Hjem Internasjonalt

En historisk begivenhet arrangert av Athena Forum!

0
Anne Kalvig på Athena Forum. Photo: Iraxte Alvarez ©

Vårt første europeiske møte med kvinner som utfordrer «kjønnsidentitet» i lovverket!

Tidlig mandag morgen 2. november reiste jeg til Brussel for å delta på et åpent arrangement organisert av Athena Forum, med tittelen «Kjønnsidentitet i Europa: Undergravingen av kvinners rettigheter, ytringsfriheten og den åpne debatten». Møtet handlet om hva som skjer med demokratiet, ytringsfriheten og kvinners rettigheter når «kjønnsidentitet» innarbeides i lovverket. Flere av oss kvinner fortalte våre personlige historier, som jeg skal komme tilbake til nedenfor.

Anne Kalvig.

7. november 2026

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Men først: Hva er Athena Forum, og hvem står bak?

Athena Forum er en europeisk tankesmie og et nettverk grunnlagt av østerrikske Faika El-Nagashi, tidligere politiker i De grønne. Hun er statsviter, lesbisk og har omfattende erfaring fra politisk arbeid både innenfor og utenfor partipolitiske strukturer.

Fra venstre: Zsofi Balogh, Silvia Carrasco, Anne Kalvig, Faika El-Nagashi, Helen Joyce, Sodfa Daaji, Rona Duwe. Foto: Iratxe Alvarez ©

I 2025 bestemte hun seg for å samle europeiske kvinner gjennom Athena Forum, med mål om å utfordre EUs og Europarådets politikk om kjønn og kjønnsidentitet. Gjennom både direkte («hard») og indirekte («myk») lovgivning fastsetter slike overnasjonale organer rammene for hva som skal regnes som virkelighet, og hvilke rettigheter kvinner og menn skal ha.

Siden 2006 har propagandaen om «kjønnsidentitet» handlet om å bryte ned kunnskapen om kjønn og betydningen av den materielle virkeligheten som nettopp materiell virkelighet, for å erstatte den med en illusjon basert på subjektive forestillinger.

«Kjønnsidentitet» er en trosforestilling innenfor et magisk verdensbilde der det folk sier, er det som skaper virkeligheten. Ifølge denne forestillingen er en mann som uttaler ordene «jeg er en kvinne» eller «jeg har en kvinnelig kjønnsidentitet», i enhver henseende en kvinne og må behandles og beskyttes som kvinne under alle omstendigheter.

Dette er naturligvis fullstendig ødeleggende for samfunnet, fordi det er usant, irrasjonelt, uvitenskapelig og fjerner eksisterende rettigheter og ordninger som er utformet for å beskytte sårbare grupper.

Siden vi har å gjøre med regelrette løgner – menn kan ikke bli kvinner, og kvinner kan ikke bli menn, tenk det – har den politiske eliten sørget for at spørsmålet ikke kan diskuteres. Det er «ingen debatt», fordi det ikke finnes gyldige argumenter til fordel for prosjektet.

Athena Forum, sammen med de andre «transfobiske» gruppene, organisasjonene og enkeltkvinnene som likevel våger å si fra, med betydelige personlige omkostninger, nekter å godta knebling og uthuling av rettigheter.

Jeg hadde aldri vært i Brussel eller Belgia før. Som nyutdannet gartner la jeg merke til hvor vakre og store trærne er i landet, slik de ofte er i områder med mildere klima enn Norge.

Brussel fremsto imidlertid som en nokså eiendommelig blanding av småby og storby, som kunne variere fra gate til gate. Men for et land for matelskere! I nærheten av hotellet mitt lå en vegetarisk, økologisk «hurtigmatkafé» med utrolig hyggelig personale. For et fantastisk konsept, som ser ut til å ha gått Norge hus forbi.

Mandag kveld samlet deltakerne seg til en herlig og sosial middag med småretter til deling på en restaurant nær Europaparlamentets område.

Hvem var vi? Hovedsakelig kvinner, men også et par strålende menn: politikere, forfattere, organisasjonsledere, tidligere akademikere, gründere og journalister – forkjempere for kvinners rettigheter, aktivister for lesbiske og homofiles rettigheter og en person som hadde reversert en kjønnstransisjon.

Og kanskje noen av oss som også arbeider innenfor andre felt, slik jeg gjør, for å tjene til livets opphold i en tid da akademia ikke tåler uenighet. Selv er jeg nå gartner, vaktmester og renholder, og tidligere professor i religionsvitenskap.

