oss 150 kroner!
Det er lov å bli sint når du leser Aftenposten. Jeg vil heller dissekere den.
Først vil jeg fortelle en historie
For noen år siden fortalte jeg en venninne om en hudlidelse tre hudleger ikke hadde klart å hjelpe meg med. Smertene var så sterke at jeg brukte rundt 4.500 kroner i måneden på Xylocain bare for å få sove.
Da jeg la om til et carnivore-kosthold (kjøtt-diett), forsvant plagene i løpet av få uker.
Jeg ventet egentlig bare på et spørsmål: «Hva tror du forklarer det?» eller «Så fantastisk at du ble frisk».
I stedet fnøs hun og sa: «Maskulinitet og sånt».
Det var ikke uenigheten om kosthold som gjorde inntrykk på meg, men hvor raskt en konkret historie om smerte og bedring ble oversatt til en kulturell assosiasjon: kjøtt → maskulinitet → noe negativt.
Den reaksjonen fikk meg til å stille et større spørsmål:
Hvordan lærer vi slike refleksreaksjoner?
Det er dette spørsmålet som får meg til å lese Joacim Lunds kronikker med lupe.
Det må jo være noe i samfunnet som former disse individene…
Analysen
Analysen av torsdagens kronikk i Aftenposten begynner før første ord. Det første leseren møter er ikke vitenskap, men en tegning.
En overvektig Donald Trump står naken med MAGA-caps, hengende bryster, slapp holdning og et komisk fokus på underlivet.
Før Joacim Lund har skrevet ett eneste ord om testosteron, har leseren allerede fått vite hvordan fenomenet skal oppfattes.
Ikke som endokrinologi (læren om hormoner), som et medisinsk spørsmål, men som noe komisk, vulgært og ekkelt.
Det er tilsynelatende slik de jobber sammen de som skriver og de som tilpasser bildene.
De jobber sammen om å skape «avsky», liksom.
Muligens gjør de det av god vilje: at de underbevisst har en følelse av at deres manipulasjon av virkeligheten er i det godes tjeneste.
Hvem vil vel ikke skape avsky mot Trump? Det må jo være godhet, siden han uansett er ufyselig. Men er det verdt å bli løgnaktig for å bekjempe en løgnhals?
Seksuell utilstrekkelighet
«Dårlig sexlyst? Har du lav T, kanskje?», Skriver Joacim Lund.
Overskriften er interessant fordi den gjør noe mer enn å introdusere temaet.
Den kobler testosteron direkte til seksuell utilstrekkelighet.
Det ville vært interessant å spørre om Aftenposten ville valgt samme inngang dersom temaet var østrogen.
Ville overskriften vært:
«Lite sexlyst? Har du lavt østrogen, kanskje?»
Og ville illustrasjonen vært en naken kvinne tegnet slik Trump er tegnet?
Jeg tviler, fordi kvinner er ikke en kategori (identitet) som en av Norges største aviser åpenbart «har lov til» å raljere med).
Deretter kommer kanskje det mest interessante.
Den første manipulasjonen
Allerede i første avsnitt skriver Lund:
«Krigsdepartementet med høy T!»
Men det amerikanske forsvarsdepartementet innførte ikke screening for å gi soldater ekstra høyt testosteron.
Tiltaket handlet om å undersøke om soldater over 30 år hadde for lavt testosteronnivå (som mange lider av i USA).
Dette er ikke det samme. Likevel skjer det noe subtilt. Lund flytter leseren fra: screening for hormonmangel til jakten på høyt testosteron. Dette blir den røde tråden gjennom resten av kronikken.
Lund konstruerer en stråmann
Han skriver:
«I sosiale medier snakker influensere seg varme om alle fordelene ekstra testosteron kan gi».
Legg merke til ordet «ekstra». Ingen reagerer på ordet. Likevel er det kanskje kronikkens viktigste.
For plutselig handler teksten ikke lenger om menn som eventuelt har klinisk testosteronmangel, men om mennesker som ønsker mer enn normalt.
Dette gjør resten av argumentasjonen langt enklere. Hvis motparten fremstilles som mennesker som ønsker unaturlig høye testosteronnivåer, blir det selvfølgelig lett å argumentere mot dem.
Men var det egentlig dette forsvarsdepartementet innførte screening for?
Når urd gjør mer enn arumenter
Lund bruker en rekke ord som egentlig ikke tilfører ny informasjon.
Guttastemning.
Mucho macho.
Besatt.
Testo-influensere.
Disse ordene dokumenterer ingenting. De skaper stemning. De forteller leseren hvordan personene skal oppfattes før argumentene vurderes.
Retorikere kaller dette framing. Jeg ville kalt det følelsesregi.
Han forteller deg hva du skal mene
Han forteller deg hva du skal føle. Trump skal virke komisk. Kennedy skal virke useriøs. Hegseth skal virke som en guttunge.
Joe Rogan skal virke som en testosteronpredikant (og testosteron vet vi jo er galskap). Elon Musk skal virke latterlig.
Når disse følelsene først er etablert, blir den medisinske delen nesten overflødig. Leseren har allerede bestemt seg.
Jeg har liten interesse av å forsvare Trump, MAGA eller testosteron.
Men hvis den ene siden stadig appellerer til forakt fremfor argumenter, er det kanskje på tide å analysere virkemidlene i stedet for argumentene som praktisk talt ikke finnes.
Min konklusjon er at Joacim Lund bruker falske virkemidler når han setter maskulinitet, testosteron og menn i et dårlig lys – og således former min venninne til å bli en uvenn – siden jeg som mann ble frisk med metoder som assosieres med menn.
En annen konklusjon er at folkemeiningen ikke er tilfeldig, men kommer fra et sted, for eksempel fra Joacim Lund…
