Den skjulte krigen om Venezuela

Hvordan Trump, Maduro og en «laptop» avdekket verdens største hvitvaskingskartell

En dyptpløyende analyse av Operation Money Flight, hemmelige DEA-avtaler, sveitsisk bankkorrupsjon og den virkelige maktkampen bak medienes overskrifter.

I en artikkel på steigan.no 24. september er Dan-Viggo Bergtun opptatt av at «Latin Amerika må nekte å knele for Washington». Bergtun oppsummerer sin indignasjon med følgende påstand:

«Venezuela viser hvor langt Washington er villig til å gå. Nicolás Maduro ble bortført i en amerikansk militæroperasjon. Deretter fulgte amerikansk tyveri av Venezuelas olje. Washington har også søkt all tilgang til landets gull og mineralressurser. Samtidig brukes Kina, Russland, narkotikakarteller og amerikansk sikkerhet som begrunnelser for en stadig mer aggressiv politikk i regionen».

Den globale hvitvaskingsnettverket: Fra Caracas og Miami til Cappelen, Jensen og Thule

(Al Pacino i filmen Scarface – I’m just an honest guy counting my money – Faksimile Google)

Bak beslaglagte «laptoper» fra Venezuelas oljegigant PDVSA, hemmelige DEA-informanter og arrestasjoner i Miami, skjuler det seg nøyaktig samme globale hvitvaskingsarkitektur som felte Eirik Jensen og nøytraliserte det norske riggselskapet Thule Drilling. Donald Trumps oppgjør med Maduro-regimet er i realiteten en føderal RICO-operasjon mot sveitsiske finanshus som Credit Suisse og Julius Baer. Eksakt samme sveitsiske kanal ble benyttet til å vaske Gjermund Cappelens narkomilliarder – mens Økokrim, forsvarsadvokater og norske myndigheter skjulte den frifinnende Monaco-rapporten for å beskytte den norske finans- og maktelitens hemmelige Sveits-kontoer.

Det offisielle narrativet

Den etablerte fortellingen om Venezuela er velkjent: Et sosialistisk regime under Hugo Chávez og Nicolás Maduro som kjørte et oljerikt land i senk gjennom korrupsjon, vanstyre og ideologisk blindhet. Men dersom man dykker ned i de føderale rettsdokumentene fra U.S. Department of Justice (DOJ), rettsutskriftene fra Miami og analysene til skribenten GhostofBasedPatrickHenry på Badlands Media, avdekkes en langt mer kompleks og dramatisk virkelighet.

Det som ved første øyekast fremstod som ordinære sanksjoner og politisk uro, viser seg å ha vært opptakten til et av verdens største finansielle og juridiske oppgjør. Kjernen i dette narrativet er at Donald Trumps handlinger overfor Venezuela og Maduro-regimet ikke var et ordinært regimeendringsforsøk, men en direkte overtagelse og videreføring av et oppgjør som Maduro selv innledet i 2018.

Ved å kombinere interne bevis fra et beslaglagt datamateriale («laptoppen»), en hemmelig informantavtale mellom DEA og regimets viktigste finansiør Alex Saab, samt etterforskningen Operation Money Flight, tegner det seg et bilde av at maktkampen i Caracas i realiteten var en gigantisk RICO-operasjon (Racketeer Influenced and Corrupt Organizations) rettet mot internasjonale oljegiganter, råvarekarteller og sveitsiske privatbanker.

Kort forklaring: RICO (USA) og straffeloven § 79 bokstav c (Norge) bygger på samme kjerne: straffeskjerping når kriminalitet begås som del av en organisert gruppe. RICO rammer enhver som deltar i eller tjener på en kriminell virksomhet som begår gjentatte alvorlige lovbrudd, og åpner for svært strenge straffer og inndragning. Straffelovens § 79 c er den norske parallellen: den dobler strafferammen når et lovbrudd er begått som ledd i et strukturert samarbeid mellom tre eller flere personer med formål om alvorlig kriminalitet.

Essensen er identisk: kriminalitet i organisert form straffes hardere enn enkeltstående handlinger.

Den geopolitiske fellen – Oljekrasjet i 2014 og valutafellen

For å forstå bakgrunnen må vi tilbake til 2006. President Hugo Chávez kastet ut en rekke internasjonale oljeselskaper fra det statlige oljeselskapet PDVSA (Petróleos de Venezuela, S.A.) fordi han mente de utnyttet befolkningen og stjal nasjonens naturressurser. Det er vanskelig å være uenig med Chavez om det.

