oss 100 kroner!
Det er mange måte å uttrykke meninga si på. Men det budbringeren velger er ikke tilfeldig. Skaperne av stykket «Makta» er ekstra slue. De pakker budskapet i sin fortelling inn i at de faktiske tilfellene er underholdning og ikke dokumentar.
Men det politiske budskapet er klart: Det var Gro som ordna opp og redda Ap. Det er Gro også sjøl enig i. Med sin kraftige høyredreining — i samsvar med den generelle høyredreininga i Vesten etter at kapitalkreftene i globalismens tidsalder ikke lenger ville være med på å bidra til fellesskapet og høye lønninger.
Ettersom motstanden mot denne politikken øker, som mot pensjonsnedskjæringene og økninga av strømprisene, så blir det viktig å opphøye denne høyrepolitikkens foregangskvinne til den frelsende guden.
Sosialdemokratisk politikk knuses
Tida da Gro Harlem Brundtland trådte fram som politisk styrer, faller sammen med det som Wolfgang Streeck skreiv i en artikkel i Vardøger nr 38 i 2020:
Nyliberalismen kom med globaliseringen, eller globaliseringen med nyliberalismen. Slik begynte den store regresjonen. I 1970-årene begynte kapitalen å bryte seg ut av de nasjonale rammene som den hadde måttet holde seg innenfor under gjenoppbyggingen av industrisamfunnene etter 1945. Tiden var inne for å ta avskjed med full sysselsetting, stagnerende produktivitet, synkende profitter og stadig mer kravfulle fagforeninger i den modnede, statlig styrte kapitalismen.…
Det nyliberale vendepunktet ble symbolisert med en ny gudinne kalt TINA — there is no alternative.
Det hjalp ikke at kapitalkreftenes egne partier som Høyre i Norge gikk inn for dette. Dette kunne i Europa bare gjennomføres med partier som hadde folkelig tillit, de med utspring i arbeiderbevegelsen, de store sosialdemokratiske partiene. Da kom Gro inn som en reddende engel for kapitalens interesser for deres synkende profitter. En i TINAs presteskap som Margaret Thatcher, Tony Blair og Gerhard Schröder. «Hun sto i spissen for en modernisering av Arbeiderpartiet og en markedsretting av den sosialdemokratiske styringsmodellen», ifølge snl.no. Fullført av først og fremst av hennes «enbårne sønn» Jens Stoltenberg og deres koffertbærer, han med de ekstra gode eksamenskarakterene, Jonas Gahr Støre.
Og det politiske pressekorpset skalv av redsel og beundring på pressekonferansene for dette myndige maktmennesket med en politikk journalistene ikke kunne få nok av.
Programskapernes slue skjulte budskap
Dette er grunnlaget for Gros storhetstid og som forklarer hvorfor programskaperne gjør henne til helten.
Framstillingsmåten til programskaperne av «Makta», som alle andre som uttrykker seg for et større publikum, er alltid valgt med omhu. Ikke ett ord eller én scene er tilfeldig, snarere tvert imot. Formålet er bevisst planlagt. De er slue nok til å si at en beskrivelse av faktiske forhold bare er et tenkt tilfeldig skuespill som tilfeldigvis kan ha skjedd — mer eller mindre. De benekter det, men de velger tilfeldige bruddstykker av faktiske hendelser og dikter inn sitt egentlige budskap. Da kan de si at diktninga deres ikke er virkeligheten, sånn at de kan de ljuge om hva de vektlegger av faktiske forhold og hva de dikter opp. Dette for å få det til å passe med det som åpenbart er seriens formål: Å forsvare nødvendigheten av nedskjæringer av velferdsytingene og øke prisen på strøm i Norge som en del av TINA — There Is No Alternative/det finnes ikke noe alternativ — for å smiske seg inn i EU-kommisjonen.
