Hjem Helse

Vi medisinerer bort sulten hos barn som ikke får nok mat

0

Jeg grøsser når jeg leser dette. Problemet er ifølge Hjelmesæth at «mange familier ikke har råd» til sprøytene. Jeg vil heller snakke om hva mange familier faktisk ikke har råd til: mat.

Kjetil Tveit.

Helt nederst i Nettavisens sak, etter tall, studier og Hjelmesæths gode erfaringer, står det noen få linjer om at forskningsmiljøet hans ved Sykehuset i Vestfold siden 2024 har fått betalt for arbeid han har gjort for Eli Lilly, Novo Nordisk, Vivus, Navamedic og AstraZeneca. I januar avslørte TV 2 at han også personlig har mottatt nesten 90.000 kroner i honorar fra Novo Nordisk, den danske legemiddelgiganten som lager både Saxenda og Wegovy. Det er altså de samme to sprøytene han nå vil ha på blå resept til barn.

I 2023 satt han i Debatten på NRK og kalte Wegovy «revolusjonen». Samme år hadde han fått 44 000 kroner fra Novo Nordisk. Seerne fikk ikke vite det. Ifølge TV 2 ble bindingene hans heller ikke opplyst i artiklene der han har hyllet medisinen som «et gjennombrudd».

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Da TV 2 spurte hvordan folk kan være sikre på at meningene hans ikke er «kjøpt og betalt», svarte han: «Dette må folk vurdere selv». Ja, det skal vi gjøre.

Han forteller selv at han de siste to årene har sluttet å ta personlig honorar, nettopp for å «dempe interessekonfliktutfordringen». Det er en innrømmelse av at problemet er reelt. Men ifølge Nettavisen får forskningsmiljøet hans fortsatt betalt for arbeidet han gjør for legemiddelselskapene. Pengene har byttet konto, ikke avsender. Og han var slankemedisinens mest entusiastiske stemme i media i de samme årene som han fikk betalt av produsenten. Den troverdigheten kommer ikke tilbake fordi fakturaen sendes fra en annen adresse.

Og legg merke til hva han nå ber om: blå resept. Da er det ikke lenger fattige familier som betaler opptil 3 200 kroner per fire uker med Wegovy, kanskje for resten av livet. Det er staten, altså oss. Og pengene går til Novo Nordisk, et selskap som ifølge TV 2 har betalt over 25 millioner kroner til norsk helsepersonell og norske sykehus på tre år.

For Novo Nordisk, som tjener milliarder på en medisin mange må ta resten av livet, er det gull verdt å ha en ekspert som får legge fram saken sin over en hel artikkel, mens bindingene hans får noen linjer helt til slutt. Når en lege med økonomiske bånd til produsenten ber staten finansiere produsentens produkt til barn, burde det stått øverst, ikke nederst. Noen få linjer etter at leserne allerede har fått hele salgsargumentet, er ingen advarsel. Det er en fotnote. Resultatet er noe som ser ut som journalistikk, men fungerer som reklame.

Nettavisen er ikke ukjent med kritikken. I 2014 ble avisen felt to ganger i Pressens Faglige Utvalg for utydelig skille mellom reklame og journalistikk. Den gang gjaldt det annonser som lignet redaksjonelle saker. Her er det en ekspert med økonomiske bånd til industrien som får sette premissene i en nyhetssak. Men problemet er det samme som klageren beskrev den gang: «i form og innhold ser det ut som journalistikk».

For et par år siden var jeg i e-postkorrespondanse med Matsentralen. Der kunne de bekrefte at de ikke klarte å skaffe nok proteiner til vanskeligstilte barn. Det er altså allerede en mangel på det mest grunnleggende et barn i vekst trenger, nemlig protein til å bygge muskler, skjelett og organer.

Og hva er løsningen? Å gi disse barna en sprøyte som skal få dem til å spise mindre.

Muskelsvinn er en kjent bieffekt av GLP-1-medisinene. Hos voksne utgjør fettfri masse, altså blant annet muskler, en betydelig del av vekttapet. Stadig flere voksne brukere må derfor ta proteintilskudd for å bremse tapet. Hvis dette er en utfordring for ferdig utvokste kropper, hva skjer da med en tolvåring som skal vokse i mange år til?

Og det handler ikke bare om muskler. Protein er byggesteinen i antistoffene og immuncellene som skal beskytte barnet mot sykdom, og det er godt dokumentert at proteinmangel svekker immunforsvaret. Protein er også nødvendig for at hjernen skal utvikle seg, og hjernen fortsetter å modnes gjennom hele tenårene. Underernæring i oppveksten er knyttet til svakere kognitiv utvikling. Hva langvarig medisinsk appetittdemping gjør med en hjerne som fortsatt vokser, finnes det ingen langtidsstudier som kan svare på. Det burde være grunn nok til å stoppe opp.

Et barn fra en familie som allerede sliter med å få nok proteiner på bordet, og som i tillegg får appetitten medisinert bort, får et dobbelt proteinunderskudd. Først fordi familien ikke har råd til mat. Så fordi sprøyten tar bort lysten på den maten som finnes.

Selv artikkelen innrømmer at man «ikke vet hvor lenge behandlingen bør vare». WHO fraråder medisinene til barn under ti år. Likevel er budskapet at staten bør betale, slik at flere barn kan få dem.

Hvis staten har penger å bruke på overvektige barn fra fattige familier, bør de gå til ordentlig mat, til skolemat og til fysisk aktivitet. De bør ikke gå til livslange abonnementer på appetittdempende legemidler med ukjente langtidsvirkninger for kropper som fortsatt vokser.

Vi medisinerer bort sulten hos barn som ikke får nok næring. Det burde få flere enn meg til å grøsse.


Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Kjetil Tveit.

Forrige artikkelQalibaf: Iran vil gjengjelde med angrep på demninger nær israelske og amerikanske baser etter påstander i New York Times