Da oljeprisen sank dramatisk i 2014 – der et fat råolje raste fra 109 dollar til 49 dollar på få måneder – var ikke dette bare en markedsreaksjon. Mest sannsynlig var dette et nøye planlagt angrep på Chavez beslutning om å ta kontroll over Venezuelas oljerikdom på vegne av folket i Venezuela. Eksterne aktører i samspill med globale oljeinteresser utnyttet sårbarheten i det venezuelanske banksystemet til å tørke ut statskassens dollarinntekter.

Samtidig med dette etablerte et nettverk av forretningsmenn og finansagenter en fiktiv valutakontrakt med PDVSA:

1. Bakmennene ga tilsynelatende et lån til PDVSA i den lokale valutaen bolivares.

2. To måneder senere tilbakebetalte PDVSA lånet i amerikanske dollar til en offisiell, kunstig lav valutakurs.

3. Dette ga bakmennene en gevinst som var opptil 15 ganger høyere enn det opprinnelige beløpet.

Ordningen, som startet på ca. 600 millioner dollar i desember 2014, svulmet opp til 1,2 milliarder dollar innen mai 2015. Det var disse ulovlige oljemidlene som senere ble «vasket ut» av landet og plassert i europeiske banker og luksuseiendommer i Florida.

Vendepunktet i 2018 – «Laptoppen», David Boies og Alex Saabs hemmelige DEA-avtale

Det er i 2018 at den offisielle mediefortellingen sporer av fra de faktiske hendelsene. Våren 2018 tok Maduro-regjeringen et oppsiktsvekkende juridisk skritt:

• Mars 2018 (Boies-søksmålet): Maduro-regjeringens advokater, ledet av den profilerte amerikanske advokaten David Boies, fremmet et omfattende søksmål i den føderale domstolen i Southern District of Florida (Miami). Søksmålet var rettet mot 42 olje- og energiledere, handelsforetak og finansagenter. Grunnlaget for søksmålet var data fra en beslaglagt laptop som avdekket hvordan internasjonale aktører og korrupte innsider hadde tappet PDVSA for milliarder av dollar.
• 27. juni 2018 (Alex Saabs hemmelige DEA-avtale): Tre måneder etter Boies-søksmålet undertegnet den colombianske forretningsmannen Alex Saab – kriserammede Maduros viktigste finansielle utsending – en formell cooperating source agreement med den amerikanske narkotikaetaten DEA. Rettsdokumenter som ble frigitt i 2022 avdekket at Saab overførte mer enn 12,5 millioner dollar til DEA-kontrollerte kontoer og deltok aktivt i «proaktivt samarbeid» og overvåking av målpersoner. Saabs advokater bekreftet at dette skjedde med Maduros fulle kunnskap og samtykke.

· August 2018 (Matthias Krull arresteres): Blikkstille rykket føderale agenter ut på flyplassen i Miami og arresterte Matthias Krull, stjernebankieren fra den sveitsiske privatbanken Julius Baer. Krull erklærte seg skyldig i konspirasjon til hvitvasking av 1,2 milliarder dollar og ble etterforskningens viktigste stjernevitne (star witness).

Disse kjensgjerningene viser at Maduro-regimet fra 2018 ikke utelukkende opptrådte som et passivt mål for amerikanske påtalemyndigheter, men aktivt bidro til å levere bevis og kommunikasjonsdata til føderale etterforskere i USA.

Overtakelsen av en gigantisk RICO-sak

Når man ser denne kronologien i sammenheng, fremstår Donald Trumps tøffe linje mot Venezuela i et helt nytt lys. Da Trump-administrasjonen innførte knallharde sanksjoner mot PDVSA og gjennomførte operasjoner mot regimetoppene, var dette i praksis en overtakelse og sikring av bevisstrukturen som Maduro og hans amerikanske advokater hadde innledet.

Nøkkelpunktene som underbygger denne hypotesen:

1. Sikring av vitner: Ved å holde Saabs informantstatus hemmelig frem til 2022, kunne amerikanske myndigheter kartlegge hele finansnettverket uten at bakmennene i Sveits, Malta og London skjønte at de ble overvåket.

2. ‘Saabs guilty plea i 2026: Da Alex Saab ble utvist/deportert fra Venezuela tilbake til USA i mai 2026, inngikk han en tilståelsesdom på et enkelt hvitvaskingspunkt. Rettsanalyser viser at dette ikke var en vanlig straffeinnrømmelse, men en formell avtale om å levere informasjon mot bakmennene og oljekartellene.

