Kriminelle i barnevernet – hvor omfattende og hvor djupt?

Klassekampen skriver 25. august at A-krimsenteret i Tønsberg har avdekket personer med tilknytning til kriminelle miljøer i 16 private barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. Ifølge avisen beskriver rapporten hvordan personer involvert i kriminalitet gjennom eierskap og ledelse kan ansette personer fra egne nettverk i virksomheter som utfører barnevernstjenester på vegne av det offentlige.

VG har skrevet om forholdene ved BevisstUng, der flere personer som har arbeidet med sårbare barn og unge, tidligere vært dømt eller involvert i alvorlig kriminalitet. Det er blant annet avdekket ansatte med aktive anmerkninger på politiattesten, ansatte uten gyldig politiattest og mangler ved institusjonens kontroll av politiattester. Barnevernsmyndighetene har uttrykt bekymring for at barn ved institusjonen kunne bli eksponert for kriminelle personer og miljøer og i verste fall bli påvirket eller rekruttert til kriminalitet.

Rapporten ligger her: Kriminelle aktører med sentrale roller i barnevernsbransjen.

Det virkelig oppsiktsvekkende er hvor i organisasjonen personene befinner seg. Rapporten handler ikke bare om tilfeldige ansatte med gamle dommer. Den beskriver kriminelle aktører i eierskap og ledelse, som igjen kan rekruttere personer fra egne nettverk. A-krimsenteret beskriver en modell der virksomheten på utsiden kan være lovlig og ryddig, mens nettverket gradvis bygger legitimitet, inntekter og kontroll innenfor de lovlige strukturene.

Økokrim peker på flere mulige kriminalitetsformer: uriktige opplysninger, fiktiv aktivitet, uriktig fakturering, skjult kontroll og misbruk av roller, samt falske dokumenter, ID-misbruk og manipulering av registre og digitale søknadsprosesser. Og Økokrim peker uttrykkelig på faren for at offentlige velferdspenger kanaliseres videre til annen kriminalitet.

Det finnes dessuten en enda mørkere side. Myndighetene sier at dersom kriminelle nettverk kontrollerer virksomheter som arbeider direkte med sårbare ungdommer, oppstår risiko for påvirkning og rekruttering til kriminalitet. Dette er altså ikke bare økonomisk kriminalitet mot staten. Potensielt får nettverkene tilgang til mennesker som allerede befinner seg i en svært utsatt situasjon.

Er noen anmeldt og siktet?

Det er ikke for sterkt å si at dette er meget alvorlige forhold. Vi kan ikke finne informasjon om at myndighetene har gått til anmeldelse, sikret bevis, foretatt beslag eller annet som ville være naturlig i slike saker. Økokrim-sjef Pål Lønseth sier bare at de nå skal vurdere «om det er noe som bør straffeforfølges».

Når kriminelle nettverk først har fått fotfeste i eierskap og ledelse i offentlig finansierte barnevernstjenester, er ikke spørsmålet lenger bare om staten blir svindlet. Da må myndighetene undersøke om de lovlige virksomhetene fungerer som økonomiske og organisatoriske plattformer for annen organisert kriminalitet – også kriminalitet som går over landegrensene.

Hvem er de 16 selskapene, hvem eier dem, hvilke andre selskaper har disse personene eid eller ledet tidligere – og finnes det forbindelser bakover til bygg, transport, renhold, bemanning eller annen kjent a-kriminalitet?

Får de lov til å fortsette som om ingenting var hendt?

Mafia Capitale

For en del år siden ble det avdekket et system i Italia som ble kalt Mafia Capitale, de spesialisert seg på å lage et nettverk av veldedige stiftelser, betalt av det offentlige som dekke for all slags kriminalitet.

Mafia Capitale i Roma – fascister, menneskesmugling og kjøpte politikere

Det virker som om metodene er beslektet.

