
GreenPeace Norden, Natur og Ungdom og Redd Barna jubler for den siste høyesterettsdommen. Det er bare de ekstra millionene Green Peace og Natur og Ungdom fikk som de kan juble over. For Høyesterett har ikke med denne dommen satt en stopper for norsk oljeproduksjon. Det er bare juridiske spissfindigheter i saksbehandlinga klimaalarmistene har fått medhold i av et flertall i Høyesterett på 6 mot 5 stemmer.

Høyesterett legger i samsvar med EUs prosjektdirektiv helt ukritisk til grunn de verste klimavarslene om klimakatastrofer til grunn i dommen. Langt ut over det FNs klimapanel legger til grunn. Høyesterett er mer katolsk enn paven.
At det i det hele tatt blei en rettssak, er nok en bekreftelse på rettsliggjøringa av politikken. Noe som blei fastslått alt i maktutredninga fra 2003. Klimaalarmistene har tapt den politiske kampen om å forby olje, både i Norge og på FNs klimatoppmøter, og så fortsetter de med å bruke rettsvesenet for å få gjennomslag for sin vilje.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herHøyesterettsdommerne klør nok i fingrene for å forby norsk olje- og gassproduksjon, men foreløpig har de nøyd seg med å gi ekstra statlig finansiering på 7 millioner kroner til organisasjoner som alt er rundelig statsfinansiert.
Det er en EU-dom
Norge har ikke et nasjonalt domstolssystem som dømmer etter lover vedtatt av vårt folkevalgte organ, Stortinget. EU-kommisjonens vedtatte lover står over alle norske lover og vi har bare å følge dem via EFTA-domstolens tre dommere. Alle tre er EU-lojale dommere; det er jo også oppdraget deres. Å være Norges reelle Høyesterett. Også den siste dommen fra 13.11.2026 om krav til saksbehandlinga for å gi leite- og driftstillatelser på oljefelter blei avgjort på grunnlag av det Høyesterett kaller «et råd fra EFTA-domstolen». Og «råd» betyr i praksis underkastelse, sier Høyesterett i dommen.
Dette skriver Høyesterett i sitt eget «(Foreløpig sammendrag)» per 16.11.2026:
Saken gjelder gyldigheten av vedtak om å godkjenne planer for utbygging og drift (PUD) for petroleumsfeltene Breidablikk og Tyrving og området Yggdrasil, som består av tre felt. Alle ligger i Nordsjøen. Saken reiser spørsmål om hvilke krav som gjelder til konsekvensutredning av klimaeffekten av forbrenningsutslipp fra produsert olje og gass.
Videre om konklusjonen:
Videre kom Høyesterett enstemmig til at det ikke er et krav om at konsekvensutredningen omfatter de konkrete følgene av den temperaturøkningen som kan forventes av forbrenningsutslippene.
Det var også enstemmighet om at myndighetene må vurdere om den planlagte virksomheten er forenlig med nasjonale og internasjonale forpliktelser til å treffe effektive tiltak for å forhindre skadelige virkninger av klimaendringer. Dette innebærer imidlertid ikke et krav om at de aktuelle utslippene må vurderes opp mot gjenværende karbonbudsjetter, slik miljøorganisasjonene gjorde gjeldende.
Det samme flertallet på seks dommere kom til at konsekvensutredningene og myndighetenes vurderinger var mangelfulle. De senere beslutningene om ikke å omgjøre godkjenningene omfattet riktignok utredninger av forbrenningsutslipp. Men de samlede utslippene fra eksisterende og godkjente utvinninger på norsk sokkel var ikke tatt i betraktning. Godkjenningene ble derfor kjent ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil.
Alarmistene vant bare penger
Etter dette er det klart at når alle miljøentusiastene jubler for seier og sier at dette er kroken på døra for norsk oljeproduksjon, så veit de nok sjøl at dette ikke stemmer. Det er ikke noe flertall i Norge for å legge ned olje- og gassproduksjonen. Regjeringa Støre har klart sagt nei til det. Det ligger heller ikke i en framtidig mulig regjering å si nei. Ikke en gang woke- og klimapartiet Høyre vil stanse norsk oljeproduksjon.
Seieren ligger i at klimakampen fortsatt rettsliggjøres, det vil si at klimaalarmistene gir opp den politiske kampen om demokratisk oppslutning for sin ekstreme politikk overfor folk og i folkevalgte forsamlinger. I stedet går de til domstolene som er underordna internasjonale organer som EU og menneskerettsdomstoler fjernt fra folkelig grunnlag.
Overflatisk tolking av FNs klimapanel
Alle de katastrofene som de mange statsoppnevnte etatene og de øvrige statsfinansierte påvirkningsorganisasjonene forteller daglig om i mediene, har ikke dekning i FNs klimapanel. Det er en tolkning som i beste fall er upresis. FNs klimapanel har aldri skrevet, ikke en gang i de politisk vedtatte oppsummeringene og ikke i den vitenskapelige delen, at det er noen klimakrise. Økte CO2-utslipp har ført til en grønne verden som har produsert mer mat. CO2 som fylles i matvarer som mineralvann og øl er ikke gift. Flertallsdommeren i Høyesterett skriver i punkt (151) i dommen:
(151) Som nevnt bygger FNs klimapanel på at det er en nær lineær sammenheng mellom CO2-utslipp og globale temperaturendringer. Den antatte klimavirkningen av utslippene, målt som effekt på global oppvarming, må derfor også beskrives og vurderes, slik også staten har erkjent.
Det gjelder på ingen måte historisk, for det er ingen sammenheng mellom CO2 og temperatur i historisk perspektiv:

