oss 100 kroner!
Pfizer brukte en metode for å produsere den første testvarianten av mRNA-«vaksinene» og en annen metode for å masseprodusere dem. Det viste seg raskt at metode nummer 2 ga svært mange flere skadevirkninger enn metode nummer 1. Dette gå fram av Pfizers egne dokumenter som til nå har vært hemmelige. Til tross for dette fortsatte selskapet å masseprodusere «vaksinene» etter metode 2, siden den var mye billigere og dermed ga mye bedre fortjeneste.
Dette skriver Chris Flowers, MD; Erika Delph, Ed Clark; og Team 3 War Room/DailyClout.
Prosess 2 var skjult hele tiden i Pfizers kliniske studie med COVID-vaksine, og War Room/DailyClout-etterforskernes funn om det er overveldende. Food and Drug Administration (FDA) visste at prosess 2-personene hadde svært høye nivåer av uønskede hendelser, men det er ingen bevis for at byrået foretok seg noe på grunn av disse alarmerende funnene.
Denne prosess 2 «prøven i en prøveperiode» ble ikke oppdaget i titusenvis av Pfizer-dokumentene utgitt av FDA før nylig. DailyClout-teamene gjennomgikk ekspertvitnesbyrdet til Josh Guetzkow Ph.D. fra Hebrew University, Tel Aviv, brukt i en rettssak i Storbritannia, og begynte å lete etter bevis for de 250 forsøkspersonene som kan ha deltatt i et eksperiment på vegne av European Medicines Agency (EMA).
Eagle-eyed War Room/DailyClout frivillig, farmasøyt Erika Delph, bemerket en anomali i randomiseringstallene som samsvarte med antallet og datoene for denne vedlagte «prøven i en prøveperiode.» Vårt datateam og medisinske eksperter analyserte dataene. Det de fant er sjokkerende: 502 forsøkspersoner var i en Pfizer COVID-vaksine «utprøving i en test» og mottok et medikament kontaminert med uakseptabelt høye nivåer av DNA-plasmider. Det kan være fristende å avskrive dette som en ulykke. Imidlertid viser dokumentasjonsnotatene at Pfizer visste at de ga 252 uheldige forsøkspersoner en helt annen injeksjon enn den de hadde meldt seg på til. Dette faktum alene bryter med Nürnberg-koden (1947), som sier at det er ulovlig å utføre menneskelige eksperimenter uten fullt informert samtykke.
Hva er prosess 2, og hvorfor alt oppstyret?
Begrepene «Prosess 1» og «Prosess 2» ble nevnt av Pfizer i de forskjellige variantene av den kliniske utprøvingsprotokollen for denne nye medikamentplattformen som vil bli brukt over hele verden. «Prosessen» refererer til måten «vaksinen» ble produsert på.
Den opprinnelige produksjonsprosessen av BNT162b2, Pfizers COVID-vaksine, for den kliniske utprøvingen brukte en messenger RNA-dupliseringsteknikk (amplifikasjon) kjent som PCR (polymerasekjedereaksjon) – i hovedsak som en kopimaskin, multipliserer/kloner det originale mRNA. Dette er kjent som ‘Prosess 1’.
Kommersielt er denne typen prosesser kostbare og vil måtte økes betydelig for å gi doser for hele verden. Den kommersielle skaleringen av produktet brukte en velprøvd måte for masseproduksjon ved bruk av f. coli bakterier. Denne masseproduksjonsteknikken er ‘Prosess 2’. Det vanskelige problemet var at ‘Prosess 2’ brukte en helt annen produksjonsprosess enn den som ble brukt for produktet i den kliniske utprøvingen (prosess 1), og nødbruksautorisasjonen (EUA) for ‘vaksinen’ ble gitt basert på prosess 1. Dessuten var prosess 2 ikke i samsvar med Good Manufacturing Practice (GMP). Legg merke til FOIAed nasjonale kontrakter med Pfizer fra Sør-Afrika og Albania.
Avsløringer fra gensekvensering av restproduktet i hetteglassene produsert ved bruk av prosess 2 av Kevin McKernan, bekrefter andre gruppers rapportering av bestemmelsen om at det er markert kontaminering av det modifiserte mRNA med høye nivåer av DNA-plasmidfragmenter.
Denne forurensningen tilskrives bruken av e-coli under produksjonen. Disse bakteriene finnes naturlig i menneskelige tarmbakterier og er en vanlig måte å masseprodusere mRNA-sekvenser på. Det nødvendige genet settes inn i en ring av DNA, og bakteriene replikerer kontinuerlig disse plasmidene.
