
Ray McGovern, en tidligere CIA-analytiker som tjenestegjorde i 27 år og bidro til å utarbeide presidentens daglige etterretningsrapport (President’s Daily Brief), hevder at Ukraina-krigen er et resultat av flere tiår med brutte vestlige løfter, NATO-utvidelse og manglende vilje til å anerkjenne Russlands legitime sikkerhetsinteresser. For å avslutte krigen må Vesten oppgi illusjonen om sin egen militære overlegenhet og etablere en europeisk sikkerhetsarkitektur som respekterer Russlands grunnleggende interesser.

Hvordan Vesten ødela tilliten etter den kalde krigen
Grunnlaget for strategisk stabilitet ble etablert gjennom avtaler som ABM-avtalen om begrensning av antiballistiske missilsystemer, som sikret at verken Washington eller Moskva kunne gjennomføre et forebyggende atomangrep uten å bli møtt med et ødeleggende gjengjeldelsesangrep.
Dette prinsippet om gjensidig avskrekking besto i tre tiår før George W. Bush trakk USA fra avtalen.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herAvslutningen på den kalde krigen ga en mulighet til å bygge en annerledes europeisk orden. George H. W. Bush framsto som oppriktig opptatt av et samlet Europa som strakte seg fra Lisboa til Vladivostok.
I februar 1990 lovet utenriksminister James Baker Mikhail Gorbatsjov at NATO ikke skulle utvide seg én tomme østover, mot at Sovjetunionen aksepterte Tysklands gjenforening.
Sovjeterne stolte på Washington og unnlot å få løftet nedfelt skriftlig.
Bill Clinton brøt deretter dette løftet ved å utvide NATO til Øst-Europa. Erfarne diplomater, blant dem George Kennan og Jack Matlock, advarte om at utvidelsen ville ødelegge Russlands tillit og skape alvorlig ustabilitet i framtiden.
Innenrikspolitiske valghensyn fikk likevel forrang framfor Europas langsiktige sikkerhet.
Statskuppet i Kiev i 2014 og veien mot krig
En kortvarig gjenoppretting av tilliten fant sted i 2013, da Vladimir Putin hjalp Barack Obama med å unngå en militær intervensjon i Syria gjennom en avtale om å fjerne Syrias kjemiske våpen under internasjonal kontroll.
Dette framskrittet ble ødelagt av det vestligstøttede statskuppet i Kyiv i februar 2014.
Styrtingen av Viktor Janukovytsj fant sted etter at en avtale om å holde nyvalg før tiden hadde brutt sammen. Russland handlet deretter for å sikre Krim og forhindre at halvøya ble omgjort til en militærhavn for NATO.
Deretter fulgte flere år med mislykkede forsøk på å gjennomføre Minsk-avtalene. I stedet for å sikre selvstyre for Donbas brukte vestlige regjeringer denne perioden til å bevæpne og trene ukrainske styrker.
Russlands militære intervensjon i februar 2022 var derfor ikke uprovosert. Moskva sto overfor et stadig mer militarisert Ukraina, utsiktene til offensive NATO-missiler nær sine grenser og fortsatte angrep mot den russisktalende befolkningen i Donbas.
Putin forsøkte gjentatte ganger å finne en forhandlingsløsning før han konkluderte med at militær intervensjon var blitt nødvendig.
NATOs utvidelse sto sentralt i konflikten
NATOs egen ledelse erkjente at utvidelsen av alliansen sto sentralt i konfrontasjonen.
Tidligere generalsekretær Jens Stoltenberg erkjente offentlig at Russland hadde foreslått en avtale som skulle forhindre ukrainsk NATO-medlemskap, og at alliansen hadde avvist dette kravet.
Washington ignorerte også Russlands bekymringer knyttet til utplassering av offensive missiler.
I desember 2021 lovet Joe Biden Putin at amerikanske offensive angrepsmissiler ikke skulle utplasseres i Ukraina. Rådgiverne hans undergravde deretter denne forsikringen ved bare å tilby samtaler om begrensninger på slike utplasseringer.
Amerikanske beslutningstakere forsto risikoen. Obama erkjente i 2015 at Ukraina representerte en grunnleggende russisk sikkerhetsinteresse, men ikke en tilsvarende amerikansk interesse.
Likevel fortsatte Washington med en strategi som hadde som mål å svekke Russland, uten å ta hensyn til geografiske forhold, militære realiteter eller konsekvensene for Ukraina.
Europeisk militarisering og politisk svikt
Europeiske ledere fortsetter å fremme konfrontasjon, samtidig som de kanaliserer enorme offentlige ressurser inn i det militærindustrielle komplekset.
Sosiale rettigheter og levestandard blir svekket når regjeringene begrunner økte militærutgifter med overdrevne påstander om at Russland har til hensikt å erobre Europa.
Mediene forsterker denne frykten, mens stadig flere demonstrasjoner i europeiske land tyder på økende misnøye i befolkningen.
Den grunnleggende strategiske feilberegningen var antakelsen om at Ukraina, med støtte fra vestlige våpen og vestlig opplæring, kunne beseire Russland til tross for Moskvas geografiske fordeler, overlegne ressurser og besluttsomhet når det gjelder å forsvare sine grunnleggende interesser.
Muligheten for en tidlig fredsløsning eksisterte i april 2022, men vestlige regjeringer motarbeidet forhandlingene fordi svekkelsen av Russland var blitt det overordnede målet.
En sikkerhetsavtale krever respekt for Russlands interesser
En varig løsning kan ikke oppnås så lenge europeiske regjeringer nekter å erkjenne sitt ansvar for krisen.
Europeiske ledere er også blitt stadig mer marginalisert i forhandlingene fordi de ikke klarer å utforme konstruktive forslag eller bli enige om en effektiv representasjon.
Donald Trump har vist en viss forståelse for at Russlands grunnleggende sikkerhetsinteresser må respekteres. Hans mulighet til å arbeide fram en avtale begrenses imidlertid fortsatt av etablerte strukturer innen etterretningstjenestene og det militærindustrielle komplekset.
Den fortsatte vestlige etterretningsstøtten som gjør ukrainske langtrekkende angrep mot Russland mulig, viser motsetningen mellom Washingtons uttalte ønske om fred og landets vedvarende militære engasjement.
Det grunnleggende kravet er en ny europeisk sikkerhetsarkitektur som bygger på gjensidig sikkerhet, i stedet for NATO-utvidelse og ensidige vestlige fordeler.
Uten en anerkjennelse av Russlands legitime sikkerhetsbekymringer vil mistilliten som oppsto etter den kalde krigen, vedvare og forhindre både en varig løsning i Ukraina og reell stabilitet i hele Europa.
Denne artikkelen ble publisert på Greater Eurasia.
oss 150 kroner!