Det er heller ikke en slik lineær sammenheng som Høyesterett har vedtatt de siste tiåra:

Det bør være sjokkerende at Høyesterett kan bygge sine dommer på politiske myter.
Spissfindigheter med politiske baktanker
Dommen dreier seg om spissfindigheter uten politisk relevans. Dommerne veit at Stortinget ikke kommer til å stanse norsk oljeproduksjon.
Leser en hele dommen er det ikke tvil om hva dommerne i Høyesterett mener om norsk oljeproduksjon, og at de drømmer om å fatte vedtak om å forby norsk oljeproduksjon. Dersom Norge trappet ned sine utslipp til null i 2050, ville virkningen på global gjennomsnittstemperatur bli to titusendeler av en grad (0,0002) ifølge FNs klimapanels egne modeller. Det er ikke registrerbart. Bortsett fra at Norge og andre land som gjør det blir satt tilbake til et liv ikke bedre enn det på 1700-tallet, eller kanskje tidligere utenom varmetidene.
Høyesterettsdommerne er dynka i klimahysteri. Riktignok skriver de i dag, og i en dom fra 2020, at det er politikerne som skal avgjøre politiske spørsmål. Men det finnes juridiske knep på å la praksis overstyre juss vedtatt av politikerne. Alle drømmer om å utvide sin makt, og USAs høyesteretts politiske makt funkler nok i framtida for de norske høyesterettsdommerne.
Dommen fra 13.11.2026 legger til rette for nye rettssaker fra de velstående skattefinansierte klimaorganisasjonene til å få sugd ut enda flere skattekroner ut av statskassa. For å opprettholde livet som statsfinansierte politikere. Og kanskje kan Høyesterett finne et påskudd til å si at nå er det nok, og at verden vil gå til grunne hvis pumpes opp mer olje og gass?
Dommere har i motsetning til andre bedre mulighet til å la sine drømmer gå i oppfyllelse.
Høyesterett: Ulike prinsipper for Acer og olje
Hvor politisk Høyesterett er, avsløres med all tydelighet ved å sammenlikne den nye dommen med Acer-dommen fra 2018. For det første mobiliserte da Høyesterett alle dommerne, 17. «I plenum», kaller Høyesterett det. Det betyr at de skjønte hvor viktig dette var for den norske politiske staten. Eller skal vi si for EUs interesser av Norge?
Nei til EU saksøkte staten og hevda at Stortingets vedtak 22. mars 2018 om å ta inn EUs tredje energimarkedspakke (inkludert tilknytning til ACER) i EØS-avtalen krevde kvalifisert flertall etter Grunnloven § 115 (tre fjerdedels flertall), fordi det innebar mer enn «lite inngripende» myndighetsoverføring.
Høyesterett fastslo enstemmig — enstemmig — at det at EU gjennom siste ACER-pakke fikk full kontroll over norsk vannkraft og energipriser, var «lite inngripende». ACER inneholder flere pakker, etter bit for bit-prinsippet. At hver pakke øker myndighetsoverføringa bit-for-bit, hadde ingen betydning for Høyesterett i den saka. Men ikke sånn i spørsmål om å hente opp og drive olje- og gassvirksomhet.
Høyesterettsdommerne visste jo at om de ikke støtta stortingsflertallet som ikke var et tre fjerdedelsflertall, så ville det ha blitt nei til ACER. Uten at de sa det, må det ha vært avgjørende.
Olje og gass
I ACER valgte det enstemmige Høyesterett å redde tilslutninga til ACER ved at ordlyden blei tolka innskrenkende. Det vil si at lovtolker Høyesterett ga betydninga minst mulig betydning av ACERs rekkevidde.
Når det gjelder hva som kreves for en tillatelse for olje- og gassutvinning, leiter Høyesterett etter en måte å tenke dette utvidende på for å gi klimaaktivistene en liten politisk seier og mer penger fra staten. Her, og ikke i ACER-saka, gjelder bit-for-bit-prinsippet.
Flertallslederen viste ikke til sine prinsipper fra ACER-dommen om at bit-for-bit-prinsippet ikke gjelder for noen avstemninger, men om utredninger:
Min konklusjon er etter dette at prosjektdirektivet artikkel 3, jf. artikkel 5 krever at en miljøkonsekvensutredning beskriver og vurderer forbrenningsutslippene både fra det aktuelle prosjektet og kumulerte utslipp fra andre eksisterende og godkjente prosjekter på norsk sokkel, og påvirkningen som disse utslippene har på global temperaturøkning. Forbrenningsutslippene fra det aktuelle prosjektet må ses i sammenheng med at norske myndigheter allerede har gitt tillatelse til en rekke andre petroleumsutvinningsprosjekter som fører til utslipp.
Norge — underlagt EU-kommisjonen
Høyesterett baserer seg på EU-kommisjonens vedtak og dets underorgan EFTA-domstolen. Det viser at Norge ikke har råderett i grunnleggende nasjonale interesser. Uten tilgang på energi kan ikke noe samfunn eksistere. Norge har i motsetning til andre stater egen tilgang på energi. Uten full råderett over energien vår opphører Norge som sjølstendig land.
At det bare er spørsmål om tid før EU tar full kontroll over vannkrafta vår i tillegg til prissettinga, er åpenbart for alle. Særlig de som ønsker at EU får den kontrollen. Samtidig er det all grunn til å frykte at EU-underdanige Høyesterett stanser norsk oljeproduksjon direkte eller indirekte i et forsøk på å være politisk korrekt.
Men det er ufattelig, egentlig. For hvordan skal EU/Europa føre krig mot Russland uten tilgang på nok effektiv energi, ikke bare den «fornybare» som også er basert på fossil energi?
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
oss 150 kroner!


