysen prøver jeg å unngå kompromisser, i politikken er de en nødvendighet.

      • ⒶF
        1. desember 2016 klokka 14:10

        Politiske kompromisser. Huff. Hold grisepraten Deres for Dem selv, er De snill. Der begynner en egen og grenseløs verden av elendighet.

        Ⓐldri, sier jeg! Watch your back, shoot straight, conserve ammo, and never, ever cut a deal with a dragon! 😀

  4. ⒶF
    1. desember 2016 klokka 13:55

    Bra artikkel. Bør imidlertid gjerne suppleres med denne relativt ferske saken fra Steigan om 2016 som det året globalismen sprakk. For å gjenvinne en smule lys i det globale høstmørket som forsøkes senket over våre bløte sinn.

    http://steigan.no/2016/11/29/det-aret-globalismen-sprakk/

  5. Thor Olav Brattensborg
    2. desember 2016 klokka 13:38

    I 1961 skrev den britiske historikeren Arnhold Toynbee: Verdensordenen som ble resultatet av 2. verdenskrig kunne umulig bli harmonisk. USA er i dag lederen av en antirevolusjonær bevegelse til forsvar for kapitalinteresser. USA står nå for det samme som Roma engang stod for. Roma støttet alltid de rike mot de fattige i alle de utenlandske samfunn som byen hersket over, og fordi de fattige til nå alltid og overalt har vært langt flere enn de rike, førte Romas politikk til ulikhet, urettferdighet og minst mulig lykke fro flest mulige mennesker. USAs beslutning om å påta seg Romas gamle rolle har hvis jeg har oppfattet den riktig vært fullt ut overlagt.

    I «Den permanente krise» fra 1979 heter det: Fra slutten av 1960-årene ble det klart at den tidligere så dynamiske amerikanske kapitalisme hadde forløftet seg på de store oppgavene. Et viktig skille i verdens utvikling etter 2. verdenskrig kom da … Lyndon B.
    Johnson i en fjernsynstale til det amerikanske folk 31. mars 1968 fortalte at han stoppet mesteparten av de amerikanske bombetoktene
    over Nord-Vietnam. Aldri før hadde en amerikansk så klart måttet innrømme at det var sterkere krefter enn USA.»

Legg inn en kommentar