Tirsdag var dagen for vårt offentlige arrangement, men tidligere på dagen hadde vi også en uformell lunsj og møter med politikere inne i selve Europaparlamentet.

For en opplevelse det var å gå inn i «løvens hule»!

Bygningskompleksene som huser parlamentet, er imponerende og står i skarp kontrast til resten av arkitekturen i Brussel. Enorme bannere og skilt på fasadene forkynner DEMOKRATI og BESKYTT DET SOM BETYR NOE, i grell kontrast til det som skjer med demokratisk medborgerskap på det mest grunnleggende nivået av menneskets eksistens, nemlig kjønn, både innenfor og utenfor EU.

I Europaparlamentet. Foto: Iratxe Alvarez ©

De uformelle lunsjene og de innledende samtalene og diskusjonene med medlemmer av Europaparlamentet er fortrolige, så jeg skal ikke gå nærmere inn på dem her.

Det får være nok å si at hele opplegget var svært konstruktivt.

El-Nagashi formidlet kunnskap om en kompleks og prekær situasjon med sin sedvanlige klarhet og ro. Etter samtalene ble deler av delegasjonen filmet i parlamentets eget multimediastudio, kjent som «Vox Box», mens andre av oss deltok i mer uformelle videoopptak.

I tillegg til foredragsholderne som allerede er presentert: Georgia du Plessis fra Alliance Defending Freedom (til venstre), Annette Pacey fra Athena Forum-teamet (i midten) og Daniel Black fra Tsjekkia, BASED European Detrans Network (til høyre).

Deretter dro vi tilbake til hotellet for å forberede oss til møtet klokken 18.30.

Programmet skulle begynne med en åpningstale av El-Nagashi, etterfulgt av hovedinnlegget til Helen Joyce, før hver av de fire paneldeltakerne, inkludert meg selv, holdt sitt eget innlegg.

Deretter skulle det være diskusjon mellom paneldeltakerne og med publikum.

Til slutt skulle alle deltakerne inviteres til et glass for å feire denne historiske og banebrytende begivenheten: Athena Forums første offentlige europeiske arrangement der kvinner kom sammen for å forklare problemene med «kjønnsidentitet», og hvorfor «kjønnsidentitet» må avskaffes som egen kategori i lovverket – mine ord.

Og for en åpningstale det ble!

Jeg får gåsehud bare av å tenke på den, slik jeg også får når jeg minnes de andre foredragsholdernes intense og stoiske bidrag.

El-Nagashi forklarte hvorfor hun hadde grunnlagt Athena Forum – etter selv å ha blitt utsatt for en politisk heksejakt fordi hun vet hva kjønn er – hva som står på spill, og at vi slett ikke har rike og mektige interesser i ryggen, men finansieres nedenfra, av støttespillere og frivillige over hele Europa.

Å lytte til lederen for Athena Forum, en erfaren politiker og forkjemper som arbeider nettopp på europeisk, nasjonalt og overnasjonalt nivå, gir et enormt håp.

Det er ikke over. Vi kan klare dette.

Helen Joyce, den irske matematikeren, journalisten, redaktøren og forfatteren som oppnådde betydelig suksess med boken Trans: Gender Identity and the New Battle for Women’s Rights fra 2021, var kveldens hovedtaler.

Hun er nå en del av ledelsen i den britiske organisasjonen Sex Matters, og som irsk kvinne ser hun svært tydelig kontrasten mellom Storbritannias større fremgang i å slå tilbake transgalskapen og situasjonen i hennes eget land – og i resten av Europa, inkludert Norge.

Hun er en fantastisk foredragsholder: skarp, morsom og jordnær på én gang, en ren glede å høre på.

I talen beskrev hun hvordan mediene har sensurert og tiet i hjel både henne og boken hennes, noe som var særlig relevant ettersom ytringsfriheten var et av kveldens hovedtemaer.

Hun forklarte også hvordan forbud mot såkalt konverteringsterapi vil få ulike konsekvenser for den politiske og juridiske situasjonen på «TERF Island» og i land som i større grad har kapitulert for fortellingen om kjønnsidentitet.

Helen Joyce. Foto: privat.

Deretter var det vår tur som paneldeltakere: Silvia Carrasco fra Spania, meg selv fra Norge, Rona Duwe fra Tyskland og Sodfa Daaji fra European Network of Migrant Women.

Vi representerer ulike organisasjoner, bakgrunner og arbeidsmåter, men lever alle med konsekvensene av å si fra mot «kjønnsidentitet» i lovgivning, språk, utdanning og politikk.