3. Målet for RICO-saken: Trump-administrasjonen rettet skytset mot råvarekartellene og bankene som la til rette for hvitvaskingen. Ved å benytte seg av føderal RICO-lovgivning blir korrupte politikere som Maduro og finansagenter som Saab i praksis «cooperating witnesses» i en langt større sak rettet mot Wall Street, sveitsiske finanshus og internasjonale narkotikakarteller.

Det sveitsiske hvelvet – Credit Suisse, anonyme advokatkontoer og hvitvasking av narkokapital

Mens medienes søkelys ofte stoppet ved fargerike stråmenn i Miami eller skallselskaper i Panama (ref. Panama Papers), viser de faktiske rettsdokumentene og analysene at Credit Suisse og det sveitsiske privatbankvesenet utgjorde den helt nødvendige sluttdestinasjonen og organisatoren for denne narkotikadrevne hvitvaskingskarusellen.

(Faksimile Google)

For at milliarder av dollar i stjålne oljepenger og narkotikaomsetning skal bli «rene» kapitalinstrumenter i det globale markedet, holder det ikke med et skallselskap på Kypros eller en «godartet stiftelse» på Malta. Disse kypriotiske og maltesiske strukturene fungerte utelukkende som «transitt-noder» – et røykteppe designet for å forvirre automatiske anti-hvitvaskingsalgoritmer (AML) og KYC-kontroller. Den faktiske oppbevaringen og formuesforvaltningen krevde en institusjon med enorm internasjonal tyngde. Det var her den sveitsiske storbanken Credit Suisse trådte inn som det endelige hvelvet.

De anonyme advokatkontoene (Treuhandkonten) og plausibel benektelse

Hvordan kunne Credit Suisse opprettholde denne globale hvitvaskingsmekanismen i mange tiår uten at internasjonale tilsyn grep inn? Svaret ligger i den sveitsiske banksektorens utstrakte bruk av anonyme, nummererte kontoer (Nummernkonten) kombinert med advokatstyrte klientkontoer (Treuhandkonten/Fiduciary Accounts).

Gjennom dette systemet opprettet mektige advokatselskaper og finansielle mellommenn i Sveits, Panama og Liechtenstein samlekontoer (omnibus accounts) hos Credit Suisse:

1. Skjult identitet: Bankens formelle avtalepart var advokatfirmaet, beskyttet av strengt sveitsisk advokatprivilegium (Anwaltsgeheimnis). Den reelle eieren (Ultimate Beneficial Owner – UBO) fremsto aldri i bankens overflatiske papirer.

2. Blanding av kapital (Co-mingling): Bakmennene kunne dermed blande illegale inntekter fra narkotikakarteller og underslåtte PDVSA-oljemidler med ordinære klientmidler. I mange tilfeller ble passive eller uvitende utlandske kontoholderes underkontoer benyttet som gjennomstrømningskanaler uten at eierne noensinne fikk vite om det.

3. Plausibel benektelse: Dette ga Credit Suisse en perfekt fasade overfor internasjonale myndigheter. Banken kunne hevde at de stolte på at de eksterne advokatforetakene hadde utført sine KYC-sjekker, samtidig som de innkasserte astronomiske forvaltningsprovisjoner fra den ulovlige kapitalstrømmen.

Nervis Villalobos og resirkuleringen av korrupt kapital

Sentralt i dette bildet står Nervis Villalobos, Venezuelas tidligere viseminister for energi. Rettsdokumenter og granskninger viser hvordan Villalobos sluste enorme beløp fra PDVSA-relaterte kontrakter og smøremidler direkte inn i hemmelige kontoer hos banken Credit Suisse.

At dette var en villet og organisert forretningsmodell fra det sveitsiske bankmiljøets side, bekreftes av hvordan bankfolk og klienter sirkulerte mellom institusjonene. Da stjernebankieren Matthias Krull i sin tid byttet arbeidsgiver, brakte han med seg hele sin portefølje av venezuelanske kleptokrater. I etterforskningen kom det frem eksempler på at en bankrådgiver gladelig gjenåpnet kontoen til en korrupsjonsmistenkt venezuelansk oljetopp, selv om vedkommendes konto tidligere var blitt besluttet stengt i Credit Suisse nettopp på grunn av korrupsjonsrisiko. Dette avslører at det sveitsiske bankmiljøet i flere tiår opererte som et sammenhengende kretsløp for utstrakt hvitvasking av verdens narkoomsetning.

OCDETF-stempelet: Beviset på ren narkohvitvasking

Rettsgranskningen i USA viser at hvitvaskingen av venezuelansk kapital strekker seg over mer enn to tiår – fra Chávez-periodens oljebonanza på 2000-tallet og helt frem til de føderale beslagene i dag. Men det avgjørende beviset på at Credit Suisse og deres like ikke bare håndterte «politisk korrupsjon», men ren narkotikaomsetning, ligger i hvordan amerikanske myndigheter klassifiserte etterforskningen.

Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) organisert Operation Money Flight under OCDETF (Organized Crime Drug Enforcement Task Forces). OCDETF er en spesiell føderal taskforce som har som sitt eneste mandat å ramme de øverste ledelsene i internasjonale narkotikakarteller og narkotikatrafficking-organisasjoner.

Ved at OCDETF ledet saken mot PDVSA-nettverket og de sveitsiske bankforbindelsene, slo amerikanske påtalemyndigheter fast en helt avgjørende kjensgjerning: Kapitalstrømmene fra PDVSA og inntektene fra de latinamerikanske narkotikakartellene var smeltet sammen til én felles infrastruktur. Gjennom handelsbasert hvitvasking (trade-based money laundering), fiktive lån og oppblåste importkontrakter fungerte Credit Suisse som den globale vaskemaskinen som konverterte blodpenger fra kokaintrafikk og stjålet statsolje til staselige eiendommer, verdipapirer og sveitsiske bankinnskudd.

Credit Suisse var aldri et passivt offer for dyktige svindlere – banken var selve navet og organisatoren som gjorde internasjonal kartellvirksomhet mulig i stor skala.

Det sveitsiske banksporet – Julius Baer, Hugo Gois og hvordan de unngikk AML/KYC-algoritmer

I tillegg til Credit Suisse spilte en annen stor bank i Sveits, Julius Baer, en nøkkelrolle i det operative leddet. Matthias Krull var Julius Baers «onboarding star» i Caracas og Panama, og brakte inn over 1 milliard dollar i innskudd fra den venezuelanske eliten.

Det sveitsiske finanstilsynet (FINMA) slo fast at Julius Baer i en årrekke led av «systemiske mangler» ved at rådgivere ble belønnet for å hente inn ny kapital, mens internkontroll og anti-hvitvaskingsrutiner (AML) ble ignorert.

Hvordan de omgikk AML/KYC-algoritmer

Et av de mest avslørende bevisene i etterforskningen er et hemmelig lydopptak fra et møte i Madrid i 2017, innhentet under Operation Money Flight:

«Vi investerer mye i forskning slik at vi kan gjennomføre operasjoner uten at maskinene oppdager det,» forklarte den portugisiske finansagenten Hugo Gois på opptaket.

Maskinene» Gois henviste til var bankenes automatiske KYC (Know Your Customer) og AML-overvåkingssystemer. For å unngå at systemene slo ut på mistenkelige transaksjoner, benyttet nettverket seg av jurisdiksjonell splittelse:

• Et lisensiert finansforetak på Kypros ble brukt som bro for å åpne kontoer hos meglerhus i Storbritannia.
• Britiske aktører stolte på at Kypros hadde utført KYC-sjekken, mens kypriotiske tilsyn så på transaksjonene som ordinær utgående investering.
• Penger ble deretter sluset videre via skallselskaper i Panama, stiftelser i Malta og kontoer i Hong Kong.

Hver enkelt node fremsto lovlig i isolasjon; kriminaliteten lå i selve arkitekturen som koblet dem sammen.

Arkitekturen for invisibilitet: Kapitalstrømmen fra olje og narkotika til sveitsiske banker

· Kapitalkilder: Underslåtte oljemidler fra PDVSA og OCDETF-klassifisert narkotikaomsetning.

· Primærfelle: Fiktive lån i bolivares med tilbakebetaling i USD til kunstig lav vekslingskurs (15x gevinst).

· Transitt-noder: Skallselskaper i Hong Kong, Panama, Malta og Kypros.

· Slutthvelvet: Anonyme advokat- og samlekontoer (Nummernkonten) i Credit Suisse og Julius Baer.

Kronologisk oversikt (2006–2026)

For å gi et komplett overblikk over hendelsesforløpet, viser tidslinjen nedenfor hvordan de geopolitiske, juridiske og finansielle brikkene faller på plass:

