oss 150 kroner!
Mange som hevder at de støtter palestinerne nøyer seg med «nå må tostatsløsningen bli noe av», og «Israel må trekke seg ut fra Gaza og Vestbredden».
Trond Andresen, kybernetiker NTNU
De har ikke noen tro på å drive kampanje for et felles land for alle i Palestina/Israel. At hver person må få samme stemme og rettigheter – politisk og juridisk. Slikt er ifølge dem «urealistisk». Men er «tostats-løsningen» eller «Gaza og Vestbredden» realistisk?
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herVidere: De ser bort fra det kybernetiske begrep «den sjøloppfyllende profeti». Som virker begge veier:
- 1. Hvis noe virker umulig, kan man likevel snakke sterkt og mye om det. Da vil flere få den oppfatning at det likevel er mulig og spre dette til andre. Og tilslutninga øker.
- 2. Hvis man derimot unnlater å snakke om noe som objektivt sett er rimelig og derfor bør bli noe av, eller snakker det ned og avviser det kort som «urealistisk», øker man sannsynligheten for at det ikke blir noe av.
Dette er – begge veier – et tilfelle av «positiv (sjølforsterkende) tilbakekobling», det vil si en prosess hvor en tendens forsterker seg i en retning fordi flere slutter seg til tendensens standpunkt. Det gjelder både om tendensen er bra eller dårlig.
Det beste slagordet i det franske 68-opprøret var derfor:
«VÆR REALIST – KREV DET UMULIGE»
(« SOYONS RÉALISTES, DEMANDEZ L’IMPOSSIBLE»)
… De hadde skjønt dette med sjølforsterkende (positiv) tilbakekobling!
