Den sjette store utryddelsen er i gang – biologisk mangfold halvert på 40 år

0

I følge nye data fra World Wildlife Fund har antallet virveldyr på jorda – pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk – blitt halvert på 40 år. I geologisk målestokk er dette det samme som fritt fall. Dette bekrefter det forskere lenge har antatt, nemlig at den sjette store artsutryddelsen på jorda er i gang.

living planetjpg_edited-1
Soloppgang over Appenninnene

Alaotradykkeren

Alaotradykkeren var en liten svømmefugl, i slekt med lappdykkerne, en pen liten fugl på bare 25 cm. Den levde i Alaotrasjøen på Madagaskar, og det har lenge vært kjent at arten var i ferd med å dø ut. I mai 2010 ble det offisielt erklært at alaotradykkeren er utdødd som den 162. fuglearten så lenge man har registrert. Årsak: miljøkonsekvensene av menneskelig virksomhet, i dette tilfellet blant annet omfattende bruk av nylongarn til fiske. En liten fugl, en liten nyhet, men for forskerne som studerer artsmangfoldet på jorda, var det illevarslende.

Den sjette store utryddelsen

De sier at dyre- og plantearter nå forsvinner i et tempo som ikke er kjent siden dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. Det at den lille dykkerfuglen forsvinner, vil ikke ha store virkninger. Det er vemodig, men det er først og fremst et symptom på at det skjer noe dramatisk rundt oss. De siste 350 millioner år har jorda vært gjennom fem store utryddelser av arter:

  • I ordovicium-silur for ca. 450 millioner år siden. Da døde mellom 60% og 70% av alle arter ut.
  • I devon for ca. 370 millioner år siden. Da døde 70% av alle arter ut.
  • I perm-trias for ca 350 millioner år siden. Da døde 90-96% av alle arter ut.
  • I trias-jura for 200 millioner år siden. Da døde 70-75% av alle arter ut.
  • I kritt-paleogen for 65,5 millioner år siden. Da døde 75% av alle arter ut. Det var slutten på dinosaurene og starten på pattedyrenes æra.

En del av disse utryddelsene foregikk over millioner av år, med unntak av den siste som antakelig skyldtes en asteroidekollisjon med jorda.

I vår tid forsvinner dyre- og plantearter i et så stort tempo at det ser ut som om vi er inne i den sjette store utryddelsen. Og denne gangen er det vi mennesker som er asteroiden.

Living Planet Report

World Wildlife Fund kom nylig med en rapport, Living Planet Report, som viser et tap av biologisk mangfold som langt overgår det man tidligere har vært klar over. Her er hovedfunnene i rapporten:

  • Verdens dyrebestander er redusert med 52% fra 1970 til 2010. Nye og bedre metoder har gjort det mulig å kartlegge tapet mer nøyaktig enn tidligere.
  • Tapet av ferskvannsarter er det mest dramatiske med 76%, mot marine arter (39%) og landbaserte arter (30%).
  • Menneskeheten forbruker nå ressurser i et tempo som om vi skulle ha 1,5 jordkloder å ta av.
  • «Karbonfotavtrykket» utgjør over halvparten av vårt økologiske fotavtrykk.
  • Jordbruket står for 92% av det golbale «vannfotavtrykket».
  • Kombinasjonen av voksende befolkning og stort økologisk fotavtrykk vil legge enda større press på de økologiske ressursene.
  • De rike landa har et fem ganger så stort økologisk fotavtrykk som de fattige landa.
  • Men rike land kan framstå som mindre belastende ved å importere ressurser fra fattige land slik at tapet av biologisk mangfold der øker dramatisk (58%).

Jeg gjentar: dyrebestandene er redusert med 52% på 40 år, altså siden jeg fylte 25 år! I geologisk perspektiv er dette fritt fall. Og det er ingenting som tyder på at dette frie fallet stoppet i 2010, for å si det forsiktig.

Fortsatt vekst er umulig

I sine første 200.000 år på jorda brukte menneskene nesten ikke noe av karbonlagrene. I de siste 150 årene har vi brukt om lag halvparten av det karbonet som er noenlunde lett tilgjengelig. Omgjør vi 200.000 år til et døgn (1440 minutter), så kan vi si at de første 1439 minuttene brukte vi ingenting, alt er brukt det siste minuttet. Den som sier at en slik vekst kan fortsette bør ta opp igjen faget regning fra første klasse i barneskolen. Dette er en begivenhet som bare kan finnes én gang i en planets historie.