• 2006: Chávez kaster ut korrupte internasjonale oljeselskaper fra PDVSA.
• 2011–2015: Alex Saab og hans partnere sikrer seg offentlige bolig- og importkontrakter (CLAP) i Venezuela.
• Desember 2014 – Mai 2015: Valutasvindelen i PDVSA innledes; underslaget vokser fra 600 millioner til 1,2 milliarder dollar.
• 2016: Saabs advokater kontakter DEA i Bogotá for å innlede hemmelige samtaler.
• Mars 2018: Maduros advokater (David Boies) fremmer Miami-søksmålet mot 42 oljeledere basert på «laptop»-bevis fra PDVSA.
• 27. juni 2018: Alex Saab undertegner en hemmelig cooperating source agreement med DEA med Maduros samtykke.
• August 2018: Matthias Krull (Julius Baer) arresteres på flyplassen i Miami og blir stjernevitne i Operation Money Flight.
• Juni 2020: Saab arresteres i Kapp Verde under en mellomlanding på vei til Iran.
• Februar 2022: Rettsdokumenter frigis i Florida; det avsløres offentlig for første gang at Saab var DEA-informant.
• Desember 2023: President Biden benåder Saab i en fangeutveksling.
• Januar 2026: President Nicolas Maduro «arresteres» og settes i «protective custody” i USA
• Mai 2026: Delcy Rodriguez og myndighetene i Caracas utviser/deporterer Saab tilbake til USA, hvor han inngår en tilståelsesavtale for å samarbeide mot bakmennene.

Konklusjon og De Geopolitiske Følgene

Når man setter sammen puslespillet fra Operation Money Flight, rettsdokumentene i Miami og Ghosts analyser på Badlands Media, blir det tydelig at kampen om Venezuela overhodet ikke handlet om en enkel konfrontasjon mellom demokrati og diktatur.

Det som utspilte seg bak kulissene var et maktspill over verdens største oljereserver og det internasjonale hvitvaskingsnettverket som holdt råvare- og narkotikakartellene i live. Ved å bruke bevisene fra Maduros egen «laptop» fra 2018 og sikre nøkkelvitner som Alex Saab og Matthias Krull, overtok Trump-administrasjonen initiativet.

Det eneste som nå gjenstår før bildet er komplett, er at amerikanske påtalemyndigheter og politiske ledere åpent setter navnet på det alle rettsdokumentene peker mot: at krisen i Venezuela la grunnlaget for historiens største føderale RICO-sak mot globale finanshus som Credit Suisse og korrupte eliter.

Den norske avleggeren – Hvordan Cappelen-milliardene, Eirik Jensen-saken og Thule-komplekset kobles direkte til Credit Suisse og Operation Money Flight

Når man studerer føderale rettsdokumenter fra U.S. Department of Justice (DOJ) under Operation Money Flight, trer et rystende mønster frem. Klassifiseringen under OCDETF (Organized Crime Drug Enforcement Task Forces) slo fast at grensene mellom underslåtte statlige oljemidler og internasjonal narkotikaomsetning for lengst var visket ut. Sveitsiske storbanker som Credit Suisse og privatbanker som Julius Baer fungerte ikke som passive tilskuere, men som det operative hvelvet og den globale vaskemaskinen som konverterte kriminelle kontantstrømmer til lovlige kapitalinstrumenter.

Det redaktører og riksmedier i Norge gjennom tiår har omtalt som isolerte, nasjonale straffesaker – henholdsvis justismordet på Eirik Jensen, straffeforfølgelsen av undertegnede som styreleder i Thule Drillings og Flydrop-saken (Gunnar Evertsen) – er i realiteten tre grener av nøyaktig samme tre: Riksadvokatens, Økokrims og det norske maktapparatets desperate tildekking av et milliardstort, grenseoverskridende hvitvaskingsnettverk i Sveits.

(Faksimile Google)

Eksakt samme hvitvaskingsmekanisme: Kompensasjonsutbetalinger og anonyme kontoer

I over ti år har norske aviser og påtalemyndigheten stilt det samme, tilsynelatende ubesvarte spørsmålet: Hvor ble det av Gjermund Cappelens hundrevis av millioner kroner fra innførselen av over 16,7 tonn hasj? Av den anslåtte personlige profitten på over 850 millioner kroner, klarte norsk politi kun å beslaglegge peanøtter (under 5,5 millioner kroner), mens over 775 millioner kroner forble sporløst forsvunnet. Skyldtes dette elendig politiarbeid eller noe annet langt mer avslørende?

Svaret har hele tiden ligget nedlåst i Økokrims egne etterforskingsdokumenter – nærmere bestemt i avhørsrapportene fra Gjermund Cappelen (12.06.2012), hans finansielle manager Pål Gruben (26.06.2012) og den norsk-sveitsiske privatbankieren Hans Olav Eldring i firmaet Profilgest Management S.A. / Credit Suisse i Genève.

