Massemigrasjonen er bevisst og det står sterke kapitalkrefter bak

I går viste vi at FNs argumenter for massemigrasjon ikke holder mål. Vi påviste at massemigrasjonen er skadelig for de landene migrantene kommer fra, at den er skadelig for mottakerlandene, at den er skadelig for migrantene sjøl og at den til og med er økonomisk negativ i forhold til BNP i industriland. For FN, som er så besatt av klima, er det jo også et tankekors at massemigrasjonen fører til et mye større utslipp når mennesker fra lavutlippsland kommer til høyutslippsland. Når regnestykket er så negativt er det opplagt at det må finnes krefter som ønsker masseinnvandring til tross for alt dette.

Hvordan argumenterer FN for massemigrasjon?

Vi har undersøkt dette spørsmålet via Google og Grok. Og først spurte vi:

Hvilke berømte tenketanker har anbefalt masseinnvandring til Europa?

Nednfor gjengir vi Groks svar, som vi har kontrollert og har funnet korrekte:

Flere anerkjente tenketanker og forskningsmiljøer har argumentert for betydelig økt (ofte styrt/legal) innvandring til Europa, primært begrunnet i demografi (aldrende befolkning, synkende arbeidsstyrke), arbeidsmarkedsmangel og økonomisk bærekraft. De anbefaler sjelden ukontrollert «masseinnvandring» i ordets strengeste forstand, men heller storskala, regulert arbeids- og talentinnvandring for å dempe konsekvensene av lav fertilitet. Her er noen av de mest kjente:

Centre for European Reform (CER)

CER (britisk/europeisk tenketank) har vært tydelig. John Springford har blant annet skrevet at Europa står overfor valget mellom mer multikulturalisme via ikke-europeisk innvandring eller stagnasjon, høyere skatter og arbeidskraftmangel. Studier fra CER argumenterer for at økt innvandring fra land utenfor EU er nødvendig for å opprettholde velferdsstaten og fylle arbeidsplasser.

Friends of Europe

Brussel-basert tenketank. Grunnlegger Giles Merritt har vært en av de mest direkte pådriverne. I boka People Power: Why We Need More Migrants (2021) og flere artikler argumenterer han for at Europa trenger titalls millioner flere migranter for å motvirke krympende arbeidsstyrke og stigende andel pensjonister. Han viser blant annet til eldre rapporter (f.eks. Felipe González’ «Wise Men»-rapport) som pekte på behov for svært store tall, og kritiserer europeiske regjeringer for å snakke om legal innvandring mens de begrenser den.

Center for Global Development (CGD)

Amerikansk utviklingsøkonomisk tenketank med sterk europeisk tilstedeværelse. CGD (særlig forskere som Michael Clemens, Lant Pritchett og Helen Dempster) anbefaler mer legal arbeidsmigrasjon fra utviklingsland til Europa gjennom «Global Skill Partnerships» og lignende ordninger. De ser det som en «win-win» for aldrende europeiske arbeidsmarkeder og fattigdomsreduksjon i opprinnelsesland. De har spesifikt foreslått utvidede veier mellom blant annet Nigeria og europeiske land.

Migration Policy Institute (MPI) / MPI Europe

En ledende migrasjonsfaglig tenketank. MPI anbefaler utvidelse av arbeidsmigrasjonskorridorer til Europa for å møte kompetansemangel (helse, bygg, IKT osv.). De publiserer jevnlig rapporter om hvordan EU og medlemsland kan skalere opp bærekraftig, etisk arbeidskraftmigrasjon samtidig som de styrker integrasjon og kontroll.

Andre relevante miljøer

• CEPR (Centre for Economic Policy Research): Har publisert analyser (f.eks. Emmanuelle Auriol) som argumenterer for at økonomisk innvandring bør bli et mer normalt politikkverktøy mot 2050, med styrt åpenhet, talentveier og mangel-lister – ikke åpne grenser.
• Wittgenstein Centre for Demography and Global Human Capital (Wien): Demografisk forskningsmiljø som har levert tall som brukes til å underbygge behov for innvandring for å stabilisere arbeidsstyrken (ofte sitert sammen med FN-estimater om titalls millioner). De er mer analytiske enn politisk kampanjende.
• Open Society Foundations (George Soros): Mer stiftelse enn klassisk tenketank, men har finansiert og støttet forskning, sivilsamfunn og politikk som fremmer mer åpen flyktning- og migrasjonspolitikk i Europa. George Soros selv har offentlig tatt til orde for at Europa bør «omfavne» flyktninger.

Tyske stiftelser som Bertelsmann Stiftung, Stiftung Mercator og lignende har også finansiert pro-integrasjons- og migrasjonsforskning over lang tid.

Hvilke «filantropiske» stiftelser finansierer masseinnvandring?

Grok skriver:

Open Society Foundations (OSF)

Den klart mest profilerte og omtalte. Grunnlagt av George Soros. OSF har i flere tiår bevilget store beløp til sivilsamfunnsorganisasjoner i Europa og globalt som jobber med migranters rettigheter, juridisk bistand, mottak, integrasjon og advocacy for mer liberale asyl- og migrasjonspolitikker. De har støttet grupper i Hellas, Italia, Ungarn, Spania m.fl., finansiert forskning, mediapåvirkning og initiativer som Global Refugee Sponsorship. George Soros har personlig tatt til orde for at Europa bør «omfavne» flyktninger og investert hundrevis av millioner i relaterte formål. OSF understreker at de ikke finansierer redningsoperasjoner i Middelhavet direkte, men støtter juridisk og politisk arbeid.