I artikkelen Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen forklarer jeg hvorfor eksponentiell vekst i det lange løp er en umulighet. WWF har nå gitt oss enda et eksempel på dette. Fortsetter utryddelsen av dyrebestandene i samme tempo de neste 40 årene, så er det svært mange livsviktige biologiske systemer som bryter sammen.

Det er kapitalismen

Kapitalismen har vært en revolusjonære epoke uten sammenlikning i menneskehetens historie. Den har skapt underverker som er større enn noen tidligere epoke i menneskehetens historie. Karl Marx og Friedrich Engels sier det slik i Det kommunistiske manifest:

Først borgerskapet har vist hva menneskelig virksomhet kan få i stand. Det har fullført ganske andre underverker enn egyptiske pyramider, romerske vannledninger og gotiske katedraler, det har gjennomført ganske andre tog enn folkevandringer og korstog.

Borgerskapet kan ikke eksistere uten stadig. å. revolusjonere produksjonsredskapene, følgelig produksjonsforholdene, følgelig samtlige samfunnsmessige forhold.

Hvis vi prøver å løfte fram ett element i kapitalistisk økonomi som mer enn noe annet forklarer denne enorme dynamikken, så må det være kapitalakkumulasjonen. Akkumuler eller dø, det er Skriften og profetene for kapitalismen.

I sin aller enkleste form kan loven om kapitalakkumulasjon formuleres slik: P – V – P’ (der P’ > P). I denne formelen betyr P penger eller kapital og V varer (råvarer, energi, arbeidskraft osv.) Kapitaleierne har kapital P og investerer i varer for å skape produksjon, og den eneste hensikten er å ende opp med mer kapital P’. Og kapitalakkumulasjonen kan ikke slutte der, for da slutter kapitalisten å være kapitalist. P’ må investeres etter samme prinsipp slik at P» > P’, og så videre i det uendelige.

Dette er et enormt ekspanderende prinsipp, og det kan for eksempel framstilles grafisk som en spiral:

kapitalakkumulasjon

Dette viser i all sin enkelhet at kapitalismen trekke stadig nye deler av samfunnet og av biosfæren inn i den kapitalistiske produksjonsprosessen. Denne dynamikken har ført kapitalismen inn i regnskogen, ned på de største havdyp og ut i verdensrommet. Dyre- og plantearter, ja hele genmaterialet, er blitt produksjonsfaktorer i en evig og raskt ekspanderende spiral.

P – V – P’ (der P’ > P) er en særutgave av eksponentialfunksjonen, som kan skrives slik:

eksponentialfunksjonen

Dette er det samme som vi har i prosentvis vekst. Hvis for eksempel bruttonasjonalproduktet øker med 4% hvert år, så vil økonomien dobles hvert 17 år. Etter 34 år er den fire ganger så stor og så videre. Fire prosent vekst i 100 år betyr at økonomien vil bli femti ganger så stor som utgangspunktet. Som vanlig grafisk kurve ser dette slik ut:

eksponentialfunksjonen kurve

Til slutt går kurven rett til værs. Hvis Norges befolkning hadde økt 4% siden 1814 da det var ca. én million innbyggere i landet, ville vi i dag ha vært 2.550.000.000 eller 2,55 milliarder.

WWF har rett, men tar feil

Rapporten fra WWF er rystende, blant annet fordi den viser at med det nåværende tempoet vil menneskeheten ikke forbruke ressurser som svare til 1,5 jordkloder, men 3 jordkloder:

forbruk tre jordkloder

Den som sier at dette er grei skuring vil nok ikke bare trenge å begynne på barnetrinnet i regning. Da snakker vi om massiv fortrengning.

De tre jordklodene finnes ikke. Dette har WWF helt rett i. Og organisasjonen foreslår en rekke tiltak som hver for seg er utmerket. Men den griper nødvendigvis ikke til kjernen. Så lenge kapitalakkumulasjonen og dens eksponentielle prinsipp opprettholdes, så vil rovdriften pågå til hele det biologiske systemet vår sivilisasjon hviler på bryter sammen.

 

Forrige artikkelHvorfor EU sprekker
Neste artikkel– All sysselsettingsvekst i Norge går til utlendinger
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).