Naiv framstilling av hvordan politikk vedtas
Makt er det viktigste politiske begrepet. Politikk dreier seg om å få makt til «å gjøre det en vil for egne interesser og ønsker om samfunnet», eller sagt på en annen måte: Fordele goder og byrder i et samfunn. Dette finnes det enormt mye litteratur om, fra lenge før det vi regner som år null i vår tidsregning. Ikke minst i Vesten er det i alle land et eget universitetsfag om det som dreier seg om makt, nemlig vitenskapen om politikk, i Norge kalt statsvitenskap. At inntak av rusmidler skal være noe avgjørende moment i en politisk beslutningsprosess, finnes det ikke dekning for i den to-tre tusenårige oppsummerte politiske kunnskapen. Det er sjølsagt et artig poeng med den drikkinga som faktisk fant sted, men programskapernes valgte skjulte antydninger og som altfor mange helt sikkert vil oppfatte som bevis på at rusmidlene hadde noen politisk betydning, finnes ikke. Det er det heller ingen grunn til å tro. Sammenfall av hendinger, er ikke noe bevis på årsakssammenheng.
Erling Rimehaug, journalist som var med på den omtalte togturen, forteller fra en lang samtale han hadde på toget med en edru Reiulf Steen.
Heltene som er valgt av programskaperne er for øvrig bare dem som fortsatt er i live. De som er døde er bare fyllesvin. Det er jo egentlig ganske nedrig, og tilsynelatende merkelig at det er NRKs statlige medieoppgave å omtale sentrale og respektable politikere så negativt.
Drammenselva elska ikke kloakken fra Gro
Når Brundtland framstilles som den store helten, statsministerdronninga før vår tids statsministerdronning, kan det være nødvendig å trekke fram en mindre sak om «Makta»s heltinne enn hennes fortjenester for kapitalens økte makt og inntekter; hennes «markedsretting av den sosialdemokratiske styringsmodellen». Nemlig hvordan hun lokalt utøvde sitt verv som verdens miljøvernminister.
I 1972 kom Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Buskerud med et pålegg om at nå måtte Drammen kommune, som alle andre kommuner oppover langs Drammenselva alt hadde gjort, rense kloakken fra sine nær 50 000 innbyggere. Den som blei sendt urensa ut i elva mens avføringspølser og dopapir fløyt rundt i elva. Men et enstemmig bystyre i Drammen i 1972 ville ikke bruke penger på å rense kloakken. Under ledelse av sin Ap-ordfører anka de Fylkesmannens vedtak inn til miljøvernministeren — Gro Harlem Brundtland. Drammen skulle bygge en bydel på Konnerud, sa ordføreren derfra, og da var det ikke penger til å rense kloakken. Og hva bestemte «Makta»s heltinne, (klinkende edru?)? — Jo, Drammen kommune slapp å rense kloakken. All kloakk kunne fortsatt renne urensa i elva og videre ut i Drammensfjorden, fra minst 45 000 mennesker, med Gros tilslutning. Det gikk hver dag i 15, femten, år med den påståtte miljøkjempen Gro sin vedtatte kloakk urensa ut i elva. Etter de femten åra forsøkte Fylkesmannen seg igjen med et pålegg om å rense drammensernes urensa kloakk. Bystyret var i april 1987, enstemmig igjen, imot rensing av kloakken og anka like forhåpningsfullt og aktivt som i 1972 pålegget inn til miljøvernministeren. Men den daværende miljøvernministeren, Sissel Rønbeck, Ap, gjorde heldigvis ikke som «Makta»-helten Gro. Rønbeck tok miljøansvar og påla heldigvis Drammen kommune å slutte med å sende urensa kloakk ut i elva og trua med dagbøter.
Gros politikk årsak til Aps fall
I skryten av Gros politikk og indirekte av hennes etterfølgere, vil jeg minne om at denne politikken har ført til Aps fall. Et lite eksempel som antihelten for det politiske pressekorpset, Thorbjørn Jagland, sa til helten deres Jens Stoltenberg etter det knusende valgnederlaget i 2001: Det går ikke an for Arbeiderpartiet å stille til valg med krav om å redusere sjukelønnsordninga!
For øvrig har Gros politikk, hun som aldri vant et valg, i Norge sterkt bidratt til det Tarjei Skribekk i 2021 har skrivi bok om: De moderate folkepartienes fall i Europa.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