Disse avhørene avdekker at hele/deler av Cappelens narkotikakapital på over NOK 1,5 milliarder ble sluset inn i nøyaktig samme type anonyme, skatteunndratte kontoer (Nummernkonten og Treuhandkonten/Fiduciary Accounts) i den samme banken hvor hvitvaskingsmidlene fra Caracas endte opp; i de sveitsiske storbankene Credit Suisse, UBS og EFG Bank som de venezuelanske kleptokratene benyttet under Operation Money Flight. Den norsk-sveitsiske finans- og bankmannen Hans Eldring benyttet en metode han i avhør kalte «kompensasjonsutbetalinger»: Når Cappelen trengte å få vasket kontantmasser fra narkotikaomsetningen i Norge om til «hvite» bankinnskudd i Sveits, samlet Eldring inn kontantene i Norge. Deretter overførte han tilsvarende beløp fra anonyme samlekontoer i Sveits til Cappelens konti.

Det mest oppsiktsvekkende beviset kom den 28. mars 2014, da den sveitsiske forsvarsadvokaten Carla Reyes i Genève kontaktet advokatfirmaet Elden. I en formell advokatsamtale leste Reyes opp klientlisten og kontoregisteret til Profilgest og Eldring, bestående av 15–20 profilerte navn fra den norske finanseliten – herunder kjendiser og investorer som Jan Haudemann-Andersen, Tor Aksel Voldberg, Bjørn Rune Gjelsten, Rune Rinnan, Petter og Henning Solberg samt Idar Vollvik. Finanseliten benyttet Eldring til ordinær formuesforvaltning og skatteunndragelse, og var i de fleste tilfeller fullstendig intetanende om at deres hemmelige kontoer ble benyttet som den direkte fødepumpen og motposten for å vaske Cappelens narkomilliarder.

Skattedirektør Holte og skattekrimsjef Kristiansen ble varslet om disse norske hemmelige kontoene i 2016, 2017, 2019 og den nåværende skattedirektøren Funnemark nå igjen i 2026. Man skulle tro at skatteetaten var den første til å reagere på formuende nordmenns anonyme konti i Sveits, men så langt er stillheten øredøvende. Kan stillheten skyldes at det vil utløse en internasjonal hvitvaskings- og bankskandale. Når timeglasset for den amerikansk ledede RICO etterforskning om kort tid fører til akkurat det, vil Holte, Kristiansen, Funnemark, Økokrim, advokat John Christian Elden med flere få rikelig anledning til å svare på det spørsmålet, og «hvor de var når Oddvar Brå brakk staven».

Den uløselige interessekonflikten og forsvarsadvokatens informasjonsbarriere

Her avdekkes den største interessekonflikten og forsvarsforræderiet i nyere norsk rettshistorie. Advokat John Christian Elden og hans advokatfirma representerte samtidig:

1. Hans Eirik Olav (tiltalt for økonomisk utroskap i Thule Drilling),

2. Pål Gruben (Cappelens finansielle manager og medhjelper),

3. Eirik Jensen (påstått medskyldig i Cappelens narkotikainnførsel), og

4. flere av de mest fremtredende norske finanskjendisenes anonyme Sveits-kontoer.

Da den sveitsiske advokat Carla Reyes i mars 2014 tilbød oversendelse av ca. 100 sider med frifinnende dokumentbevis i undertegnedes sak til John Christian Elden og opplyste at sveitsisk påtalemyndighet satt på 20–25 ringpermer med originaldokumentasjon i Genève, bekreftet Eldens fullmektig Christian Flemmen Johansen mottaket som «spennende» og lovet oppfølging «asap».

I stedet for å legge frem disse bevisene for Oslo tingrett – noe som umiddelbart ville ha avdekket Eldrings og Credit Suisse’ rolle som Cappelens hvitvasker, samt knust tiltalen mot undertegnede og frikjent Eirik Jensen – valgte John Christian Elden å låse dokumentene ned i en skuff. Den eneste plausible forklaring på hvorfor advokat Elden så nådeløst og kynisk ofret de klientene han påtok seg ansvaret for å sikre frifinnelse, er at Sveits-bevisene ville ha utløst en internasjonal bankskandale for Credit Suisse, eksponert Eldens mest formuende finansklienter for skatte- og hvitvaskingsetterforskning, og ødelagt påtalemyndighetens kronvitne (Cappelen).

Undertrykkelsen av Monaco-rapporten og fjerningen av nøkkelvitnet

Nøyaktig samme metode for bevisundertrykkelse ble benyttet med hensyn til det objektive pengesporet i min sak, sporet som fører tilbake til Cappelens og sveitsiske bankers hvitvaskingsnettverk. For å bringe klarhet i de påståtte overførte millionene i Thule-saken, utstedte førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim en internasjonal rettsanmodning til Fyrstedømmet Monaco. Svaret kom i den offisielle politirapporten (sak 12/13-00597) utferdiget av politiførstebetjent Frédéric Fusari i Monaco den 12. februar 2013 og oversatt til norsk for Økokrim 24. mai 2013.

