NATO øker støtten til Kiev-juntaen, forbereder mer krig

0
Scenebilde fra filmen "Dr. Strangelove"

Forsvarsministrene i NATO ble 26.06.2015 enige om å øke den militære støtte til det høyreekstreme regimet i Ukraina. NATO skal utvide overvåkinga av luftrommet ut fra flybaser i Norge, Polen og Tyrkia. Ved åpninga av møtet sa NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, at situasjonen på bakken i Donbass er ustabil, og han skyldte på Russland for at det er slik. Derfor bør NATO øke sin tilstedeværelse i området, sa Stoltenberg.

Øverstkommanderende for NATOs styrker i Europa, den amerikanske generalen Philip Breedlove, sa at Vladimir Putin forbereder å trappe opp kampene i Øst-Ukraina. Som vanlig ga han ingen dokumentasjon for påstandene sine.

Forsvarsministrene ga Breedlov myndighet til på langt kortere varsel å utplassere styrker i området. Stoltenberg sa at dette var viktig, fordi det ville gi øverstkommanderende makt til å «sette i gang, legge til rette og forberede våre styrker til å sette i gang». (Det er interessant og nedslående at dette verken er referert eller kommentert i norske medier.

Stoltenberg understreket fire viktige vedtak fra møtet:

  1. Ytterligere styrking og økning av kapasiteten til NATO Response Force, inkludert flyvåpen, marine og spesialstyrker. Styrkene økes fra 13.000 til 40.000 soldater.
  2. Tiltak for å gjøre raskere politiske og militære beslutninger.
  3. Opprettelsen av seks mindre hovedkvarter i Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Romania.
  4. Opprettelsen av et nytt stående Joint Logistics Headquarters. Stoltenberg: «Dette vil sette oss i stand til å rykke raskere fram i terrenget med de nødvendige forsyninger, utstyr og kjøretøyer.»

Blant tiltakene er å legge til rette for utplassering av den nye Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) med 5000 soldater, som vil være klare til å mobilisere mot Russland på to dager.

Bare dager før NATO-møtet forkynte USAs forsvarsminister Ashton Carter, at USA vil utplassere hundrevis av tanks, panserkjøretøyer og tungt artilleri i Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Romania.

Carter møtte Ukrainas forsvarsminister Stepan Poltorak under NATO-møtet og lovte ham ytterligere 100 humveer og annet utstyr og bekreftet at Ukrainas militære styrker vil bli inkludert i framtidige militærøvelser i NATO. (Så nå vil Norge få sjansen til å trene sammen med ordentlige nazister, siden de inngår i Ukrainas militære styrker.)

NATO-møtet ble også enige om å gi militær støtte til ikke-medlemslandet Moldova.

Dagens politiske ledere og mediene sørger for at den offentlige diskusjonen ikke dreier seg om vesentlige ting. Det pågår ingen alvorlig diskusjon om og er ingen virkelig bevegelse mot en ny storkrig. Og det på tross av at faresignalene er mange og kommer tettere enn nesten noen gang siden annen verdenskrig. Skal vi unngå krigen må vi tørre å snakke om den.

Dette skrev jeg om i artikkelen Du må ikke sove 2.0, og det er dessverre ikke blitt mindre treffende.

 

 

Forrige artikkelStoltenberg i rollen som Pinocchio
Neste artikkelTerroristene er våre allierte
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).