Innleggene og diskusjonen vår ble ledet av den modige ungarske journalisten og podkasteren Zsofi Balogh.

Carrasco, som er president i Feministes de Catalunya, har opplevd drapstrusler og svertekampanjer fordi hun forsvarer den materielle virkeligheten og avdekker skadene som følger av konstruksjonen «transbarnet».

Som professor i sosialantropologi ble hun tvunget til å pensjonere seg tidligere enn planlagt på grunn av trusselsituasjonen.

Duwe, som er grafisk designer og selvstendig næringsdrivende, har vært involvert i en rekke rettsprosesser og blitt anklaget for hatefulle ytringer fordi hun åpent kritiserer utslettingen av kvinners rettigheter som følger av at «kjønnsidentitet» innarbeides i lovverket.

Hennes strategi er å være så åpen som mulig om motstanden hun møter.

Daaji, som har flerkulturell bakgrunn, er en del av ledelsen i European Network of Migrant Women.

Hun minnet oss med stor kraft om det vi alle grunnleggende er opptatt av: kampen mot vold mot kvinner, menneskehandel, prostitusjon, pornografi og surrogati, og om at forkjempere for kvinners rettigheter utgjør et sterkt fellesskap.

At vi i stedet skal måtte bruke tid og ressurser på, og bære de ulike omkostningene ved, det som etter mitt syn må være den mest idiotiske og absurde ideologien og trosforestillingen verden noen gang har sett, er nesten ubegripelig.

Daaji utfordret også de virkelighetsfjerne, postmoderne forestillingene om at «de kulturelt andre» ikke har begreper om «to kjønn», og at dette angivelig skulle være en kolonialistisk forestilling.

Foto: Iratxe Alvarez ©

Jeg fortalte om hvordan jeg var blitt jaget ut av akademia etter 25 års tjeneste innen religionsvitenskap fordi jeg motsatte meg at en idé som beviselig er metafysisk og religiøs, skulle behandles som et faktum i lovverket.

En gang ble en slik sammenblanding ansett som upassende i sekulære stater. Nå er den regelen. Det vil si når det gjelder «kjønnsidentitet».

Samlet viste vitnesbyrdene våre at kvinner som setter grenser, sier nei, minner andre om materielle fakta og forsvarer kvinners og barns rettigheter og behov, ikke tolereres i et Europa under «kjønnsidentitetens» støvel.

Foto: Iratxe Alvarez ©

Men så var det publikum!

For et publikum!

Spørsmålene og innleggene strømmet på, rettet både til panelet og til hele forsamlingen.

Det utviklet seg til en svært engasjerende diskusjon, der erfaringer fra mange forskjellige europeiske land ble delt, sammen med analyser og forslag til løsninger.

Utfordringene og urettferdigheten er de samme over hele Europa.

Våre krav er at lovverket igjen skal bygge på en materiell, objektiv virkelighetsforståelse, som ivaretar eksisterende rettigheter for kvinner, barn, homofile menn, lesbiske og oss alle, og som respekterer den europeiske liberale, kunnskapsbaserte rettsordenen.

Da vi etter diskusjonen inviterte alle som ønsket det, til å bli med på et gruppebilde, kom så mange strømmende til!

Vi boblet over av energi og glede!

Og det var så mange fantastiske deltakere, unge og gamle, som feiret sammen med oss over et glass i foajeen etterpå.

Jeg tror vi alle følte styrke, håp og mot – vi er mange, vi står sammen, og vi kommer aldri til å gi opp!

Vi skal vinne denne kampen for virkeligheten, for fornuften, solidariteten og fellesskapet.

Vi er ikke guder, slik transhumanismen forkynner, og vi er heller ikke maskiner.

Vi er kvinner og menn av kjøtt og blod, en integrert helhet av kropp og sinn.

Vi tilhører denne planetens forunderlige biosfære, der kjønn handler om liv og reproduksjon, på godt og vondt.

Vi kan ikke bekjempe den urettferdigheten vi har skapt som mennesker, dersom vi fornekter selve grunnlaget for vår eksistens.

Veien til rettferdighet og frihet for alle går gjennom, og er forankret i, vår kroppslige eksistens.


Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Anne Kalvig.

Forrige artikkelLavrov gjør narr av europeiske forhandlere med fabel om et orkester som ikke fungerer
Anne Kalvig
Tidligere professor i religionsvitenskap. Forfatter av *Gender Belief: The Battle over Reality* (2023). Gartner, forkjemper for kvinners rettigheter.