Rapporten fra politiet i Monaco var en fullstendig, objektiv frifinnelse av artikkelforfatteren. Likevel valgte Økokrims statsadvokater Elisabeth Harbo-Lervik, Maria Bache Dahl og Petter Nordeng å skjule Monaco-rapporten for domstolen. I stedet for muntlig vitneførsel av de som kunne forklart seg om Monaco rapporten, introduserte Økokrim sitt eget «hjemmesnekrede hjelpedokument» som tilslørte faktum, hvilket sørget for at artikkelforfatteren ble dømt til 4 års fengsel. Forsvarsadvokat Elden, som burde ha stoppet det hele, deltok i stedet aktivt i å få sin egen klient dømt; senere også Eirik Jensen dømt. Olav og Jensen måtte ofres for å unngå at sannheten om hvitvaskingsnettverket i Sveits nådde offentligheten.

(Faksimile Google)

Geopolitisk konvergens: Sanksjonsomgåelse i USD og føderal USA-jurisdiksjon

Det geopolitiske motivet for å nøytralisere artikkelforfatteren som styreleder i Thule Drilling var kravet om å fjerne en uregjerlig hindring slik at boreriggen Thule Power kunne selges til det sanksjonerte iranske statsoljeselskapet (NIOC) i september 2013. Transaksjonen skjedde til en politisk risikopremie på USD 20,5 millioner over reelle bud, merket med «100% destination is Iran». Fordi oppgjøret ble gjennomført i amerikanske dollar (USD) via korrespondansebanker i USA, og fordi Hans Eirik Olav er amerikansk statsborger (U.S. Person / Whistleblower), utløser dette direkte, objektiv jurisdiksjon under U.S. IEEPA, OFAC og føderal RICO-lovgivning, likt RICO etterforskningen som pågår i USA mot hvitvaskingsnettverket i Venezuela.

Saken til artikkelforfatteren ble oversendt til U.S. Department of Justice (DOJ) National Security Division, OFAC 21. mai 2026, og er skrivende stund i hendene på juridiske medhjelpere i forbindelse med videre informasjon til den amerikanske Kongressens kontrollkomiteer under saksnummer 2026/15158. Gjennom utstedelsen av formelle Certificate of Default og Notice of Estoppel by Silence overfor forsvarsadvokatene Elden og deVibe (Cappelens forsvarer), påtalemyndigheten og Stortingets Kontrollkomité i september 2026, utgjør den norske statens og motpartenes totale taushet en bindende rettslig innrømmelse (Admission by Conduct under U.S. Federal Rules of Evidence Rule 801(d)(2)(B)).

Muren av norsk taushet har revnet

Svaret på gåtene i Jensen-saken, Cappelens forsvunne milliardformue og oppgjøret med det sveitsiske privatbankvesenet samles nå i et sluttinnlegg som føres for amerikanske føderale domstoler – en prosess som, helt uten artikkelforfatterens påvirkning, vil stille hele det norske «kostespinneriet» av korrupte private og offentlige personer og etater til ansvar i samsvar med amerikansk RICO-lovgivning og straffelovens § 79 c.

Helt siden 21. mai 2026 – da denne saken kom på bordet til Kontroll- og konstitusjonskomiteens leder Per-Willy Amundsen og dens medlemmer, justiskomiteen, justisministeren, statsministeren og Norges Høyesterett, samt advokat John Christian Elden, deVibe og de øvrige ansvarlige for disse rettsskandalene – har reaksjonen fra samtlige vært en uavbrutt, orkestrert taushet som i seg selv utgjør en aktiv tildekking av et narko- og hvitvaskingsnettverk under føderal etterforskning.

(Frederic Bastiat – Faksimile Google)

Parlamentarisk medvirkningsansvar under føderal RICO-lovgivning

Med koblingen til Operation Money Flight og U.S. DOJs føderale etterforskning, har Stortingets og Kontrollkomiteens taushet (v/ Per-Willy Amundsen) trådt inn i et helt nytt rettslig territorium. Tausheten er ikke lenger bare en lokal politisk strategi for å «ri av stormen», men utgjør under U.S. Federal Law (18 U.S.C. § 1962) en aktiv tildekking (obstruction of justice) av et internasjonalt hvitvaskings- og sanksjonskompleks. Norske parlamentarikere som har mottatt skriftlige varsler om Monaco-rapporten og Sveits-kontoene, kan ikke lenger beskytte Økokrim, forsvarsadvokater, finanseliten og andre involverte parter, uten selv å pådra seg et direkte, personlig straff- og erstatningsansvar overfor amerikanske føderale myndigheter.

