oss 150 kroner!
Hvis Kunnskapsdepartementet står på sitt og tvinger universitetene over på omstridt nytt IT-system, kan både forhenværende og nåværende statsråd stilles for riksrett, mener jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg.
Dette skriver hun i artikkelen «Ny statsråd bør snu om IT-løsning» (Khrono, 14. september 2026).
Hun retter skarp kritikk mot Kunnskapsdepartementets pålegg til flere universiteter, særlig UiO og NTNU, om å gå over til den felles IT-løsningen «Felles IAM» for identitets- og tilgangsstyring. Pålegget kom fra den avtroppende forsknings- og høyere utdanningsministeren Sigrun Aasland før sommeren 2026, og ble begrunnet med sikkerhet og økonomi.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her(Felles IAM (Identity and Access Management) er en felles løsning for identitets- og tilgangsstyring som brukes i offentlig sektor i Norge. Formålet er å gi ansatte i kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter en sikker, enkel og felles måte å logge seg på digitale verktøy og fagsystemer.
Løsningen utvikles og forvaltes av Digdir (Digitaliseringsdirektoratet) og er en utvidelse av ID-porten, tilpasset internt ansatte i stedet for innbyggere.)
Kostnader og konsekvenser for kjernevirksomheten
Høgberg peker først på at Felles IAM er dyrere enn de egenutviklede løsningene universitetene bruker i dag. Hun argumenterer med enkel budsjettmatematikk: De økte kostnadene vil nødvendigvis gå ut over forskning og undervisning – universitetenes to hovedoppgaver. Hun synes det er bemerkelsesverdig at departementet og statsråden tilsynelatende ikke er opptatt av kutt i kjernevirksomheten, samtidig som de er svært engasjerte i valg av IT-løsning og bruker skattebetalernes penger på en måte hun mener er uansvarlig.
Det største problemet: Datasikkerhet, personvern og amerikansk skytjeneste
Det mest alvorlige problemet er ifølge forfatteren at dataene skal lagres i en skytjeneste hos amerikanske Amazon Web Services (AWS). Amazon vil få tilgang til en rekke personopplysninger om ansatte og studenter i dekryptert form. Statsråd Aasland hadde tidligere lovet Stortinget at den amerikanske skytjenesten bare skulle få tilgang til personnummer og e-postadresser. Dokumentasjon som Morgenbladet har fått innsyn i, viser imidlertid at dette er feil. Skytjenesten vil også få tilgang til systemer som Canvas og Inspera, samt fullt navn, mobiltelefonnummer, kjønn, IP-adresse, personlig pinkode til adgangskontroll, profilbilde, ansettelsesforhold og gruppetilknytning.
Høgberg advarer om at Amazon (eller den de eventuelt videreselger lagringen til) enkelt kan bruke kunstig intelligens til å overvåke, koble og analysere nesten alle bevegelser, forskningsdata, pasientjournaler og data fra forskningsdeltakere. Hun nevner som ekstremt eksempel at systemet vil kunne følge både fysiske og digitale bevegelser til kronprinsesse Ingrid Alexandra når hun bruker adgangskort eller logger på plattformer.
Hun karakteriserer begrunnelsen om «sikkerhet» som orwellsk nytale. Amazon er underlagt amerikansk lovgivning, og ingen norsk statsråd har reell kontroll over når og hvordan dataene i skyen kan bli brukt, solgt eller delt i fremtiden – uavhengig av løfter departementet måtte ha fått.
Høgberg siterer også sjefingeniør Francis Medeiros-Logeay ved UiO, som tidligere har påpekt det absurde i at norske myndigheter først ber institusjoner utvikle systemer uavhengig av utenlandske operatører, for deretter å pålegge dem å underkaste seg nettopp slike operatører. Hun kaller dette useriøst og katastrofal beredskapstenkning.
Konflikt med GDPR og EMK
Den omfattende datadelingen er trolig i strid med EUs personvernforordning (GDPR) og kanskje også artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Begge er del av norsk rett og har forrang. GDPR forbyr blant annet listeføring og sammenstilling av persondata uten informert samtykke dersom det ikke er nødvendig. Siden UiO og NTNU har fungerende alternative løsninger, kan den nye ordningen vanskelig ses som nødvendig.
Før løsningen kan rulles ut lovlig og data deles utenfor EØS, må det innhentes samtykke fra ansatte og studenter – noe som er svært usannsynlig. I praksis blir universitetene avskåret fra å følge statsrådens pålegg, fordi ingen kan pålegges å bryte GDPR. Brudd kan føre til enorme bøter fra EU (Meta har rekorden med 1,2 milliarder euro for overføring av data til USA). Høgberg spør retorisk hvem som skal betale en eventuell bot – skattebetalerne?
Hun noterer positivt at UiO og NTNU har varslet at de vil bruke uavhengige advokater til å utrede lovligheten av pålegget.
Ironi og politisk ansvar
Høgberg ironiserer over at universitetene pålegges å betale for å dele personopplysninger, i stedet for at man i det minste kunne solgt dem og fått inntekter til forskning og undervisning. Hun sammenligner det med å betale Donald Trump for å overta forvaltningen av oljefondet, og spår at Amazon vil «le hele veien til banken» over norsk naivitet.
Mulig riksrett for feilinformasjon til Stortinget
Personlig har statsråd Aasland viklet seg inn i et alvorlig problem. Grunnloven § 82 forbyr statsråder å fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget. Med den nye dokumentasjonen om hva slags data som faktisk overføres, fremstår det som nokså åpenbart at informasjonen hun ga tidligere i år var både uriktig og villedende. Brudd på opplysningsplikten kan føre til tiltale for Riksretten, som kan settes flere år senere, med en øvre strafferamme på 5 års fengsel. Høgberg understreker at manglende ansvarliggjøring av politikere ikke gjør beslutningene mer lovlige.
Råd til den nye statsråden
Innlegget avsluttes med en direkte oppfordring til den nye statsråden, Eileen Fugelsnes. Hvis de øvrige reglene er for vanskelige, bør hun se til fjellvettreglene: «Hvis vær og føreforhold tilsier det, er det ingen skam å snu. Snarere tvert om». Det er der den nye statsråden må begynne for å oppnå troverdighet i sektoren hun skal lede.Oppsummert er dette et sterkt, juridisk fundert debattinnlegg som advarer mot økonomiske, personvernmessige, beredskapsmessige og konstitusjonelle konsekvenser av pålegget om Felles IAM, og som oppfordrer den nye statsråden til å snu.