Plasmidene som produseres ved denne prosessen renses ved bruk av enzymer (DNAase) og har en regulert ØVRE GRENSE i sluttproduktet på grunn av de teoretiske bekymringene om inkorporering av dette DNA i det menneskelige vertsgenomet.
Til tross for at den aktive ingrediensen var identisk i prosess 2 sammenlignet med prosess 1, hadde European Medicines Agency (EMA) registrert nivået av forurensning av DNA-plasmider og var bekymret fordi det var godt over tidligere publiserte sikkerhetsnivåer. EMA var tilstrekkelig bekymret til å be Pfizer og FDA om å innlemme den nye prosessen til slutten av den kliniske studien med rundt 250 forsøkspersoner.
Hva har War Room/DailyClout-frivillige funnet som gjemte seg i fritt skue?
Vi har identifisert en distinkt kohort, på grunn av unormale randomiseringstall som ellers ikke ga mening, sammenlignet med sekvensene som ble brukt under hoveddelen av den kliniske studien. Vi har også identifisert de unormale batchnumrene som inneholder prosess 2-utviklede produkter. Disse 502 forsøkspersonene ble testet på fire steder i USA, hvorav 250 fungerte som placebo-personer og de andre 252 som mottok Process 2-produktet.
Produktet hadde et unikt leverandørpartinummer ‘ EE8493Z ‘, identifisert i Pfizer Batch/Lot inventardokument (https://www.phmpt.org/wp-content/uploads/2022/06/125742_S1_M5_5351_c4591001-interim-mth6-patient-batches.pdf).
Kohorten ble også skilt fra forsøkspersonene som mottok prosess 1, så vel som fra det ublindede segmentet av studien etter at EUA ble gitt og hvor praktisk talt hele placebogruppen fra hovedstudien mottok «vaksinen».
Ved å zoome inn i prosess 2-dataene er separasjonen av emner lettere å se.
Det var en signifikant forskjell i antall uønskede hendelser i Prosess 2-gruppen av testpersoner, som skulle ha ringt alarmklokker i regulatorens hoder, siden det var så mye verre enn de signifikante bivirkningene (AE) funnet i flertallet av kliniske studier.
Selv om bivirkningene var små, er det så stor forskjell mellom placebo- og behandlingsarmene, 65 versus 155 eller 2,4 ganger flere, at ytterligere gransking kan forventes for å fastslå årsaken, siden den NYE PROSESSEN var i ferd med å bli brukt for verdensomspennende utrulling.
Hvordan er disse funnene sammenlignet med de som allerede er funnet og rapportert om av Josh Guetzkow?
Rapportering ut av Europa var basert på vitnesbyrd om en «nødbatch», EJ0553, som ble brukt i 11 forsøkspersoner på fire forskjellige steder enn de i den kliniske ministudien (stedene 1001, 1002, 1003 og 1007). I Pfizers partinummerdokument har prosess 2-produktet også en ‘Z’-betegnelse som kan ha blitt brukt til å identifisere produkt laget med den nye prosessen. For USA skulle ingen produkter produsert utenfor landet brukes, men bevis fra det australske reguleringsorganet, Therapeutic Goods Administration (TGA) FOI 3659 dokument 4, med tittelen «BNT162b2 (PF-07302048) Sammenlignbarhetsrapport for PPQ Drug Product Lots», ble Lot EJ0553Z produsert i Puurs, Belgia, og utgitt som en «nødforsyning».
Våre nye funn er basert på empiriske bevis funnet i Pfizer-dokumenter er allerede utgitt.
Som et resultat viste de forskjellige bivirkningsprofilene at produktet fra prosess 2 var forskjellig fra produktet fra prosess 1. Med dette sikkerhetssignalet burde FDA ha tatt til etterretning og bestemt at den kliniske utprøvingen måtte gjentas, siden det er et annet produkt med en annen sikkerhetsprofil.
Konklusjoner
Prosess 2 burde vært gjenstand for en egen klinisk utprøving på grunn av sikkerhetssignalene fra det lille antallet forsøkspersoner som ble testet ved slutten av den kliniske utprøvingen før EUA ble godkjent. Kontamineringen av DNA-plasmidfragmentet som ble funnet var flere ganger mer enn det maksimale som er tillatt av EMA.
Data funnet i Pfizer-dokumentene viser at de 502 forsøkspersonene som utgjorde den ekstra studien i en studie, alle har et markert sikkerhetssignal på grunn av høyere antall uønskede hendelser.
Prosessen som ble testet og godkjent ble aldri offentlig rullet ut og gitt til verdens befolkning. I stedet mottok publikum bare det DNA-plasmidbehandlede Process 2-produktet.
Les originalartikkelen her.