Mafia Capitale bygde først og fremst på kooperativer og sosiale kooperativer, ikke bare veldedige stiftelser. Salvatore Buzzis Cooperativa 29 Giugno og nettverket rundt den var den «presentable» delen av systemet. Den leverte sosialt arbeid, flyktningmottak, renovasjon, vedlikehold av grøntarealer osv. og mottok store offentlige kontrakter. RAI beskriver Buzzi nettopp som organisasjonens respektable ansikt utad.

Det interessante er arkitekturen i systemet: kriminelt nettverk → legitim sosial virksomhet → offentlige kontrakter → tilgang til sårbare grupper → politiske/byråkratiske forbindelser → offentlig finansiering → penger inn i nettverket.

I Roma var dette enormt. Buzzis kooperativsystem fikk ifølge La Repubblica 221 offentlige kontrakter til 98 millioner euro bare i perioden 2003–2013. Pengene kom fra forskjellige politiske administrasjoner.

Og som Buzzi sa i et avlyttet opptak da han sammenliknet forretningene med asylmottak med narotrafikk: «Il traffico di droga rende meno» – narkohandel lønner seg mindre.

Ut fra det vi vet foreløpig ville det være for drastiskm å si at vi har fått et «Mafia Capitale» i barnevernet, men det er full dekning for å si at metodene er beslektet, en respektabel fasade, offentlige penger, profitt på mennesker – og kriminell virksomhet.

Kriminelle fra byggebransjen til barnevernet

Klassekampen har intervjuet Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo som «har sett flere aktører som driver med arbeidslivskriminalitet i byggebransjen etablere seg innen barnevern». Han mener dessuten at de 16 virksomhetene A-krimsenteret har identifisert bare er toppen av isfjellet.

Fair Play Bygg arbeider konkret med nettverkskartlegging av profesjonelle kriminelle i bygg. Deres tidligere undersøkelser beskriver nettverk som opererer på tvers av bygg, drosje, bilutleie og andre bransjer, og som har forbindelser til grensekryssende kriminalitet, vold og gjengkriminalitet. De beskriver også spesialisering: enkelte nettverk utvikler bestemte kriminalitetstjenester og selger dem videre til andre nettverk.

Fair Play har tidligere beskrevet kriminaliteten i bygg som langt mer enn svart arbeid: ID-tyveri, dokumentfalsk, bedrageri, hvitvasking, trusler og lønnstyveri. Mamen har også beskrevet bruk av profesjonelle hjelpere og torpedoer.

Fair Play Bygg sier at selskaper i nettverkene de kartlegger er knyttet til personer «direkte involvert i grensekryssende kriminalitet, volds- og gjengkriminalitet».

Hvis aktører fra allerede kartlagte kriminelle nettverk i byggebransjen nå etablerer seg i barnevernet – hvilke nettverk følger med på flyttelasset?

Hvem kontrollerer?

Barnevernet har vist seg å være mye mindre transparent enn byggebransjen. Det kan med rette argumenteres for hemmelighold, siden det dreier seg om mennesker i en utsatt posisjon. Men nettopp derfor er det enda lettere for kriminelle å holde handlingene sine skjult. De kan påberope seg taushetsplikt og hensynet til «sårbare grupper».

Nå har myndighetene sjøl påvist alvorlig kriminalitet i barnevernet. Da må de bare fortsette. Det er ikke mulig å stoppe nå.

Det offentlige bruker samlet rundt 20 til 25 milliarder kroner på barnevernet i Norge på årsbasis. Det er veldig lukrativt for kriminelle hvis de har fått fotfeste, slik Økokrim tydeligvis mener at de har fått.

Mediene har en opplagt plikt til å følge opp dette, men vi har opplevd hvor kostbart det er. Vi har bare tatt opp et par-tre saker, nettopp fordi det er så krevende. Men i ett tilfelle, Shada-saka, fikk vi den samlede «redaktørstyrte» pressa mot oss i et spinnvillt angrep. Det fantes ikke vilje blant de styrte redaktørene til å se på institusjonene med et kritisk blikk. Det var budbringeren som skulle skytes.