European Philanthropic Initiative for Migration (EPIM)

Europas største og lengstlevende filantropiske samarbeid om migrasjon og inkludering. Det er et fellesfond med rundt 25 europeiske stiftelser (hostet av Network of European Foundations). EPIM finansierer allianser, partnerskap og tiltak for å endre hvordan migrasjon forstås og håndteres, med fokus på tilhørighet, demokrati og inkludering.

Tyske stiftelser

• Stiftung Mercator: Har brukt hundrevis av millioner på integrasjonsprosjekter, mangfold og forskning. Medstiftet Sachverständigenrat für Integration und Migration (SVR) og støtter pro-integrasjonsarbeid og samfunnsendring i retning av mer åpenhet.
• Bertelsmann Stiftung: Finansierer arbeidsmarkedsintegrasjon av flyktninger, kommunale integrasjonsprosjekter og lignende.
• Robert Bosch Stiftung: Aktiv deltaker i EPIM og støtter migrasjons- og integrasjonsprosjekter.

Andre viktige aktører

• Ford Foundation: En av de største amerikanske finansiererne av pro-immigrant- og flyktningbevegelser, både i USA og internasjonalt.
• Carnegie Corporation of New York, Unbound Philanthropy, JPB Foundation og lignende amerikanske stiftelser har også gitt betydelige midler til pro-migrasjons- og flyktningarbeid.
• Flere europeiske stiftelser deltar gjennom EPIM eller egne programmer.

Så langt Grok.

Kommentar

Soros, Ford og Carnegie, da snakker vi om den indre kjernen i global finanskapital. De kjenner sine egne interesser og det er ingen tilfeldighet at de er pådrivere for massemigrasjon. Soros tok i sin tid til orde for at EU burde ta opp lån for å finansiere enda mer migrasjon. Gjentatte ganger i 2015–2016 (og senere) at EU skulle utnytte sin AAA-rating til å utstede obligasjoner eller låne i kapitalmarkedene for å skaffe midler i størrelsesorden minst 30 milliarder euro per år over flere år. I artikler (blant annet i New York Review of Books, Project Syndicate og taler) argumenterte han for at EU trengte minst €30 milliarder årlig til en helhetlig plan.

Menneskesmugling er kriminell milliardindustri

Vi spurte Grok:

Internasjonalt politi har sagt at massemigrasjon er en av de største kriminelle områdene i dag, ikke sant?

Grok svarte:

Ja, internasjonale politiorganisasjoner som Europol og Interpol beskriver organisert menneskesmugling (migrant smuggling) og menneskehandel knyttet til irregulær migrasjon som blant de største og mest lønnsomme formene for organisert kriminalitet i dag. De sier imidlertid ikke at «massemigrasjon» i seg selv er et kriminelt område – det er den organiserte kriminaliteten som utnytter og muliggjør irregulære migrasjonsstrømmer som trekkes frem.

Hva sier Europol?

Europol rangerer migrantsmugling som en av de sju prioritere truslene i sin flaggskiprapport EU Serious and Organised Crime Threat Assessment (EU-SOCTA) 2025. De andre inkluderer cyberangrep, nettbedrageri, seksuell utnyttelse av barn, narkotikahandel, våpenhandel og miljøkriminalitet.

Europol har hatt et eget European Migrant Smuggling Centre siden 2016 (nå styrket til European Centre Against Migrant Smuggling). De beskriver nettverkene som komplekse, grenseoverskridende, svært tilpasningsdyktige og hensynsløse – de tar ekstremt høye priser (ofte 5.000–20.000 euro per person), bruker vold, dokumentforfalskning, digitale plattformer og kobler seg til annen kriminalitet (narkotika, våpen, utnyttelse).

I 2015 anslo Europol at kriminelle nettverk tjente 3–6 milliarder euro bare på menneskesmugling til Europa. Virksomheten har fortsatt i stor skala, og Europol støtter hundrevis av operasjoner årlig.

UNODC (FN-kontoret for narkotika og kriminalitet) anslår den globale markedsverdien til minst 5,5–7 milliarder USD per år. Dette er et konservativt minimumsestimat basert på data fra midten av 2010-tallet, men det brukes fortsatt som hovedreferanse. Det tilsvarer omtrent BNP for land som Montenegro eller Maldivene.

Menneskehandel (utnyttelse til tvangsarbeid, sexhandel, kriminalitet osv.) er en egen og større kriminell industri. ILO anslår globale profitter fra tvangsarbeid og seksuell utnyttelse til rundt 150–236 milliarder USD årlig (noen oppdaterte estimater ligger enda høyere). Smugling og trafficking overlapper ofte – mange migranter havner i gjeldsslaveri eller utnyttelse etter ankomst.

Så langt Grok.

Skadelig for opprinnelsesland, for migrantene, for mottakerland, men veldig gunstig for milliardærer og kriminelle

Dette er den konklusjonen vi må trekke på grunnlag av det foreliggende materiale.

Noen ville vel kalle disse faktaene for «rasisme» eller «hatfakta», og da kan man jo si med John Lennon: Living is easy with eyes closed.