
Planen som lekket
The Economist har lekket omrisset av planen Witkoff tok med seg til St. Petersburg. Ifølge ukrainske kilder innebærer den en demilitarisert sone i den delen av Donetsk-regionen Russland ennå ikke har tatt, altså i praksis Slavjansk og Kramatorsk.

Ukraina skal gi opp NATO-medlemskap mot investeringer og utsikter til EU-medlemskap, og Russland skal få lettelser i sanksjonene og delvis normaliserte forhold til Vesten, muligens med russisk gass til Europa og gjenåpning av Nord Stream. New York Times har tidligere meldt at EU allerede har avvist gassdelen. Detaljene er ikke kjent.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herForslaget er ikke nytt. USAs 28-punktsplan fra november 2025 foreslo at Ukraina trekker seg ut av resten av Donetsk, og at området blir en nøytral demilitarisert buffersone, og en lignende idé om en fri økonomisk sone dukket opp i Geneve i februar. Moskva mottok begge med skepsis og har hele tiden krevd hele Donbas. Nå legges samme idé fram for tredje gang, til en motpart som mye tyder på står langt sterkere militært enn i fjor, og mot et Ukraina som er svekket.
Kiev tok forslaget uten begeistring. En kilde nær presidentens kontor sier at Ukraina er klar for våpenhvile langs frontlinjen «allerede i dag», men at det finnes konsensus om at Ukraina ikke gir fra seg territorium.
Putins svar: Territoriet er avgjort
Torsdag svarte Putin i et intervju med Pavel Zarubin, og han lot ingen tvil bli igjen. Om ukrainske innrømmelser sa han at området «ikke er deres territorium, men det historiske Russlands», og at tale om ukrainske tap av territorium derfor er upassende. Han bekreftet at Russland er klar til å gjenoppta trepartskontaktene, men bare for å diskutere sikkerhet for Ukraina og Russland i en endelig form, ikke etter en pause i kampene. Russland er klart til avtaler, sa han, men hvis Kiev vil ha en annen løsning, fortsetter den spesielle militæroperasjonen til alle målene er nådd. Han sa at han er enig med Witkoff i at samtalene må omfatte Europas bredere sikkerhetsarkitektur.
Det betyr at Russland ikke reiser til Abu Dhabi for å diskutere Donbas. For Moskva er territorialsaken avgjort, og samtalene skal handle om sikkerhetsordningene i Europa og hvordan de påvirker både Russland og Ukraina. Moskva har lenge krevd en ny sikkerhetsarkitektur i Europa, og det er vanskelig å se at USA eller NATO kan gå med på å forhandle om det. Gjør Russland det til hovedtema, kan det vekke så sterk motstand i Europa og i den amerikanske kongressen at flere vil kreve at samtalene stanses. Samtidig kan Witkoff og Kushner ifølge en kilde som siteres av TASS komme til Moskva igjen innen to uker.
Putin henvendte seg også til ukrainerne. Han gjentok at russere og ukrainere er ett folk, og kalte et strategisk nederlag for Russland urealistisk. Budskapet til ukrainerne kan leses slik at kampen tjener europeiske politikere og ikke Ukraina selv, og at det ikke er noe å kjempe for. Hans ord om «politisk schizofreni» i Europa gjelder trolig skillet mellom elitene, som snakker om russisk trussel, og befolkningene, som ikke vil ha krig. Han sa at Russland ikke forbereder seg på krig mot Europa. Samtidig tyder uttalelsene om EU på at Moskva ikke lenger ser på unionen som en nøytral handelsordning.
Europa leter etter en forhandler
Etter Oslo-møtet vurderer europeiske hovedsteder å utpeke en felles forhandler mot Putin. Telegraph melder at fem kandidater er på bordet: Meloni, Stubb, Pavel, Frederiksen og Støre, og Brussel kan sende flere i stedet for én. Spørsmålet har vært oppe før uten at noen har fått rollen, og det er uklart hva slags mandat en slik utsending ville få. Mye tyder på at Moskva uansett vil møte en europeisk utsending med liten interesse så lenge Europa ikke er klar til å ta opp Russlands krav.
