Jihadismen og Marokko – neste land ut?

0

Etterforskere mistenker i alt fire marokkanske menn for drapene på norske Maren Ueland fra Bryne og Louisa Vesterager Jespersen fra den danske byen Ikast. Minst en av de mistenkte skal ha vært knyttet til terrorhandlinger. Morocco World News skriver at ytterligere ni mistenkte er arrestert i samband med drapene. De mistenkte er også mistenkt for å ha tilknytning til Den islamske staten. Politiets etterretningstjeneste i Danmark mener at drapene sannsynligvis er knyttet til terrorisme.

Marokko har hatt få terrorangrep, og det alvorligste var angrepet mot turister på plassen Jemaa el-Fna i 2011 da 17 mennesker ble drept. En årska til at det har vært så få angrep er at marokkanske myndringheter har drevet en hard undertru´ykking av alle tendenser til framvekst av terrorceller.

En FN-rapport sier at IS har celler med 1473 marokkanere, og det er kamptrente folk med bakgrunn fra krigen mot Syria.

Etter at jihadistene for en stor del er nedkjempet i Syria har mange av dem klart å flykte, til dels med velvillig assistanse fra seine vestlige sponsorer. Dermed er det en fare for at land som Tunisia, Algerie og Marokko kommer i brennpunktet. Det antas at omkring 200 jihadister har vendt tilbake til Marokko fra Syria og 800 til Tunisia.

NATO-krigen mot Libya i 2011 som Norge gikk i spissen for har gitt både IS og al-Qaida i form av AQIM baser i landet som de bruker til å infiltere nabolandene. I Algerie er også AQIM etablert, så det er ikke å se spøkelser på høylys dag om nå myndighetene også i Marokko frykter en oppblomstring av jihadismen.

Britisk rapport: – Algerisk etterretning var involvert i terroraksjonen i In Amenas

Forrige artikkelUSAs tilbaketrekning fra Syria stiller det kurdiske SDF i strategisk knipe
Neste artikkelEn slags julehilsen og litt reklame
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).