Kraftnasjonalismen er dødfødt uten å bryte med EØS

Eit nytt forslag på Stortinget krever at regjeringa brukar vernetiltak i EØS-avtalen mot ukontrollerbare straumprisar, skriver Nei til EU.

Forslaget vart fremma 22. oktober av Terje Kollbotn, vararepresentant for Raudt i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, saman med stortingsrepresentantane Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt og Remi Sølvberg frå Raudt. 

– Målet er å leggje grunnlaget for å ta attende nasjonal styring over kraftpolitikken gjennom konkrete endringar i energilova, og samstundes gjere opp med konsekvensane av EUs tredje energimarknadspakke, seier Kollbotn om forslaget i ei pressemelding. 

Siri Hermo kommenterer:

Her avsløres det nok en gang at politikerne på Stortinget enten ikke har lest jussen, eller at de bevisst serverer urealistiske løsninger for galleriet.

Rødt og Senterpartiet konkurrerer her om å fremstå som kraftnasjonalister, men forslagene deres krasjer front mot front med EØS-rettens harde realiteter.

Å tro at man bare kan trykke på den juridiske nødknappen i Artikkel 112 for å løse strømkrisen, er en fullstendig rettslig misforståelse.

Her er de juridiske realitetene som beviser hvorfor forslaget om å bruke Artikkel 112 på strømmen er dødfødt:

1. Det umiddelbare motsvaret:

Artikkel 114 (Hevnklausulen):

Rødt hopper bukk over at man ikke kan bruke Artikkel 112 i et vakuum.

Hvis Norge ensidig innfører vernetiltak og struper krafteksporten, trer Artikkel 114 i kraft umiddelbart.

Artikkel 114 gir EU rett til å iverksette «forholdsmessige beskyttelsestiltak» for å rette opp ubalansen.

Konsekvens?

EU kan øyeblikkelig svare med å stenge markedet for norsk sjømat, fryse industrisamarbeid eller nekte oss import av kritiske varer.

Det å bruke artikkel 112 uten å ville ta konsekvensene av artikkel 114, er som å starte en handelskrig uten forsvar.

2. Sanksjonene fra ESA og EFTA-domstolen:

For å kunne bruke Artikkel 112 må krisen være ekstrem, uforutsett og spesifikk.

Høye strømpriser og markedsmessig krafteksport kvalifiserer overhodet ikke i ESAs øyne, fordi dette er en villet og direkte konsekvens av EØS avtalen og Energipakkene – spesifikt de markedsforordningene (CACM m.fl.) som Stortinget selv har vedtok i 2021.

Norge har selv bygget kablene, godkjent markedskoblingen og implementert Energipakke 3.

ESA vil raskt slå fast at en situasjon vi selv har rigget gjennom lovverket, ikke gir hjemmel for ensidige nødrettstiltak. Å bruke artikkelen for å overstyre markedsmekanismene vil bli dømt som et grovt, ulovlig traktatbrudd i EFTA-domstolen.

«Glemt» er altså dette:

Både EU-kommisjonen, reguleringsmyndigheten RME og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har slått fast i krystallklare juridiske utredninger at vern mot høye strømpriser ikke er en legitim eller lovlig grunn til å holde igjen krafteksport etter EØS-retten.

3. Sp-paradokset:

Å be regjeringen bryte loven:

Senterpartiets forslag om at regjeringen skal «kraftig redusere strømeksporten» er nesten enda mer spesielt.

Da Senterpartiet satt med regjeringsmakten og finansministeren fra 2021 til starten av 2025, var de selv med på å administrere oppbygningen, testingen og idriftsettelsen av de fire store markedsforordningene og det helautomatiske mFRR EAM-systemet (som ble skrudd på i mars 2025, rett etter at de gikk ut).

(mFRR EAM står for manual Frequency Restoration Reserve – Energy Activation Market. Dette er det fellesnordiske, automatiserte aktiveringsmarkedet for tertiærreserver i kraftsystemet. Systemet ble offisielt satt i drift 4. mars 2025 og erstattet det som tidligere ble kalt det norske regulerkraftmarkedet. Red.)

Når Maren Grøthe og Senterpartiet fremmer forslag om at Stortinget skal be regjeringen «kraftig redusere strømeksporten», krever de altså at den nye rene Ap-regjeringen skal gripe inn overfor et system som Senterpartiet selv har sittet i regjering og godkjent det juridiske fundamentet for gjennom fire år.

Nettkapasiteten skal ligge åpen, og algoritmene styrer flyten automatisk.

Når Senterpartiet ber regjeringen gripe inn politisk, ber de i realiteten statsråden om å begå et bevisst lovbrudd mot norsk energilov og EØS-retten.

Det er ren symbolpolitikk for å tekkes velgerne i en tid med historisk høye priser og lav fyllingsgrad.

Disse forslagene er nok et beviset på det politiske teateret en ser utspille seg hos alle partier. Politikere fra Rødt, Sp, FrP og de andre partiene nekter å fortelle folket sannheten:

Det finnes ingen «mellomløsning» eller magisk paragraf på innsiden av EØS-avtalen som lar oss ta tilbake kontrollen over kraften.

Så lenge avtalen består, styrer algoritmene og EU-retten.

Det eneste ekte verktøyet som eksisterer for å ta tilbake den demokratiske kontrollen Kollbotn snakker om, er full oppsigelse etter Artikkel 127 – men det tør de ikke foreslå i plenum.

Siri Hermo