Luftkrigen: strømnettet strupes
Natt til fredag sendte Russland 176 droner, og Luftforsvaret melder at 140 ble skutt ned. Dnipro og regionen ble angrepet nesten 20 ganger, og angrepene rammet energianlegg og boliger i Zjitomir-regionen. Et av DTEKs varmekraftverk stanset produksjonen etter et angrep, og stedet er ikke oppgitt. Strømbrudd er meldt i åtte oblaster, blant dem Zjitomir, Donetsk, Volyn, Rivne, Kharkov og Mykolajiv. Åtte sivile er meldt drept og 67 skadet siste døgn. I Kiev mistet flere bydeler varmtvannet etter angrepet natt til 22. oktober.
Mye tyder på at kampanjen ennå ikke har nådd toppen. Russlands produksjon av missiler og droner ser ut til å øke fortsatt, og antall angrep ventes å vokse utover vinteren. Angrepene på broene så langt ser mer ut som trakassering enn forsøk på å ødelegge dem, og de store slagene mot dem ventes fortsatt å komme. De første forsøkene på bombing av Kiev, og mer av Zaporozje og Dnipro, er trolig bare en smakebit.
Fronten: Zaporozje og Slavjansk–Kramatorsk
I Zaporozje-regionen melder det russiske forsvarsdepartementet at gruppen Øst har tatt Tsjervonyj Jar og gruppen Dnipro Julivka. Forsvarsminister Belousov gratulerte 328. luftlandestormregiment med Julivka, som ligger på Orekhov-retningen. Russiske medier regner fire steder på tre dager for gruppen Øst. Det tyder på at ringen rundt Orekhov strammes. Gerasimovs påstand om at russiske styrker står fem kilometer fra Zaporozje er mer usikker. ISW anslår avstanden til 11–12 kilometer, og det finnes lite bildemateriale. Mye tyder på at Ukraina står overfor et valg mellom å holde Orekhov og å styrke forsvaret av selve Zaporozje.
Mer alvorlig er situasjonen rundt Slavjansk og Kramatorsk. Torsdag utvidet Donetsk-guvernør Filasjkin den obligatoriske evakueringen av barnefamilier til alle bosetninger i begge kommunene. Russiske styrker er ifølge ukrainske medier innenfor ti kilometer fra byenes utkanter, og det var hundrevis av barn igjen i byene i midten av oktober. Evakueringen gjelder foreløpig barnefamilier og ikke hele befolkningen. Operasjon Vivaldi, som Biletskij erklærte avsluttet 14. oktober, skulle sikre tilnærmingene til Slavjansk. At myndighetene nå evakuerer, viser at fronten likevel nærmer seg byene. Skulle Ukraina sende flere styrker inn i de to byene, kan det bety at flere soldater blir bundet opp i en mulig omringning.
Midtøsten: oljen over 116 dollar
Spenningen i Midtøsten trekker oppmerksomheten bort fra Ukraina. Brent-oljen lukket fredag på 116,72 dollar, den høyeste noteringen siden april, etter at Revolusjonsgarden torsdag hevdet å ha rammet sju tankskip ved Hormuzstredet. Påstandene er ikke bekreftet, og Trump anklager Iran for å dikte dem opp for å presse prisene opp før mellomvalget. USA har trappet ned bemanningen ved ambassadene i De forente arabiske emirater, Libanon, Qatar og Jordan, og beordret ikke-nødvendig personell ut av Riyadh, Jeddah og Dhahran. Storbritannia har sendt RAF Typhoon-fly til Saudi-Arabia for å forsvare landet mot houthiene, og Trump sier at USA kan ta «hele landet» Iran og all oljen dersom Teheran ikke inngår en avtale. Det har til nå vært sagt at et nytt slag mot Iran kommer etter mellomvalget, men markedene venter at USA gjenopptar angrepene i løpet av de nærmeste ukene. Skjer det, kan det ramme energiforsyningen i hele regionen, før vinteren og med oljeprisen allerede høy, og det kan også påvirke Abu Dhabi-samtalene om Ukraina.
Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.
oss 150 kroner!



