Er verden, slik vi kjenner den, i ferd med å forandre seg så kraftig at vi kan snakke om et sammenbrudd? Hva vil i så fall skje etterpå?
I august 2010 gikk jeg Besseggen med barnebarnet mitt. Elveåringen og jeg opplevde tåke og regn, sol og stille – og en storslagen natur. I 2049 bør han fylle femti år. Hva slags verden vil han bli voksen i? Vil det være mat nok og energi nok? Vil klimakrisa ha passert tippepunktet, slik at den globale oppvarminga løper amok? Det er fortsatt mulig å hindre katastrofe, men da er det nødvendig med kunnskap. Kunnskap og store samfunnsendringer. Denne boka handler om dette.
«Hele Pål Steigans idé bygger på en tiltro til at mennesket i bunn og grunn er fornuftig, men at vi i dag lever i en ufornuftig verden. Som preges av rovdrift, økologisk forringelse, fattigdom, undertrykkelse og en allmenn elendighet verden sannsynligvis aldri før har sett. Kort sagt: Vi lever I en verden uten fornuft. Som vi fortsatt kan endre i riktig retning. Pål Steigans bok er i denne sammenheng viktig. Han skriver godt, han vet hva han snakker om, og stemmen er stødig.»
(Fra forordet til Henning Mankell)
Forfatteren og Ferdinand i Jotunheimen 2010