KILDER OG LITTERATUR (IKKE UTTØMMENDE)

I. Føderale rettsdokumenter og myndighetskilder (USA & Internasjonalt)

1. U.S. Department of Justice (DOJ, Press Release 18-1409): Offisielle rettsdokumenter og pressemelding i saken United States v. Matthias Krull (Case No. 1:18-cr-20685, S.D. Fla.) vedrørende PDVSA, OCDETF og Operation Money Flight.

2. International Emergency Economic Powers Act (IEEPA, 50 U.S.C. § 1701 et seq.) & OFAC Executive Order 13599: Føderal amerikansk sanksjonslovgivning vedrørende ulovlige USD-transaksjoner med sanksjonerte statlige enheter (NIOC/Iran og PDVSA/Venezuela). Allerede brutt og bekreftet av norske private og offentlig aktører.

3. Foreign Sovereign Immunities Act (FSIA, 28 U.S.C. § 1605(a)(5)) – Denial of Justice Exception: Føderal hjemmel for unntak fra statsimmunitet dersom en fremmed stats organer begår prosessbedrag, bevisundertrykkelse eller nekter en U.S. Person reell domstols adgang. Gjelder for Elden m.fl. og norske myndighetsorganer

4. U.S. Federal Rules of Evidence (FRE) – Rule 801(d)(2)(B): Adoptive Admissions / Admission by Conduct: Føderal bevistvilregel som fastslår at en parts bevisste, uoppklarte taushet i møte med spesifikke, alvorlige anklager utgjør en bindende rettslig innrømmelse av faktum. Allerede brutt og bekreftet av Elden m.fl. og norske myndigheter.

II. Offisielle etterforskingsrapporter og internasjonale bevisdokumenter

5. Direction de la Sûreté Publique de Monaco (Kriminalpolitiet i Monaco): Rapport d’enquête / Politirapport i sak nr. 12/13-00597 av 12. februar 2013 (rekvirert av Økokrim v/ førstestatsadvokat Petter Nordeng).
6. Cour de Justice de Genève / Advokat Carla Reyes (Genève): Formell meddelelse og saksfortegnelse av 28. mars 2014 vedrørende Profilgest Management S.A. og Hans Olav Eldring/Credit Suisse/UBS (20–25 ringpermer med bevis om kompensasjonsutbetalinger mot anonyme sveitsiske kontoer).
7. U.S. Whistleblower Disclosure & Notice of Default (Stortinget Journalpost nr. 2026/31359 / Sak nr. 2026/15158): Føderal oversendelse av 7. september 2026 til U.S. Department of Justice (National Security Division), OFAC og U.S. Congress.

III. Journalistiske avdekkinger, tekniske etterforskninger og geopolitiske analyser

8. Associated Press (AP News / Joshua Goodman): Dyptpløyende føderal dekning av Matthias Krull, Julius Baer, FINMAs granskninger og «Bolichicos».
9. Evidencity Investigation (Venezuela’s Laundered Billions): Teknisk gjennomgang av Hugo Gois’ lydopptak, Kypros/UK-strukturene og handelsbasert hvitvasking.
10. Badlands Brief / GhostofBasedPatrickHenry (Badlands Media): Artikkelserien bestående av Devolucion, Sedition, Somalis, and Patagonia Pyros, Maduro Checks in From Prison, samt The Swiss Have a (Nazi) Banking Problem (om Credit Suisse, Nervis Villalobos og det sveitsiske bankvesenet).
11. Relevante artikler / Badlands Media: Sammenstilling av geopolitiske analyser, kildedokumentasjon og nettverkskart.

---

Fotnote om Credit Suisse

UBS Group AG eier nå Credit Suisse fullt ut (100 %), da Credit Suisse ikke lenger eksisterer som et selvstendig selskap.

Credit Suisse Group AG ble overtatt av UBS i en nødsituasjon i mars 2023 (avtalen ble fullført i juni 2023), med støtte fra sveitsiske myndigheter. Den juridiske fusjonen mellom UBS AG og Credit Suisse AG ble fullført 31. mai 2024, og Credit Suisse AG opphørte da å eksistere som egen juridisk enhet. Tidligere Credit Suisse-virksomhet er integrert i UBS, og integrasjonen forventes å være i stor grad ferdig innen slutten av 2026.

De største eierne i dag er Vanguard og Norges Bank. BlackRock har også vært en stor eier, men det er uklart hvor mye de eier i dag.

Red.