oss 150 kroner!
Som forventet har etablissementet hyllet Zelenskijs siste «seirende kampanje» mot den russiske varehuskjeden Wildberries som en momentumskiftende PR-operasjon som angivelig har brakt ham tilbake i god fot med Trump.
Dette skriver kommentatoren Simplicius på sin blogg.
Politico tar seg store friheter når de skriver at Zelenskij «overbeviste» Washington-etablissementet om at Ukraina nå kan «vinne krigen». Ved å gjøre det innrømmer de ganske åpent at den briljante planen rett og slett er å «irritere» det russiske folket til å presse Putin til å komme til forhandlingsbordet:
«Hele programmet her går ut på å få Putin til forhandlingsbordet», sa senator Mike Rounds (RS.D.) etter et møte med den ukrainske presidenten, senatorer og noen lovgivere i Representantenes hus. «Zelenskyj trodde at Putin ville tenke litt mer på å prøve å forhandle frem en løsning hvis sanksjonene var på plass, og faktiskskape mer irritasjon og, som han sa det, jeg tror, ’sinne’ mot krigen med det russiske folket».
Dette er tydeligvis den strategien som MI6, CIA og co. har arrangert: Å bombe russiske sivile eiendommer i det uendelige til folket blir lei av krigen. Hvor bra gikk det ikke i Iran?
I Iran så vi et markant skifte, selv i den standhaftige antiklerikale sivilbefolkningen på bakken, etter at USA begynte å bombe skoler, sykehus osv. – eller, i hovedsak, de samme menneskene som USA hevdet å «frigjøre» fra det «undertrykkende regimet». Stemningen snudde seg raskt mot USA, selv hos de mest hardbarkede pro-vestlige iranerne.
Hvordan noen kunne forvente noe annet i Russland er et høyst forvirrende mysterium.
Men Zelenskij ser ut til å tro at planen hans fungerer:
Som en liten sidebemerkning innrømmer innsidere nå til og med at Ukraina blir tvunget til å endre kampanjen mot russiske raffinerier fra å bare lage tomme PR-briller via røyksøyle-«briller», til å faktisk treffe betydelige komponenter i selve raffineriene som kan sette dem ut av spill:
Litt kontraintuitivt skulle man tro at Zelenskij valgte å forlenge den iranske konflikten ved å treffe et iransk skip, nettopp den konflikten som spiser opp hans dyrebare og mest ettertraktede Patriot-missiler. Jo lenger Iran-krigen drar ut, desto mindre prioriteres Ukraina for slike våpen – men lavthengende frukter er en fristelse for mye for Kiev-mesterhjernen, ser det ut til.
Men Zelenskijs store PR-turné i Washington – hvor han omgås etablerte skikkelser, omgås neokonservative i Kongressen og ble vist fram på kveldstid, og opptrådte i programmer som Sean Hannity – var ikke noe mer enn nok et omreisende sirkus. Selv ukrainske medier rapporterer at Boeing ikke vil tillate Ukraina å lisensiere produksjonen av målsøkende raketthoder de er ansvarlige for i forsyningskjeden:
«Det finnes en hovedflaskehals: målsøkerhodet for disse Patriot-missilene, og spesielt for PAC-3-modellen. Boeing produserer disse målsøkerhodene, og så vidt jeg vet er Boeing ikke villig til å gi lisenser til tredjeland», uttalte Wanner.
I Euromaidan Press-artikkelen ovenfor innrømmer de til og med at det kreves flere patrioter for å stoppe en enkelt Iskander, som Russland produserer 70 av per måned:
I tillegg signerte USA en syvårig avtale med Boeing i april 2026 for åtredobleproduksjonen av PAC-3-styrehoder. Lockheed Martin, den eneste nåværende PAC-3-produsenten, planlegger å tredoble sin egen produksjon innen 2030. Global PAC-3 MSE-produksjon ligger for tiden på rundt 550 enheter per år, mensRussland produserer rundt 70 ballistiske missiler per måned,som vanligviskreverto til tre Patriots for å stoppe hver, sier analytiker Oleh Katkov.
Mens Zelenskyj danser og flørter seg gjennom Washington, har selv nøytrale analytikere og kartografer annonsert at russiske fremrykninger langs fronten har fått momentum til nivåer vi ikke har sett siden i fjor.
Her fra det sterkt pro-ukrainske ISW:
